Alvorlig manipulering

"Løgn og forbannet dikt"
Henrik Ibsen i "Peer Gynt"

Men hva er dikt?
Er det språkets gikt?
Dikterens plikt?
Er det ordets finsikt
der ord som port og melk
og høysang og plattform
får sveve fritt
og knytte seg til de luftigste tanker
eller nedrigste dritt?
På let etter mening.
Er det noe slikt?

Alle vet at et troll ikke tåler å se sol, for da sprekker det og blir til sten. Når sannheten kommer for en dag og løgnen avsløres og kommer frem i lyset, mister det sin kraft. Psykopatene tåler ikke et kritisk lys.

Grethe Nordhelle, psykolog og advokat har skrevet flere bøker og idag stilte hun til nett-debatt som handlet om manipulering. Hun har skrevet bøker om mekling og jeg sakser her fra noen av hennes uttalelser:

- Vi manipuleres oftere enn vi aner. Jo mer følelsesmessig knyttet vi blir til en person, jo lettere bytte er vi.
- Manipulering er det når noen bevisst skjuler sin reelle hensikt for å oppnå egne fordeler. Det de vil oppnå, kan være alt fra oppmerksomhet, omsorg, materielle goder og forfremmelse. Ofte seiler de under falskt flagg. De imponerer, sjarmerer, og sløver andres kritiske sans. De har nese for andres svakheter og vet å utnytte dette. Manipulerende adferd er mye brukt og ofte vanskelig å avdekke.
- Å bebreide, anklage, kritisere, er maktmidler som virker særlig bra når offeret har lett for å føle dårlig samvittighet. Å spille på andres samvittighet er et hyppig brukt middel i familierelasjoner. En person med dårlig selvtillit, en som er sultefôret på bekreftelser og oppmerksomhet, lar seg lettere fange. Jo større avhengighet, jo større makt får den andre.

Så langt er det nok noen som kjenner seg igjen. Og det som er nærliggende å spørre om er:

MOTIVER

Grådighet - personen blir aldri tilfreds, det være seg på status, materielle goder eller oppmerksomhet.
Behovet for å dominere - streber etter posisjoner, ikke bare ut fra egen dyktighet, men ved å tråkke på andre.
Frykten for å miste - en sjef som ikke delegerer i frykt for å miste makt.
Følelse av mindreverd - personen prøver å hevde seg ved å undertrykke andre.

Dette med løgn har opptatt meg de siste årene. Siden vi lever i et demokrati basert på kristne verdier, faller det de aller fleste mennesker tungt å lyve bevisst. Å se noen inn i øynene og vite at vedkommende lyver, er noe vi håper vi slipper og utsettes for. Noen ganger må vi selv tillate oss s.k. «hvite løgner» - men stilles man overfor personer som lyver bevisst, er man vel egentlig ganske maktesløs.

En person stiller dette spørsmålet i nett-debatten:

«Kan du definere begrepet psykopat? Definer også om nødvendig begrepet sosiopat. Deretter kan du definere begrepet manipulator, og vis noen få eksempler på hvor grensen går mellom "normalmanipulasjon" og typen manipulasjonsatferd som blir destruktivt innen relasjoner?
Anne H»

Psykolog Nordhelle svarer dette:

«Hei Dette kunne bli en lang forelesning, men jeg skal fatte meg i korthet: I boka (Manipulasjon - Forståelse og håndtering )skriver jeg, om en grenseoppgang mellom to fenomener, der det ene er virkelighetsforstyrrelse (der man tror på den virkeligheten man presenterer) og det andre der man er klar over at man presenterer en løgn (m.a.o. man vet at det finnes en annen virkelighet). Det førstnevnte fenomenet tilhører psykiatrien, og jeg øremerker dette fenomenet for begrepet psykopati. I diagnosesystemene våre har vi ikke psykopati som begrep, men antisosial personlighetsforstyrrelse eller dysssosial personlighetsforstyrrelse. Sosiopat eller psykopat er andre betegneler på en samlegruppe av et sett av kriterer, som i stor grad likner på hverandre. Det andre fenomenet, som er det boka handler om, er kjennetegnet ved en bevisst utnyttelse av andre mennesker og kalles manipulasjon. Noen mennesker kan være i besittelse av begge fenomener, men mange fler har kun manipulatorisk adferd. Etter min mening er det manipulasjon som er det mest utfordrende, fordi det er skjult og langt vanskeligere å oppdage. Manipulasjon er ingen diagnose, men en type adferd. Manipulasjon kan være alminnelig hverdagsmanipulasjon, som nok de fleste av oss en gang i blant tyr til. Den mer alvorlige manipulasjon, som er bokas hovedtema, er personer som har det med seg i sin baggasje og leter etter situasjoner der de kan manipulere andre. Så lenge det er situasjonen som inviterer oss til å manipulere, er det vanligvis ikke snakke om alvorlig manipulasjon. Står du i en lang kø og det betyr veldig mye for deg å komme raskt fram, vil nok mange av oss som er kreative nok til det, forsøke seg med "en spansk en". Det er en hverdagsmanipulasjon. Oppsøker man derimot aktivt situasjoner og personer der det er mulig å manipulere og det er din personlighet som har denne legningen, er sannsynligheten for at disse kan skape destruktive relasjoner til andre, stor. Mvh Grethe»

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3349917.ece

Ordtaket om «eplet» - hørt om det?

For å bruke en klisje: «man skal holde tunga rett i munnen» når man opplever så mye uhygge tett opp til sitt privatliv. Vi mennesker er sammensatt og samfunnet har endret seg fundamentalt fra å være det trygge bondesamfunnet der vi tok vare på hverandre, til industrialiseringens verden dit familien flyttet og isolerte seg i byene i hver sin leilighet.

Å forholde seg til unormale mennesketyper, som får herske i ly av den lille og ofte isolerte familien langt borte fra den beskyttelsen man tidligere kunne regne med fra bestemor og bestefar, er opplevelser som gir traumer - vi som sårbare små mennesker har problemer å takle i voksen alder.

Hva gjelder assosiale personlighetstrekk er dette som regel en konsekvens av kalde og avvisende foreldre. Vi ser at voldelige foreldre ofte går i arv og at mange selv blir voldelige når de får barn. Men gudskjelov så er vi også mennesker som har lidd som barn - og av den grunn strekker oss langt for å beskytte de små. Og ikke alle kvinner som har en oppvekst med en alkoholisert far velger en mannstype de kjenner – som voksen.

Å bedømme hva som er normal oppførsel mot hva som er unormalt er vanligvis basert på subjektiv erfaring. Å forholde seg til flere personer som er involvert og personer man ikke kjenner, må nødvendigvis bli en subjektiv analyse og da er det ikke alltid lett å få bitene til å stemme i puslespillet. Det kreves god analytisk sans og jeg vil mene god menneskekunnskap. Men signalene man får er gode å ha når man tvinges til å komme til et resultat av det man opplever som surrealistisk. Å forholde seg til en person er lettere enn en helt kobbel av mennesker som spøker i bakgrunnen.

Siden jeg har kommet til et helt annet resultat den siste tiden hva gjelder personen «i fråga» så er det basert på signaler underveis jeg tidligere har oversett eller ikke lagt stor nok vekt på. Å forholde seg til surrealistiske opplevelser i livet er slitsomt nok og tapper en for den energien en burde bruke på livet generelt. Underveis går man tom og konkluderer forhastet. Min egen livserfaring derimot er at tiden omsider vil vise meg den hele og fulle sannhet - om det jeg ikke forstår idag.

Når jeg stilte opp argumenter for og imot så falt jeg tilslutt ned på det som virker totalt uforståelig kontra de signalene som har ligget der hele tiden. For jeg har klandret et menneske basert på misforståelser. Istedet for å oppdage fellene som ble lagt ut for meg den tiden som er gått, falt jeg dessverre ned på det som lå nærmest; mine egne og langvarige erfaringer med den personen.

Kanskje er jeg naiv men jeg har alltid behandlet mine medmennesker utfra innstillingen om at alle skal få en sjans og at ingen er skyldige inntil det motsatte viser seg å være realiteten. Og intuisjonen er sterk - men å konkludere er selvsagt avhengig av at jeg har noe å gripe fatt i. Det har jeg faktisk lenge hatt - men dessverre - jeg forsto ikke hva det var før nå - at eplet - "det falt ikke langt fra stammen"!

Den hensynsløse psykopaten

http://www.drphil.com/shows/show/1288

Uten sammenligning forøvrig har jeg idag sett et av programmene til den kjente dr. Phil.

Ser man bort fra mine to innlegg her - som kun har en viss relevans så kunne jeg ikke unngå å legge merke til Drew Petersons forsvarsadvokater si dette: «Hvorfor dro hun ikke fra ham»? Hvorfor ble de (kvinnene) boende og levde med denne mannen som var kontrollerende og attpåtil voldelig?

Dette spørsmålet er ikke irrelevant. Det er et spørsmål man stiller seg i de sakene der kvinner blir mishandlet. Det kan være mange grunner til at kvinner «blir».

Denne Drew Peterson, en x-politimann er en slu mann. Han har vært gift 4 ganger og nå forlovet med en kvinne på 24 år som han kunne vært bestefar til. Denne kvinnen sier i et intervju at hun «erfarer Drew som en raus, sjarmerende og snill mann». Det kommer frem at hans ektefelle nr 2 ble drept og hadde i brev sagt at «hvis noen finner meg drept, er det Drew som har gjort det». Ektefelle nr 4 er forsvunnet og nå har denne mannen som altså kan slippe ut mot kausjon, planer om å gifte seg med denne unge jenta. At hun finner ham attraktiv som 24 åring er jo underlig i seg selv. Og faren opptrer nå også som den ansvarlige far han er og ønsker stoppe dette ekteskapet.

Hva gjelder psykopater så sitter mange av dem i fengsel. Hva gjelder mennesker med «psykopatiske trekk» så viser forskning at disse ikke nødvendigvis har et kriminelt rulleblad. De kan allikevel opptre ansvarsløst (et symptom). Eks vis «kjøre bil i fylla». Hvilket jo er straffbart. Men ikke alle blir arrestert av den grunn. Min x-mann kjørte stadig vekk i fylla. Dengang var jeg ung og naiv og dette kunne ikke ha skjedd i dag. Og riktignok var det aldri barn i bilen da han gjorde denne straffbare handlingen. For det var som regel etter et måltid på byen med god mat og drikke.

Det er mange sider med et menneske som man kan stille spørsmålstegn ved. Selv har jeg stilt spørsmål ved personen «i fråga» hva grunnen kan være til at han aldri på noe tidspunkt gjør et eneste forsøk på å komme meg i møte? Aldri! Heller tvertimot gitt inntrykk av at han «gir faen». Dette i en siutasjon da man normalt forventer at han har en helt annen holdning og der han forventes å vise empati. At jeg har endret fokus er betimelig. Dette fordi den personen jeg har klandret så langt, "aldri" har vist seg fra en annen side enn den varme og hensynsfulle. Dette tatt i betraktning av at jeg selv har gått noen runder med megselv. At vi mennesker lever i en krevende verden til enhver tid og at vi kan fremstå som noen narsissister alle som en både titt og ofte, må aldri ta fra oss fokus på hvem den «egentlige psykopaten» er!

Hvem er den egentlige psykopaten?

Så hvordan komme til erkjennelse om at jeg tok feil?
Skal man stille en diagnose må man ha argumentert med det for øye å komme til et resultat som stemmer med virkeligheten. Jeg støtter meg derfor på forskning som den «legmannen/kvinnen» jeg er og på egen erfaring.

Forskning viser at de fleste psykopater er:
- menn
- mennesker med makt, penger og posisjoner
- med mye sjarm
- uten frykt
- mangler psykologisk innsikt
- manipulerende
- hersketeknikker
- mangler teamfølelsen, mao er uavhengig av å spille «på lag» og går som regel sine egne veier

Eksempelvis kan vises til reaksjoner der «man» kommer i forsvarsposisjon fordi man har feilet. Driver man med en idrett der det forventes at det spilles på lag er det normalt at man sammen med laget diskuterer seg fram til en løsning som gagner hele laget.

Følgende uttalelse er i mitt eksempel symptomatisk for en idrettsmann som man forventer evner å se innover og istand til å diagnostisere situasjonen slik at den ikke gjentar seg. I etterpåklokskapens gitte mulighet til å reflektere, svarer idrettsmannen f eks dette: «tror ikke mental trening vil hjelpe for å unngå slike tabber i framtiden».

Vedkommende tror heller på «å takle ekstremsituasjoner». Mao demonstrerer han kun sin egen oppfatning og den er som hos denne psykopaten med denne spesielle idretten, drevet av manglende «frykt». Og dette presiseres av vedk lag-spiller som: - «kun kan læres av erfaring». Dette iflg uttalelser til media etter kampen.

Dette henger ikke på greip når man skal spille i team. Det stemmer imidlertid mye med en hobby som å kaste seg ut i fallskjerm eller klatre i bratte fjellvegger. Noe vi kaller «ekstremsport». Men siden denne idrettsmannen ikke finner sympati for denne uvanlige holdningen hva gjelder den idretten han tjener store penger på, forøvrig - ender utspillet med at han allikevel finner unskyldninger for at «laget» ikke lykkes tiltross for at feilen lå hos ham. Istedet for å lytte til andres råd som har grunnlag i «altruismen» i stedet for «egoismen» avslår han å diskutere videre.

La meg forklare: "Den virkelige verdien av det moralske spørsmål ligger formelt i det de normale intuitivt føler er godt for alle. (Altruismen). Psykopater oppfatter denne verdien til bare å gjelde hva som er godt for ham (Egoismen).Ethvert spørsmål om hva som er bra for andre blir dermed meningsløst å diskutere. Psykopaten har liten evne til direkte å se hva det moralske er, liten evne til å bestemme innholdet av den moralske holdning og i det hele tatt liten evne til direkte å forstå hva som er verdifullt. Altså begrenset til ideen om «moralen» for moralens skyld - og ikke for moralens innhold. Hvis et menneske ikke har evne til direkte å fatte egenskapen «verdi», kan ingen definisjon få ham til å forstå det".

At jeg har skiftet fokus er av to årsaker:

Den ene er det jeg har formulert om «vedkommende» idrettsmann «i fråga» og en person jeg ikke før nå i det siste har kunnet stille til veggs og - avslørt. Og den andre årsaken er basert på mine opplevelser med et menneske som alltid og i mange år har fremstått som en varm, sprudlende person; og med et genuint ønske om å bli elsket. Og som vitterlig ble elsket! Men som idag som en konsekvens av undertrykkelse, fremstår som en forvirret person som er i et maktgrep fordi hun mangler både penger og posisjon. Undertrykket av denne reinspikka psykopaten; en superegoist som helst ikke vil dele med noen. Han har ingen forhold til moralens innhold! Media sørger for å holde hans super-ego oppe på et nivå han ikke fortjener; men han er kun en brikke i et lagspill. Det er alt; men han sørger for å beholde makten - i lys av en voldsom glorie. Igjen med medienes hjelp.

Psykopatens spill kan vanskelig oppdages uten å kjenne ham personlig. Men når kartet ikke stemmer med omgivelsene så må han granskes. Vel, spillet er slutt; han er avslørt. Men spørsmålet er hvor stor er ødeleggelsen blitt og kan den uretten som er begått mot ofret(ene) han lever sammen med daglig få en oppreisning? Hvor forvirret er ofret? Har hun identifisert seg 100% med psykopaten og avhengig av hans agenda? Eller makter hun å ta ansvar for seg og sine barn?

Det finnes flere bøker på det norske markedet og den antatte første boken som utkom om dette emnet «Psykopatens diktaur», av Ingjald Nissen ble dengang for mange år siden tatt vel imot. Senere og i løpet av de siste få årene har Lisbeth F. Brudal skrevet «Psykopat? - historier fra virkeligheten». Ingen store tykke mursteiner av noen bøker og lettleste for dem som ønsker sette seg inn i dette fenomenet vi utsettes for oftere enn vi er klar over.

Psykopat og idretts-mann?

Har tidligere skrevet om narsissisten - og det ikke uten grunn, da jeg personlig har vært utsatt for overgrep fra denne personl.hetsforstyrrelsen via mennesker jeg egentlig bør løpe fra. Men så viser det seg altså at jeg har tatt feil valg i forhold til det «å løpe». Jeg har kommet i skade for å klandre feil person.

Personen «i fråga» viser seg nemlig ikke å være den personen jeg har klandret for å ha et stort ego. Jeg har mistet fokus på den personen som faktisk og egentlig har ansvaret for denne galskapen. Og det av noen så enkle grunner at jeg ikke har kjent vedkommende godt nok. Uansett dette er en galskap som ofre for psykopaten har store problemer med å forholde seg til.

At alle profesjonelle idretts-menn og kvinner har et usedvanlig stort EGO, skal jeg unnlate å ta stilling til. Men at noen av dem tror de er gud den allmektige er jeg ikke lenger i tvil om. Men forhåpenligvis så lever de fleste nåværende og eks-proffer godt med sin familie uten å utsette dem for tvilsomme og egoistiske situasjoner. Det faktum kan kun de som lever med denne galskapen selv fortelle oss andre om.

Har lest mye om mennesker med psykopatiske trekk og var selv gift med en person som oppførte seg svært surrealistisk i situasjoner jeg ikke var forberedt på. Men mye er skrevet og spekulert i. Og få om noen kan gi ofrene de svarene de sårt behøver for å fortsette sine liv innenfor et s.k. verdig liv.

Mediene er selvsagt pådrivere og sørger for at de som i utgangspunktet ikke hadde spesielle høye tanker om segselv - nå går rundt med nesa i været og fremstiller seg som om de eier verden. På plakater, i sladreaviser og ukeblader. Det stemmes over den mest sexige mannen i Norge. Og av grunner som fremstår som totalt ubegripelige for mannen og kvinnen i gata, så stemmes han frem til 1. plass gang på gang. Jentene tenker opphissende tanker om ikke bare den muskuløse mannen på bildet men også på alle pengene han har i banken. Sånn er det og sånn har det vært i uminnelige tider. Men at personen er en drittsekk i forhold til sin familie er det ingen som får vite - før noen hvisker noen i øret. Sånn er det - og jeg kan love personen «i fråga» at heretter skal fokuset endres til riktig kurs!

"Grov uforstand i tjenesten"

Anmeldelse av Forliksrådets leder Anne Marie Oudmayer er behandlet av statsadvokaten. Avgjørelsen er ikke oppsiktsvekkende noe jeg har omtalt her tidligere om politiets henleggelser på samlebåndprinsippet. Men interessant og tilfredsstillende for min del. Se min klage til Fylkesmannen der min surrealistiske opplevelse av en mekling er presentert.

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html...

1. En henleggelse kan avgjøres av to (eller flere?) grunner. Den mest kjente er vel «etter bevisets stilling» som betyr at politiet ikke har funnet «nok» beviser mot deg. Eller «intet straffbart forhold» som betyr at det ikke finnes en lov som regulerer forholdet. Hva gjelder etterforsking sier Straffprosessloven flg:

§ 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige.

Politiets henleggelses-prosent er høy. Og - en henleggelse etterfulgt av statsadvokatens bedømming av saken kan ikke påklages, jfr straffeprosessloven §59a siste ledd.

Forliksrådets medlemmer har flere lignende saker på samvittigheten, jfr min tidligere referanse til Siemens sak.

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/oppsiktsvekkende-u-kultur-i.html

At FR's medlemmer her slipper unna påtale er tankevekkende. Det som i tillegg er tankevekkende er at tiltross for statsadvokatens henleggelse, i tråd med politiets - i utgangspunktet henleggelse - som forøvrig ble henlagt med henvisning til en «feil-kodet» sak om underslag – så er nå sakens «tema» omgjort av statsdvokaten. Fra min anmeldelse med begrunnelse: «sjikane og utilbørlig oppførsel under mekling i FR» - til å bli et tema om «grov uforstand i tjenesten».

Straffelovens bestemmelse sier flg:

§ 325. Med Bøder straffes den Embeds- eller Bestillingsmand, der
1.
viser grov Uforstand i Tjenesten, eller
2.
foretager nogen Handling, der paa Grund af hans Stilling er ham forbudt, eller
3.
under Udførelse af offentlig Tjeneste gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod nogen, eller
4.
i Anledning af Tjenesten gjør sig skyldig i utilbørlig Optræden mod foresatte eller underordnede, eller
5.
udenfor Tjenesten udviser et Forhold, som gjør ham uværdig til eller virker nedbrydende paa den for Stillingen fornødne Tillid eller Agtelse,
I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes.

Anne M. Oudmayer som offentlig tjenestemann har vist «grov uforstand i tjenesten». Hun har som min ordlyd lød: «gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden» under megling. Hvilken ordlyd man velger er ikke for meg interessant. Men «grov uforstand i tjenesten» er et sterkere uttrykk; og jeg er fornøyd med den avgjørelsen. Hun burde vel ha fått seg en smekk i form av en bot. Og som det står i loven: «I Gjentagelsestilfælde eller under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Straf af Tjenestens Tab anvendes».

Så hvordan få stoppet dette som tydeligvis er blitt u-kultur i Forliksrådet? Vel, ved gjentatte ganger å fokusere på denslags utilbørlig oppførsel. Og her har jeg tillatt meg å benytte meg av bloggens form, som jeg håper når ut til lesere som ønsker informeres og som selv kan lære av andres erfaring med det for øye at de selv anmelder når tiden er inne for det.

«Du skal ikke tåle så innerlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!»

PS. Siden jeg har nådd mitt innlegg nr 100 her på denne bloggen, som jeg startet for å få satt fokuset på Forliksrådene i Norge og det som bidrar til grov retts-usikkerhet - trykker jeg denne avgjørelsen som ble endelig behandlet av statsadvokaten og karakterisert som "grov uforstand i tjenesten"! DS

"Salomons Høysang"

“The sound of my dear one! Look! This one is coming, climbing upon the mountains, leaping upon the hills. My dear one is resembling a gazelle or the young of the stags. Look! This one is standing behind our wall, gazing through the windows, glancing through the lattices. My dear one has answered and said to me, ‘Rise up, you girl companion of mine, my beautiful one, and come away. For, look! the rainy season itself has passed, the downpour itself is over, it has gone its way. Blossoms themselves have appeared in the land, the very time of vine trimming has arrived, and the voice of the turtledove itself has been heard in our land. As for the fig tree, it has gained a mature color for its early figs; and the vines are abloom, they have given [their] fragrance. Rise up, come, O girl companion of mine, my beautiful one, and come away. O my dove in the retreats of the crag, in the concealed place of the steep way, show me your form, let me hear your voice, for your voice is pleasurable and your form is comely.

http://www.youtube.com/watch?v=L979HMozkL0&feature=fvw

«Skide-fulle dansker»

Ålborg er altså ikke gourmetenes paradis. Byen har imidlertid en utmerket biffrestaurant jeg har frekventert og interiørmessig sett gir den et velbehag å tilbringe et par timer. Service er upåklagelig og servitørene hyggelige. Kundene er voksne, edruelige og siviliserte mennesker. Ingen dansk «bule» vi kan finne flere av i Ålborg; spesielt nede i Jomfru Ane-gade. Der ligger det tett med "brune" steder. Ikke at jeg har noe imot brune buler – det kan være fargerikt og tilbringe en kveld på et brunt sted - hva enten det er i Norge eller i Danmark.

Her treffer man «brun»-barka alkiser som ofte er hyggelige og omgjengelige og artige å sludre med; inntil en viss grense. Så også på biffrestauranten i Ålborg der man nok ikke ser denne kategorien så ofte. Forleden kveld utspant seg følgende og dette synet fikk jeg rett i fleisen. To eldre – en mann og en kvinne sånn rundt de 60 år vil jeg tippe. De hadde tydeligvis sittet en stund. For ikke bare sto tallerknene tomme, men øl-glassene var halvfulle såpass lenge kunne jeg konstatere - at de nok var ganske fulle innabords så vel som uta-bords på dette tidspunkt.

Den vevre kvinnen var i det flørtete hjørne og når hun fikk det for seg; forsåvidt ganske så ofte - så lente hun seg en tanke frem og hvisket noe til mannen med øl-vom - en stødig kar som antagelig engang i tiden har tatt seg godt ut. Han var med på flørten; og når det hviskes så lener man seg frem naturligvis; lenger og lenger - og tilslutt så møttes de i et ømt kyss midt på munnen. Og den som måtte konsentrere seg om balansen var han. Dette gjentok seg og det var et artig skue. Og litt søtt også.

Plutselig reiste kvinnen seg fra bordet og man kunne gjette at hun hadde et ærend på stedets toilett et stykke fra; og for henne betød det et trinn ned. Hun snublet og tryna ikke overraskende og man hørte et hvin men ikke så høyt at kameraten fikk det med seg. Servitører var straks på pletten og plukket opp den «skide-fulle» kvinnen og fikk plassert henne i en lenestol. Hun hadde tydeligvis forstuet håndleddet og nå var hun helt på gråten. Det gikk imidlertid godt og ambulanse var ikke påkrevet.

De fortsatte derfor - disse to «skide-fulle» turtelduene med sin hvisking og flørting og sine kyss - fremdeles med halvfulle ølglass på bordet foran seg; forunderlig nok for dette var et par som var glad i det sterke. Helt klart! Plutselig og helt uten forvarsel under den tidligere omtalte bevegelsen der hun frister med et kyss - så lener han seg frem og så gikk det som det måtte gå. Mannen mister balansen. Faller ned på gulvet ledsaget av et høyt brøl og to halvfulle glass med øl som velter over dem begge idet han tar et grepa tak i sitt kvinnlige selskap – og der på gulvet ble de liggende. Men til publikums forbauselse ikke særlig lenge. Har aldri sett to så skidefulle personer komme så fort til hektene som disse to. Han reiste seg opp i en fart som om han var blitt stukket av en veps; tok et grepa tak i kvinnen med den ene hånden og trillebagen i den andre - og ut bar det i retning av utgangen; i allefall for mannen. Men han var så rask på foten at han mistet sitt kvinnelige følge i farten og dermed ble hun stående rådvill - og med det mest idiotiske uttrykk man kan tenke seg; stirret hun fra høyre til venstre totalt forvirret og fratatt enhver retningssans; inntil servitøren fikk geleidet henne ut i riktig retning. Mannen derimot var over alle hauger!

Det er «skide-dejligt» å være norsk i Danmark – Ålborg derimot....

Pizzeria med arabisk vri

Å entre en restaurant med la oss si noe sånt som 25 stk 4-mannsbord fullt besatt bortsett fra 2 stk 4-mannsbord u-okkupert og få beskjed om at «alt er fullt, dessverre», det kan aksepteres under tvil når man som meg og singel er på jakt etter et måltid av den etterhvert så velkjente italienske husmannskosten – spaghetti og pizza.

Men kommer du dagen etter til samme sted der lokalet er tomt for sjeler og blir henvist til 2-mannsbordet vegg i vegg med dassen, da blir du mildest talt betenkt. Men la meg slå fast en gang for alle, jeg har vært både back-packer og hotell-gjest og da reisegleden fremdeles er inntakt i høy alder vet jeg det meste om å reise single. Og det meste om hvor jeg høyst sannsynlig vil bli plassert; – hvis jeg er i syden vel og merke. Vegg i vegg med dassen!

Denne historien er imidlertid ikke fra sydens respektløse holdning til kvinner men fra nabolandet Aalborg, Denmark. Ja, Ålborg, der det er så «godt å være norsk», gad vite! Men altså, rett skal være rett for denne pizzerian i Vesterbrogade, på hjørnet av Ladegårdsgade er ikke drevet av etniske dansker – oh no! Ei heller etniske italienere. De begge ganger da jeg entret denne restauranten som serverer mat man like godt kan spise fra en pølse-bod når man er sulten – den drives av mørkhårede, kvinnlige, arabiske innvandrere. Med andre ord altså ikke engang italienske. Og med kvinnlige sikter jeg til det poenget jeg selv analyserte meg frem til. Nemlig at her hadde jeg å gjøre med det kjønnet vi vet er et undertrykket kjønn i land vi ikke ønsker sammenligne oss med. Og dermed har jeg allerede plassert kvinnemennesket! Eller begge - for det var flere av dem og usympatiske sådanne med en skarp røst som skrek: «hva - er du ikke fornøyd med bordet»? Ingen sympati å spore; jeg svarte derfor kort «nei, tusen takk, jeg står over»! Og gikk stillferdig der ifra. For hvordan skal man argumentere mot den slags arroganse?

La meg derfor i anledning benytte min mulighet til å reklamere for Ålborgs særs elendige uteliv og særs elendige konkurranse hva gjelder restaurantlivet. Er du sulten og foretrekker gourmet, må du lete lenge. Men er du i det «brune» hjørnet og intet har imot de «skide fulle menn og kvinner» med det den særs «brune» væsken innabords, er det nok av buler å velge mellom i Ålborg.

Pizzerian «Kunst og Spaghetti» i Vesterbrogade på hjørnet av Ladegårdsgade med spaghetti-priser fra 169 danske kroner ville jeg holdt meg langt unna, var jeg Dem!

Et alternativ er biffrestauranten ved bussterminalkvartalet. Der får du sjeldent gode biffer av kalv og okse. Bon appetit!

Politiet gidder ikke mer!

- Vi kan ikke lenger gå trygt ute. Vi blir ranet om natten i våre egne hus. Jeg har måttet montere gitter for vinduene da jeg har hatt flere innbrudd i løpet av kort tid. Og de blir jo ikke tatt; politiet har ikke engang tid til å komme når vi ringer. Bander opererer og får gjøre hva de vil og straffen er minimal. Om de i det hele tatt får noen!

Hørt det før? Lest det i norske aviser kanskje? Joda, jeg også!

Det eneste partiet i Norge som tar den perverse innvandringen på alvor – Fremskrittspartiet har i lang tid skrytt av nabolandet Danmark som har fått til en så fornuftig innvandringspolitikk. Ja, det er visst ingen grenser for hvilket foregangseksempel dette landet er. En politikk det står respekt av, hevdes det fra politisk hold.

Men ikke ifølge min Bed&Breakfast-vertinne i Ålborg.

- Jeg driver også et hotell, fortsetter hun og der har jeg en innvandrer som overfor Folketrygden gir inntrykk av at han er syk; han mottar 20.000 DK i måneden for seg og sin familie samtidig som han sporadisk jobber hos meg.
- Hysj hysj, sier han til meg du må ikke si det til noen; danskene er så dumme!

Et poeng som fikk meg til å reagere spesielt var uttalelsen om at «politiet kommer ikke når vi ringer»; de har ikke tid, sies det. Lyder ikke det også velkjent? Vi har nå - i snart to år minst klandret Knut Storberget for å vær en tosk som ikke lytter til politiets «fortvilte» rop om økonomisk støtte til å investere i politietaten så de får gjort jobben sin. Vi vet at politiet har benyttet seg av «gå-sakte-aksjoner» - de henlegger alvorlige straffbare saker demonstrativt. Ref, mitt innlegg om «politiets samlebåndshenleggelser». Ja, vi har i lang tid klandret den lille, god-fjottede Knut for dette og gjort ham ansvarlig for udåder som borgerne ikke makter å verne seg mot.

Og så viser det seg at historien ovenfor er hentet fra nabolandet Danmark! Ikke fra godfjott-landet Norge; det beste landet å bo i iflg FN.

Det er til «å grine av»!

En global "verdensorden"?

Som bloggen min viser så har jeg linker til andre blogger, som bidrar til å sette saker og ting i perspektiv ut fra den kunskapen disse til enhver tid mener å inneha. Det debatteres side opp og side ned om løsninger på den galskapen vi ser utspille seg på den globale verdensarenaen. Alle forstår at kaos er ensbetydende med verdens undergang bokstavelig talt, men få om noen makter ta innover seg at den boken som overhode er mest lest på denne kloden, er den boka som gir svar på det vi behøver vite om livet og døden. Om døden står det lite, men nok til at vi bør gjøre oss opp meninger om den da den er avgjørende for forståelsen av livet.

Men akk, det vil gå med menneskeheten som det gikk med menneskene i Noas dager; da man ektet og tok til ekte og nøyde seg med en forestilling om at ingenting er nytt under solen. Mannen som bygde et enormt skip på land ble betraktet som en skrulling. Og hans familie var liten men alle overlevde da flommen kom å druknet alt levende på jorden. Den vakre «regnbuen» er løftet om at menneskene aldri igjen skal utryddes på den måten.

Dette tiltross har ikke menneskene «lært» særlig mye - hvilket er oppsiktsvekkende. Fordi vi må alle være enige om at mennesket utviser en svært høy intelligens; noe vi oppfatter ved at verden går fremover og det med stadige nye oppfinnelser. Men om tider som skal komme er det svært få som bryr seg om. Vi er vel skapt sånn at det enkleste er å stikke hodet i sanden og late som det ikke skjer. Men det som betegner mennesket enkelt sett er at de ikke orker ta virkeligheten inn over seg.

Den boka som kan gi svar på alt vi trenger å vite den vil mange ikke vite noe om. Mange; visstnok en fjerdedel forholder seg til den som Fanden selv gjør; «denne verdens gud». Som forøvrig fristet Jesus, Guds sønn over evne dengang han tok med seg Jesus opp på et høyt fjell og tilbød ham «alt det han så» - om han var villig til å knele foran denne verdens gud; Satan.

Åpenbaringsboken er det endelige svaret på de drømmene Daniel engang hadde og en bok som forteller oss om en «verdensordning» som var og er Guds plan for menneskene. Det var bare det at englen som senere er kalt Djevelen og Satan - han var også en av Guds mektige engler/sønner - og dermed var det gjort. Det vil si: denne engelen ønsket seg samme makt som Gud den Allmektige, men da han ble avvist gjorde han og kumpanene hans opprør i himmelen, - ble kastet ned til jorden der han og kumpanene farer frem som «brølende løver» - som det står.

Det jeg og mange som har lært å forstå Åpenbaringsboken reflekterer over nå om dagen da vi hører om uttrykket «en ny og global verdensorden» er ren og skjær forfjamselse; mildt sagt. Det fordi det er jo nettopp dette menneskene skulle forstå når «tiden nærmet seg».

For hvem er det som ikke kjenner Bibelen godt om ikke jødene? Ja, nettopp jødene som fremdeles tror de er Guds folk. Jødene sitter i svært høye stillinger og med en makt ingen kan forestille seg. Spesielt i USA der vi nå ser hvor det bærer med Barry Soetero som en naiv brikke - i dette som verdens herskere tror de skal få herredømme over, nemlig jorden!

Bibelen advarer oss mot falske profeter som kommer i ulve-ham. Den forkynner også at i de siste tider vil det samme skje som i Noas dager. Og det vil fortsette å skje fremtil Armageddon er et faktum. Men ikke av grunner som verdens herskere på jorden så frekt hevder vil være deres fortjeneste.

Så langt derifra!

Ved nabobordet satt Paul McCartney

Hvem som tilhører 68-generasjonen er vel et spørsmål om relevans. Selv mener jeg at jeg tilhører den omtalte generasjonen og må si meg stolt av det. For jeg er vokst opp med The Beatles og The Rolling Stones. Ikke bare foran en gramofonspiller men faktisk «live» i London, England. Begge grupper forandret verden, men The Beatles var først ute om man kan si det sånn. Og siden jeg er ei landsens jente fra en småby i Norge så kan jeg skryte av at jeg i 1968 satt ved nabobordet til Paul Mc Cartney og spiste middag - i en klubb der Londons mest populære band gjorde sin entre på popkulturens arena. Og jeg kan med hånden på hjertet påstå at var det noen som vokste opp med «Please please me» så var det undertegnede - believe you me!

Stedet var The Speakeasy i hjertet av London; der Rolling Stones, The Tremeloes og andre populære beat-band på den tiden tilbragte kveldene - i en klubb som definitivt ikke var for hvem som helst. Og der jeg tilbragte kvelder med venner som heller ikke var hvemsomhelst. Men la nå det være et faktum uten at jeg skal dvele så mye ved det. Men for ei ung landsens jente fra en by noen mil utenfor hovedstaden så kan jeg love at dette ikke var opplevelser som gikk upåaktet hen. Det ble etterhvert en av mange surrealistiske opplevelser ei ung jente fra landet fikk oppleve innen livets alvor satte inn for fullt. Men ikke derfor sagt minner av en art man som voksen finner irrelevant. For når jeg senere befant meg i Oslo på relevante steder der beat-musikken utviklet seg på et nivå som ikke kan måle seg med det ei ung jente fra landet opplevde i sine mest avgjørende ungdomsår - så var det ikke akkurat en nedtur, men som de fleste vil forstå – ikke akkurat noe som satte de store spor heller; alt tatt i betraktning.

Men la meg allikevel fortsatt filosofere litt over mine unge og særdeles minnerike år - og da spesielt min tid på Speakeasy; klubben der alt kunne skje; en tid som for ei ung jente fra landet har bidratt til å sette et senere livsløp i perspektiv. Men når Jan Teigen og hans band, eller Terje Rypdal & The Vanguards spilte i et kjellerlokale i Stortingsgaten i Oslo på 70-tallet, så ble det liksomt litt tamt i sammenligning om du forstår!

Men 68-generasjonen overlevde og vel så det ; og nå er de de fleste av oss klar for gamlehjemmet - og der vil vi neppe bli sittende - uten å mimre over en god årgang rødvin – til en pris langt over 5 kroners-klassen!

http://www.youtube.com/watch?v=zc9UpRZYIKg&feature=related

Er det "bedre å være norsk i Danmark"?

Jeg er i Danmark nå og siden jeg har reist endel i europa spesielt i syd-europa registrerer jeg en helt annen attityd her jeg er i den 3 største danske byen.

Det er på mange måter noe høyreist ved danskene. De er høflige og serviceinnstilt. Det kan virke som de aldri ville finne seg i noe tøys og tull. De går med hevet hode og virker selvsikre. Som om man får en følelse av å være mindreverdig som nordmann.

Det har noe med en annen type disiplin noe jeg merker mer og mer at Norge mangler. Alt dette gjenspeiles i våre politikere som mer og mer fremstår som noen døgenikter vi ikke kan regne med.

Bare det at folk sykler uansett vær. Man tenker jøss så sporty og disiplinert!

Svenskene derimot har ikke den samme utstrålingen, ikke vondt ment for jeg har svensk blod i årene og kanskje er det derfor jeg føler meg litt underlegen her i Danmark?? Jeg gjør jo ikke det i Norge - tvert imot, men det har mer og mer med noe jeg opplever som en større og større kamplyst i forhold til den sumplignende tilværelsen vi mer og mer møter i Norge. Et land som ligner mer og mer på et permanent sosialkontor.

(Et innelgg i en av de tabloide foraene i en norsk avis idag)

Salomons Ordspråk - vers 22, 26, og 32

"How long will YOU inexperienced ones keep loving inexperience, and [how long] must YOU ridiculers desire for yourselves outright ridicule, and [how long] will YOU stupid ones keep hating knowledge"?

"I also, for my part, shall laugh at YOUR own disaster, I shall mock when what YOU dread comes, when what YOU dread comes just like a storm, and YOUR own disaster gets here just like a storm wind, when distress and hard times come upon YOU".

"For the renegading of the inexperienced ones is what will kill them, and the easygoingness of the stupid is what will destroy them. As for the one listening to me, he will reside in security and be undisturbed from dread of calamity.”

Narsissistens dilemma

"To love oneself is the beginning of a lifelong romance".

Oscar Wilde

Drømmen er et dusjhode

Hvor mange dusjhoder har du liggende i badeskapet? For min egen del begynner det å bli et anseelig antall. For hvor mange steder har du bodd utenfor ditt eget hjem for å være overlatt tilfeldighetene? Og da tenker jeg ikke på det faktum at man via pakkereisene kan bli tildelt rom du aldri i din levetid hadde forestilt deg kunne være så lite innbydende. For meg er de nordiske charter-reisene der alt kan skje historie; noe jeg har beskrevet her. Derfor er jeg ferdig med den slags sjanse-spill.

Nei, jeg tenker på dusjhoder; de der som man i sin naivitet håper skal spre en Niagara av en foss over en nylig våken og uthvilt kropp. Eller for den del en ikke-uthvilt sådan; for akkurat det tema er jo forøvrig også et tema. Selv har jeg tilgode å stå avslappet under et dusjhode på mine mange overnattingsteder å føle velbehag. På mitt siste overnattingsted måtte jeg ta til takke med et dusjhode som det rant 10 doser ut av. Og med et trykk så lavt at du knapt kjente vannet møte naken hud. Eller for den saken skyld 10 doser med et trykk som treffer naken hud som føles som stikkende, spisse nåler! Det er ikke velbehagelig!

Vel, uansett jeg glemmer alltid å pakke mitt favoritt-dusjhode. Det er jo ikke naturlig å ha noe sånt i tankene heller, mener jeg når man skal pakke. En god pute derimot er alfa-omega; den er det alltid plass til i min tettstappede koffert. Det er nemlig ikke ofte man får utdelt en Dux-madrass; eller en oppbyggende pute for den sak skyld. Men et dusjhode betyr kanskje mest av alt - i allefall om du ikke har sovet på en Dux-madrass - og derfor føler deg som prinsessen på erten dagen etter; mørbanket og med et hode du ønsker du kunne være foruten.

Derfor går jeg alltid til anskaffelse av et realt dusjhode og da snakker jeg ikke den såkalte «sparedusjen»; nei takk! Er det noe jeg fjerner innen jeg monterer så er det den lille gjerrige dingsen i dusjhodet som kun har til hensikt å spare vann. For har jeg betalt en formue for en overnatting er det overhode ikke i mine tanker å spare på vannet. No way!

Antagelig funker dette forsøket med sparing på de fleste hotell-gjester; hvem gidder stå i dusjkabinett over lengre tid? Men er alle som meg som ikke forlater kabinettet før jeg føler meg avslappet og gjennomvarm, så kan mitt eget bad vare lenge; veldig lenge faktisk. Jeg lar meg ikke avspise med 10 stråledoser av typen dugg som faller tett men under 6 bar.

Ikke lett å tekkes alle

"Some cause happiness wherever they go; others whenever they go".

Oscar Wilde

Er kvinnen fra Venus?

"Women are made to be loved, not understood".

Oscar Wilde

Finnes kjærligheten på nettet?

- Er treogfemti år og klar for et forhold, sier mannen som har registrert seg på den kjente "Møteplassen". Der alle som ønsker seg en ledsager kan registrere seg med foto og personalia

På den stadig vekk annonserte Møteplassen kan hvem som helst registrere sin interesse for en ledsager. Menn og kvinner i aldre over 25 år kan registrere seg på denne siden som kalles "Møteplassen". De fleste har vært smarte og lagt ved et foto, men svært mange syns visst ikke akkurat det er nødvendig. Mange flotte menn og kvinner sitter idag og venter på et brev. Men akkurat det skal visst ta litt tid. Det er ikke så enkelt å ta initiativet; en grense skal overstiges. Og det tiltross for at anonymiteten skal være godt i varetatt på denne siden, for søkende og ofte ensomme mennesker. Statistikken viser da også at vi er nærmere en million single i dette landet.
 
I motsetning til andre lignende annonser må man på Møteplassen forholde seg til rubrikker der man opplyser om fakta om seg selv. Her kan man selv fortelle om sine hobbyer, lengsler og håp etter at man er registrert. Det faktum f.eks at mange gjerne burde ha signalisert med sin annonse, at man selv om man er 53 år, ikke dermed sagt ønsker seg en ledsager på samme alder - det er det få om noen som informerer om.
 
Mange flotte kvinner i sin beste alder, ja, de føler faktisk det selv om de er over 50 år, de kunne godt tenkt seg et møte med de mange flotte mennene vi ser bilde av på Møteplassen; de over 50 år. Men skal vi være ærlig mot oss selv, så tror jeg middelaldrende kvinner over middagshøyden ikke skal ta det som en selvfølge at vi blir besvart av disse flotte menn av samme generasjon. Fordi det er nå et faktum at de samme menn faktisk ikke ser på oss som spesielt interessante. De leter nemlig etter det vi på godt norsk kaller "lammekjøtt". Derfor sterke, flotte kvinner over "middagshøyden", ta det ikke fornærmende opp; dette er bare et faktum vi bør erkjenne først som sist.
 
De menn som i sin naivitet sitter og venter på lammekjøttet, må vel de fleste vente forgjeves. Møteplassen er lagt opp til at man i forkant søker seg til en viss kategori hva gjelder aldersgrupper. Og det er vel i de sjeldne tilfellene at en ung kvinne på 35 år leter en mann over de femti? Lykke til, men prøv nå å tenk litt alternativt da - dere menn som kanskje venter forgjeves.

"Roten til mye ondt"

"Selfishness is not living as one wishes to live, it is asking others to live as one wishes to live".

Oscar Wilde

Mellomlanding i København

Har i løpet av mitt forholdsvis lange liv tilbragt noen timer på mange flyplasser i Europa. De fleste grå og kjedelige. Og ikke minst fremstår de ofte som en holdeplass vi helst bør reise videre fra så fort som overhode mulig. Innsjekkingen er blitt - om ikke et mareritt men noe vi finner ydmykende og et angrep på vår integritet. Av sikkerhetsmessige grunner blir vi avkledd på forskjellig vis og av forskjellige årsaker. Og ikke minst kan vi takke de forbannede islamistene for ubehaget!

Vår forholdsvis nye Gardermoen, Oslo Lufthavn er ikke en flyplass jeg ønsker tilbringe lang tid og siden jeg bor i Oslo slipper jeg heldigvis å mellomlande der. Å komme en tidlig morgen til Gardermoen er deprimerende. Ikke en eneste bar eller spisested er åpen. Et sted man kan hvile en ikke-våken kropp er vanskelig å oppdrive. Man kan jo selvsagt slå seg ned på en krakk på en av cafeene men å sitte der mo alene uten noe annet å foreta seg enn å lese en avis er fortsatt deprimerende.

Siden jeg har sluttet å reise med pakkebyråene av ymse grunner som kan leses her, er det sjelden jeg ankommer grytidlig til Gardermoen og dermed spiller det liten rolle hvorvidt jeg får meg en kopp kaffe eller ikke. Den har jeg som regel tatt i ro og mak hjemme på mitt eget kjøkken på en hva man kan kalle en «kristelig» tid (i motsetning til uttrykket ukristelig som er et gammel uttrykk). Og det beste med å reise på «kristelige» tider er at man - enten man er A- eller B-menneske så har man som regel fått en god natt søvn og derfor ikke så opptatt av å være våken for å få med seg anrop og utrop. Man kan tillate seg å slappe av og i ro og mak og satse på at man ikke behøver mer enn 30 minutter fra man ankommer flyplassen og til man kan gå direkte på flyet. Selv om dette kan anses å være et sjansespill hva gjelder tid.

Og dermed legger man heller ikke merke til hvor mørk og trist Gardermoen flyplass er. Man får simpelthen ikke tid til det. En flyplass jeg gjerne tilbringer tid på er den lyse og trivelige Lufthavnen i København. Jeg reiser gjerne via København etter at jeg oppdaget hvor hyggelig det er å vandre utenom de mange butikker der eller slå seg ned på en av de mange super-gode restaurantene eller snack-barene. God service og god, dansk mat! Selv har jeg et favorittsted; og her frekventerer jeg så ofte som mulig. I lyse trivelige lokaler med god utsikt ut mot flyene som lander og letter; sound-proof! Man hører simpelthen ikke en lyd fra de rusende motorene; kun synet av enorme maskiner gjennom store glassflater som er gjennomgående på denne flyplassen i mitt hjerte av Danmark.

De uttalige, spennende butikkene går jeg gjerne forbi; har aldri hatt sans for å handle tax-fritt. Det jeg imidlertid har oppdaget her - er det området der man kan slå seg ned i kroppsnære lenestoler adskilt fra resten av lokalene med lydsikre glass. Men med store åpne vindusflater der man kan med utmerket utsikt lene seg tilbake og nyte sin avis eller bare slappe av inntil man sovner hen uten folk som peser forbi. Her er det nemlig guda-godt å være!

Mistet kontakten med deg selv?

"Only the shallow know themselves".

Oscar Wilde

"Kynisme"

"A cynic is a man who knows the price of everything but the value of nothing".

Oscar Wilde

«Vær fruktbare og bli mange»!

Denne fornedrende debatten om hvem som har rett bør vite at uten å legge Guds ord til grunn er vi fortapte. Denne fortapelsen er det ikke alle som forholder seg til - og vi er alle fri til å gjøre våre valg. Når vi nå har en statskirke som lefler med Guds ord er det ikke underlig at det fremstår som om Norge er avkristnet for godt. At vi melder oss ut av statskirken er så vidt jeg kan bedømme kun et signal om at vi har valgt side. De Bibeltro kristne har valgt side. Jesus sier da også at det er kun en vei til frelse og det er via ham. Og siden jeg har nevnt rock-and-roll-presten Einar Gelius her i en annen anledning - så er det vel på tide å advare mot å la seg lede av denne mannen som kan sammenlignes med en blind som leder en blind; de havner begge i grøften.

Det er mange i dette landet og i hele verden som lefler med Guds ord. De lærer seg å forholde seg til bibelen utfra det som kiler så godt i øret, som det står. Men den veien er bred som fører til fortapelse. Og mange velger den veien. Det jeg personlig undrer meg over er alle disse som hevder å være intelligente men som ikke kjenner Guds ord, Bibelen. Vi leser og tar til oss kunnskap om alt mellom himmel og jord, men finner det problematisk å studere den boka som kan gi oss svar på både liv og død. Derfor fremstår det for meg som litt harry når tilsynelatende høyt oppegående mennesker sier de er ateister. Og enda verre når ordinerte prester i DNK ikke forholder seg til denne boka. For hvordan kom de seg gjennom den teologiske embets-eksamen, lurer jeg på!

De homofile hevder at de er kristne og at Gud elsker alle. Ikke nok med det men de hevder også at de har rett til å føre oss andre lukt til helvete gjennom sitt virke som forkynner i kirken. De tror ikke på en gud som gjør forskjell. Og kaller oss andre for fordømmende og ukristelige.

Dette er forøvrig ikke ment å være et innlegg i et forsøk på å omvende noen. Det jeg imidlertid har behov for å si noe om er det faktum at de som mener at ekteskapet er noe man kan inngå med hvem som helst alt etter som det passer; de lyver!

Ekteskapet ble faktisk innstiftet som en hellig handling allerede ved skapelsen av mann og kvinne. Det står i 1. Mosebok allerede innen Eva - som betyr kvinne, ble fristet i Eden. Det står at mannen skal forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru - og de to skal være ett! Dette som et påbud allerede da Gud skapte kvinnen - etter at han hadde skapt Adam - som betyr mann.

Allerede i skapelseshistorien, enda tidligere står det forøvrig enda tydligere hva Guds hensikt var med å skape mennesket. Det står: «Til mann og kvinne skapte ham dem». Og hva som burde være enda mer oppsiktsvekkende for disse som tror de kan endre Guds plan med oss; det står:

«Vær fruktbare og bli mange; fyll jorden»!

Klarere kan det vil ikke sies vil jeg påstå - men så er det altså så deilig å plukke ut av Guds ord det som klør så godt i øret.

Men altså: «som du sår skal du høste»!

En yrkeskarriere i helvete?

Ser av dagens nyheter at elever ved en skole her i landet har gått videre med sin respektløse oppførsel - hva gjelder det de foretar seg på skolens område og nå utenfor. En lærer er utsatt for mobbing og hengt ut på Facebook.

Mye kan sies om denslags men utviklingen har skjedd gradvis med våre snillistiske politikere som ivrige pådrivere. Stadig nye reformer er utviklet i tråd med den venstreradikale ånd. Klasseformen ble oppløst; ungene har knapt en autoritet å forholde seg til; de flyter rundt på skolens område og er overlatt til egen læring eller med hjelp fra sine medelever. Den kristne kulturen har gradvis gått i oppløsning. Fra den dagen det ble bestemt at nå skulle ungene lære om absolutt alle religioner. Til at man for all del ikke måtte nevne Jesus verken i bordbønner eller andre bønner - men åpne for at Gud ikke bare er Gud, men også en som kalles Allah.

Da jeg for endel år siden var lærervikar i noen år med tids mellomrom, husker jeg godt en venn av meg sa følgende: «Hva du enn gjør – det første steget inn i et ukjent klasserom vil være avgjørende for hvordan du vil takle den tiden du har til rådighet». Min venn var dengang sersjant i det norske forsvar. Et så godt råd anser jeg; for det funket i alle de årene jeg liv-nærte meg som lærer. Jeg sier og skriver – jeg hadde aldri problemer med disiplin. Når det er sagt, er selvsagt ikke dette rådet det eneste løsenordet for orden i klasserommet. Vel så viktig var at jeg alltid var godt forberedt. Med andre ord ungene fikk aldri mulighet til å kjede seg. I friminuttene ble jeg bedre kjent med dem, når vi alle kunne slappe av.

Mange lærere er selvsagt ikke kompetente; hva enten de er vikarer eller utdannet på Lærerhøyskolen. Personlig mener jeg at din personlighet er avgjørende om du og elevene dine vil trives. Gir du uttrykk for usikkerhet er du solgt! Min yrkeskarriere er som poteten, og da jeg noen år senere og flere år eldre påtok meg oppgaven som lærervikar for barneskolen og ungdomskolen var mye forandret. Mine metoder ble straks notert av rektor. Klar beskjed: «Vi sender ikke ungene på gangen – lenger». Ikke at dette var noe problem i mine yngre år; jeg opprettholdt jo en viss disiplin. Men unger er unger og de suger opp alt som er nytt for dem. En dag eller muligens gradvis forsto de at alt var tillatt i klasserommet. Lærerne ble uglesett og skulle «tas» hvis de ikke fulgte opp den seneste «reformen». Ungene skulle ikke snakkes hardt til; alle skulle forstås ihjel.

Idag antar jeg at de fleste lærere er utbrent - og at skolehverdagen for mange er et rent helvete!

Rettssikkerhet i et «demokrati» som vårt?

Vi spør oss - etterhvert mange: «Hva skjer med dette landet vi i alle år har stolt på? Hva med rettssikkerhet? Finnes den; generelt sett? Hva med de oppnevnte råd og ombudsmenn? Er disse ment å ivareta våre interesser? Eller er de bare som staffasje å regne?

Spørsmålene kan bli uendelige - men jeg er igang og jeg har ikke til hensikt å slå meg til ro med det faktum at Forliksrådene rundt om i Norge er en flopp - og får fortsette med det! Som noen vil ha merket seg ble denne bloggen startet med bakgrunn i min egen erfaring med Forliksrådet i Oslo. Den erfaringen var surrealistisk mildt sagt og «klagen» kan leses her. Og som mange vil bite seg merke i så er den fremstilt med følelser. Jeg har tillatt meg å karakterisere FR's leder; de to andre sa ikke ett kvekk under «meklingen»!

I ettertid har jeg fått kontakt med andre som har hatt de samme erfaringene. Når de hører om mitt prosjekt; og la det være sagt: dette er et prosjekt jeg kommer til å fullføre! Men deres oppgitte hjertesukk av typen: «dette er som musikk i mine ører», «du kommer som gudegitt» - forteller meg at her har jeg et ansvar.

Min egen sak bør snart være ferdigbehandlet av fylkesmannen i Oslo, da tiden pr dags dato er i ferd med å renne ut. Ikke at jeg har store forhåpninger; men dessto bedre - det vil i så fall bare bekrefte mine inntrykk! Tilbakemeldingene fra Forliksrådene lyder på det samme i det store og det hele. Tydelig basert på standardsvar der de stiller seg konsekvent uforstående til klagene fra enkeltpersoner hva gjelder «arrogante, ufine, simple metoder» under mekling. Som får enhver som blir utsatt for denne «prøyssiske» behandlingen et inntrykk av å være hensatt til skremmende diktaturer. Og kanskje er vi på vei dit? Jeg har spurt meg om demokratiet vi har kjempet for, er på vei til å smuldres opp. Årets valg kan for mange fremstå som valgjuks; noe mange tenker men som ingen får satt fokus på - da mediene i den rette kommunistiske ånd bidrar på sitt utmerkede vis.

Derfor nøster jeg fremdeles og samler meg data jeg en dag skal bruke for alt det er verdt!

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html

Arrogante franskmenn og andre inntrykk

Mange nordmenn tar med seg flyttelasset og flytter for godt til Cote d'Azur. Hvilket er fullt forståelig. Og da spesielt i nærheten av Rivieraen og strendene. Og om ikke annet - så er i hvert fall de etterhvert så mange norske flyttfugler å regne som «frankofile»; for det er liksom noe ekstra fint å bo i Provence. Flere kjente personligheter har flyttet dit for godt, og andre igjen reiser tur/retur flere ganger i året.

Selv hadde jeg et lengre opphold i Frankrike for noen år siden lenger øst langs riviera-kysten. Men dette året valgte jeg Cannes som er et utmerket utgangspunkt for dagsbesøk lenger inn i landet. Og har du reist i Provence en gang, gjør du det gjerne igjen. Høsten kan være en flott tid innen stormene raser og strendene og restaurantene langs Croisetten «forsvinner» i havet. Dette skjer hvert år og det var et underlig skue å oppleve det frådende havets raseringer høsten 2008.

Å spasere i sanden langs den kjente gaten, er godt for kropp og sjel. Selvom de fleste tråkker asfalten på det brede fortauet som går langsmed denne gaten som starter ved Palais des Festivals et des Congrès - og som ble bygget i anledning «Cannes filmfestival» i 1949.

På en av de flotte, varme og solrike dagene i november gikk jeg som vanlig min daglige tur og endte bokstavelig oppe på den røde løperen som var lagt ut i forbindelse med en stor kongress i det omtalte Festival-palasset. Plassen utenfor krydde av menn i mørk dress, skjorte og slips; samt noen elegante kvinner i høyhælte sko iført det siste fra Dior eller Prada. Med andre ord; et flott skue!

Selv krysset jeg den sterkt traffikerte Croisetten for en kopp cafe au lait på baren jeg ofte hadde passert på mine handleturer, men aldri frekventert. Der i den solvarme kroken plasserte jeg meg på en høy barkrakk. Og som den utadvendte personen jeg er, tok jeg straks kontakt med to menn som snakket svensk seg imellom. Det er jo også noe rart dette med nærhetsfølelsen på et sted der man sitter så tett. For ikke å snakke om at jeg følte meg «hjemme» plutselig og ikke minst litt pratesyk.

Etter en lang tur på stranden skulle det smake godt med en fransk kaffe. Og derfor stusset jeg først på at den runde, lille franskmannen som tok bestilling av mine svenske naboer forsvant - uten engang å sende meg et blikk. Det er få bord utenfor denne baren og denne servitøren var den eneste å se. Den lille, runde kom etterhvert tilbake med mat og drikke; serverte svenskene og mumlet «bon appetit» innen han forsvant; fremdeles uten å ha ofret meg et blikk. Ettersom jeg hadde forsøkt meg med både tegn og lyd for å få oppmerksomhet, ble det noen pinlige øyeblikk der svenskene så på servitøren. Deretter på meg og så igjen på servitøren som var i ferd med å forsvinne inn i baren. Et høylydt «monsieur» fikk den lille runde til å stoppe på vei inn og returnere til svenskenes bord, der han ble gjort oppmerksom på at «madamen» gjerne ville bestille. Den lille runde himlet deretter med øynene, gjorde en feminin gest med den ene hånden og etter uttallige «oui, oui, madam» uten en eneste unnskyldning forøvrig, fikk han omsider gjort det han skulle.

Som enslig kvinne og turist i dette landet som er kjent som landet med «arrogante franskmenn», skal du være sterk for å stå imot den daglige, utfordrende trakkaseringen!

http://en.wikipedia.org/wiki/Palais_des_Festivals_et_des_Congr%C3%A8s

If - av Rudyard Kipling

If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don't deal in lies,
Or being hated, don't give way to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise:
If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build 'em up with worn-out tools:
If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: 'Hold on!'
If you can talk with crowds and keep your virtue,
' Or walk with Kings - nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!

http://www.youtube.com/watch?v=is-JCJCUy18&feature=related

Villefranche-sur-Mer

Fremdeles sol og blå himmel!

Jødisk frykt og naive spørsmål?

- Er det din overbevisning at jøder i Europa frykter muslimene?

Spørmålet ble stilt til den østeriske historikeren Matti Bunzl på Litteraturhuset i Oslo for noen få uker siden.

- What a wonderful question, svarte den østeriske jøden med et sukk.

Man kunne merke at spørsmålet kom uventet på denne forholdsvis unge mannen, som i mer enn en time hadde samtalt med sosialantropologen Sindre Bangstad, representert av Høyskolen i Oslo.

Bunzl's reaksjon - etter å ha fordøyd spørsmålet og tydeligvis vurdert svaret: «Yes, I believe that jews in Europe are fearing the muslims»!

Litteraturhuset i Oslo har det siste året invitert publikum til mange foredrag, der jødenes forhold til muslimer har stått i fokus. Denne gangen var møtet satt uten den propaganderende eks-advokaten, pakistaneren og muslimen Abid Raja. Heller ikke mange muslimer å se denne kvelden. En ung kvinnelig, pakistansk representant utmerket seg forøvrig da hun stilte spørsmål til Bunzl om han hadde en forklaring på det faktum at muslimer i Norge og i Vesten forøvrig føler seg «uglesett». Hun hevdet hardnakket at muslimenes religion blir misforstått. Og at det finnes mange mennesker med fordomsfulle ideer om islam. Dette hadde ikke Bunzl et klart svar på, og mange følte vel også at spørsmålet var håpløst naivt.

Selv har Matti Bunzl flyttet til USA, og kunne nå fortelle oss at han priste Barack Obama. Noe som ikke overrasker, men noe jeg tror han vil komme til å angre på. Presidenten har tross alt vært på en omfattende "rock-and-roll-turne" i de muslimske land - og hevder dessuten til amerikanernes store undring at USA er muslimsk – i motsetning til et kristent land!

At jøder i Norge frykter et nytt holocaust er det ingen tvil om. Etter at den påståtte terroristen og pakistaneren Bhatti, som man ønsker sette i forvaring, skal ha skutt mot synagogen i Oslo for en tid tilbake, er vel ikke dette til å undre seg over.

«Den østerrisk-amerikanske antropologen og historikeren Matti Bunzl er professor ved University of Illinois-Urbana Campaign, og har levert sentrale faglige bidrag til debatten om islamofobi i det nye Europa, blant annet i form av boken Anti-semitism and Islamophobia: Hatreds Old and New in Europe (Prickly Paradigm Press, 2007)».

http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust

«Kvifor ikkje dra tebaks»?

Man undrer seg stadig mer over det faktum at vi nordmenn bruker så mye energi på disse folkegruppene som på død og liv vil bosette seg i Norge, men ikke ønsker å identifisere seg med oss. De kommer hit i hopetall, som økonomiske lykkesøkere fra langtvekkistan med kulturer som er så fjernt fra vår som overhode mulig. Og noe vi nok må regne med at de ønsker fortsette å identifisere seg med.

Vi har båtflyktninger som er blitt tatt vel imot fra Vietnam; et folkeslag som har bragt med seg en kultur de antagelig fortsetter å dyrke, selv etter mange år. Og vi har folkeslag boende her som er kommet hit på feil premisser som kun er ute etter å suge velferdskassa vår tom for ressurser. Noen folkegrupper er godt integrert, de snakker språket vårt; de jobber og betaler skatt (får vi håpe). Og ikke minst de bor blant oss nordmenn og lever sine liv uten for mye oppstuss. De er villig til å ta jobber mange av oss nordmenn ikke ønsker ta, eks vis vaskejobber. En sannhet med modifikasjoner forøvrig; da det er mange norske husmødre uten egen inntekt som kan tenke seg å ta en vaskejobb på skolen i nærheten - for å tjene noen kroner de kan bruke på seg selv. Og ærlig talt hva er så galt med å vaske? Husmødre gjør jo dette hver dag i de tusen hjem!

Så har vi altså disse folkegruppene som er så utrolig kreative at de organiserer seg i diverse menigheter og moskeer med forskjellige navn og uttrykk; tiltross for at det er den samme guden de tilber; en de kaller Allah. I Norge har vi også menigheter utenfor den norske kirke: Pinsevenner, Smiths venner, Jehovas vitner og andre. Men det begrenser seg til et fåtall selv om de er spredd rundt om i landet. I Oslo derimot har muslimene hundre-og-ørten forskjellige menigheter bare i denne byen. For ikke å snakke om alle disse «fritidsklubbene» som vi skattebetalere sørger for å holde liv i. Der de sannelig får dyrket sin kultur. Der ingen nordmann får sette sine ben. Der det opprettes aviser og annet trykk(ende)et materiale som sprer guffe mot nordmenn som de kaller rasister. Et ord som for lengst er utvannet og har null mening i dette landet.

Og derfor har noen kreative sjeler nå kommet på at ordet bør fornyes. Nå klandrer de nemlig AP for å være «ny-rasistisk». Og siden Frp nå fremstår som ganske så uskyldig etter at de har måttet trekke seg tilbake for å slikke sårene sine, så er nå AP utpekt som den nye syndebukken. Og altså det partiet som tilsynelatende har «adoptert» Frp's politikk. Så de ansvarlige for velferdskassa strør om seg med penger disse muslimske grupperingene, spesielt - kan nyte godt av - samtidig som de planlegger sin alderdom på muslimske gamlehjem; sykehjem, barnehager – og skoler rundt om i god-fjott-landet.

Jeg sier som Per-Willy: «Kvifor ikkje dra tebaks te landet dere æ fra»! (fritt oversatt)

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/det-finnes-alltids-en-gud-og-han-finns.html

Går det mot diktatur?

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html

Hobbyjurister er ikke populære i Forliksrådene. Men døgeniktene blir tatt godt vare på! En «gammel» sak fra Forliksrådet i Trondheim beskriver det samme flere, samt undertegnede har beskrevet som blå-kopier av den behandlingen man får - og høyst sannsynlig vil fortsette å få om vi er så naive at vi innbiller oss at disse legmenn og - kvinner skal kunne bidra til å opprettholde rettssikkerheten.

Min tidligere omtalte sak resulterte i denne bloggen og jeg har undertiden fått kjennskap til saker som er forsøkt meglet i FR, fortrinnsvis i Oslo. Disse sakene kan hentes på Fylkesmannens offentlig journal. Da min egen sak ligger til behandling er jeg bare påventende. Konklusjonen kan jeg bare gjette meg til, men jeg trekker med bakgrunn i hva disse døgeniktene i FR rundt om i landet tydeligvis kan tillate seg – det blir at den energien jeg har lagt i min egen klage via Fylkesmannen er og vil forbli forgjeves.

I en sak som er referert i Adresseavisa i april 2007 skal FR's formann ha skrevet en lapp til sine medlemmer der det sto: «Hobbyjurister liker vi ikke». I tillegg skal de ha flirt og ledd og vitset seg mellom. Det ble så alvorlig at endog motpartens advokat påklaget dette.

Har sakset fra artiklen:

"Da Hartvik B skulle legge frem sine argumenter i forliksrådet i Trondheim, ble han avbrutt og latterliggjort av rådets formann.

Forliksrådsformann Oddgeir Langørgen ledet møtet på en måte som var fullstendig uakseptabelt. Vi ble hånet og latterliggjort og fikk ikke mulighet til å inngå et reelt forlik. Vi føler oss mobbet og trakassert, sier Hartvik og sønnen Lars B. De møtte i forliksrådet på vegne av Landsforeningen for Ryggmargsskadde."

Historien er ikke enestående. Våren 2005 omtalte Adresseavisen flere saker hvor misnøye og fortvilelse over oppførselen til Forliksrådsformann Oddgeir Langørgen var gjennomgående tema.

Historien er altså ikke enestående, og nå ber jeg ansvarlige myndigheter se nærmere på dette fenomenet som selv advokater karakteriserer som manglende rettssikkerhet!

Eller skal vi kanskje vende oss til først som sist - at dette landet gradvis endrer karakter til å bli et land vi ikke ønsker sammenligne oss med?

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article842584.ece

"Do javla hvite fiskebolle"

Hvordan er det mulig å bli fornærmet over å høre at man har en sol-brun teint? Berlusconi, den italienske statsminister som stadig tråkker i salaten; det er så - han har da i det minste humor! Dette bildet av mannen som med et overveldende klart blikk forteller kona til USA's president hvor flott hun er - og attpåtil brun! Hvem kan ta seg nær av dette om ikke rasistene selv? Riktignok påstår Obama hardnakket at ingen har valgt ham fordi han er neger; og det vil vi vel tro på? Det er bare det at i USA blir han for tiden bare mer og mer upopulær. At norske medier tier om dette har vi etterhvert blitt vant til. Det var jo tross alt de norske mediene, som ved å legge sin elsk på denne sosialisten bidro til at han for mange ble et idol.

Men hva gjelder Berlusconi så kan mye sies om denne mannen. Men han er typisk italiensk. En typisk italiensk macho. Jeg vet; jeg har møtt dem på gater og torv; med eller uten familie. Italienere elsker «sua famiglia». Hver søndag staser de seg opp og viser seg frem for hverandre: mødre og bestemødre, onkler og tanter og alle de nusselige små svarthårede «bambinis».

Kommer du som turist inn dette bildet uforvarende, vil de stirre mistenksom på deg, og er du i tillegg en litt lurvete back-packer blir de enda mer mistenksomme. Men altså - italienske menn er menn jeg gjerne møter på gaten. De vil møte blikket ditt og alt vil fortelle deg at du er den vakreste kvinnen i verden. Jeg har selv møtt dem, men aller mest inntrykk gjorde det på gata i Oslo. For der møter man ikke mange menn, om noen - som viser deg den oppmerksomheten!

Så hvorfor bli så fornærmet om Berlusconi slenger litt med leppa? Jeg er overbevist om at han ikke gjør det av vond vilje. Tyrkere derimot – de er så ufine i sine møter med turister i sitt hjemland - at myndighetene på oppfordring fra turist-departementet nå har forbudt tyrkiske menn å kalle den hvite rase; kvinner og menn - «Javla hvite fiskeboller». Og det blir straks noe annet å henge seg opp i! Men ærlig talt - selvom jeg aldri vil ha noe behov for å bli turist i Tyrkia ville jeg mene at å bli kalt for en «javla fiskebolle» ville nok fått mitt elendige humør på gli.

Med forbehold forøvrig; hvis jeg ikke føler det truende!

Asylsøkere kjøper seg adresser

Det er slått fast i en fhv omdiskutert dom at politiet har rett til å se dine ID-papirer hvis de mener det er grunn til å be om det. Men hva om de selv har utstedt dette ID-papiret og vet eller antar at informasjonen er falsk?

Eks-representanten Chaudhry,SV som nå endelig er ute av Stortinget har i sommer stilt et spørsmål til Stortinget flg: «Hvor langt har arbeidet med å utstede ID-kort til asylsøkere og flyktninger kommet og når kan de forvente å få utstedt slike ID-kort»?

For et par år siden ble det stilt undrende spørsmål til det faktum at asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Spørsmålet ble stilt av Per-Willy Amundsen, Frp med begrunnelse i det faktum at det frem til da var dette registreringsbeviset for asylsøkere utstedt av politiet, og ble akseptert som gyldig ID. Problemet er bare det at identiteten i mange tilfeller kan være oppdiktet.

Videre ble der stilt spørsmål ved det faktum at asylsøkeren når han fikk avslag ville kunne fortsette å bruke dette ID-beviset i andre tilfeller der det ble forventet. Bankene har visstnok hittil satt seg på bakbena og eks-representanten fra SV etterlyser altså nå et svar på når alle asylsøkere som har lovlig opphold i landet skal få utstedt et ID-kort med bilde, signatur og fødested.

Greit nok men hvordan skal man forsvare at asylsøkere som bor her og blir innvilget ikke bare oppholdstillatelse på feil premisser men i tillegg får et ID som man altså antar ikke er identisk med personen?

I Sverige ble det i Svenska Dagbladet i mars i år opplyst om at asylsøkere kjøper seg adresser. Og selvsagt er dette fenomenet også nådd Norge, og selvsagt noe media ikke har til hensikt å bry seg med. Som så mye annet de venstrevridde mediene i Norge ikke bryr seg med - av politisk korrekte grunner!

Men er det grunn, spør jeg meg til å mistenke norske myndigheter at de er blitt så slepphendte at de når de ikke makter komme seg gjennom asyl-søkerbunken på 20.000 rett og slett har begynt å forholde seg til at asylsøkere som ialle fall har en adresse utenfor asylmottaket og i tillegg også en jobb å vise til - at dette blir et argument for at ID-bevis nå utstedes i hytt og pine?

For det er en kjensgjerning at det er altfor lett for asylsøkere å få identifikasjonspapirer som førerkort og bankkort. Dette har PST-sjef Jørn Holme slått fast ved flere anledninger:

«Asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Registreringsbevis for asylsøkere, utstedt av politiet på grunnlag av vedkommendes egne opplysninger, er hittil blitt akseptert som gyldig legitimasjonsbevis ved tildeling av førerkort. Denne praksisen gjør det mulig for personer med uavklart identitet å skaffe seg falsk legitimasjon. Om asylsøknaden blir avslått, vil asylsøkeren fortsatt kunne bruke førerkortet som falsk ID, ikke bare i Norge, men i resten av verden også"!

At alt dette og mer til koster oss skattebetalere flesk - kan man i allefall konstatere.

http://www.sveriges-television.com/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=33538&a=1499250&lid=puff_1499250&lpos=rubrik

«Sirkus Pakistan» i Oslo Tingrett

En dag i Tingretten for noen år siden skulle få tankene på gli. Og en historie jeg ikke glemmer så lett. Jeg hadde startet dagen som frivillig vitnestøtte og ble spurt om jeg kunne møte som hjelpeverge for en ungdom under 15 år. Han hadde ingen i familien som var villig til dette, og derfor falt oppgaven på meg og noe jeg der og da fant interessant.

Det ble en seanse jeg ikke skulle glemme så lett. To langbord i rettssalen der 6-7 ungdommer under 18 år var representert med hver sin advokat; de fleste 13-15 åringer. Dommerpanelet var representert av en kvinnelig fagdommer og to legdommere som vanlig er. Har fulgt med på flere straffesaker som har gått for retten de siste årene og en av de mest fascinerende var saken mot den påståtte terroristen Bhatti. En annen sak var saken mot en gjeng med drosjesvindlere; pakistanske og afrikanske sådanne.

Denne gangen skulle jeg ha rollen som verge for en av de mange tiltalte, pakistanske ungene som satt på tiltalebenken. Å være verge betyr ikke noe annet enn at jeg skal følge med på at saker og ting går tilnærmet normalt for seg. Sier tilnærmet da dette jeg skulle få oppleve de neste dagene gjorde ekstremt inntrykk på meg.

Der satt disse ungene med hver sin advokat. Publikum var deres nærmeste venner og venninner. Siden dette var midt i skoletida er det forøvrig grunn til å reflektere over at de var der og ikke på skolebenken. Men publikum hadde de, disse ungene som var tiltalt for ran av skoleelever rundt om i Oslo-regionen. Ikke nødvendigvis i de tiltaltes nærmiljø; neida, slett ikke! Men barneranere er de og under den enkeltes tilståelse om en kan kalle det det; det var vel heller advokatens stødige retorikk som sto for forklaringene - ble det flirt og ledd høyt over hva de hadde prestert ved å slå ned sine jevnaldrende på åpen gate midt på dagen.

Ungene satt der og flirte og lo til hverandre. De sendte flittig sms'er til hverandre og gudene vet hvem. Plutselig var det en som våknet til liv og spurte rett ut dommern om «han kunne få gå på do». Hvilket han fikk tiltross for flere pauser undertiden. Det som fulgte i kjølvannet av dette spesielle utspillet kan beskrives som et sirkus. Da ungen måtte passere sine venner publikum var det en som så sitt snitt til å sparke ben under ham så han tryna og skled - til sine venners store forlystelse. Lattern satt løst som det heter og ingen stoppet dem. Jo, en gang i blant fikk de litt små-kjeft av representanten for «fru justisia», men ikke akkurat noe å bli skremt av. Siden dette opptrinnet ble så populært skulle snart alle de tiltalte føle trang til å gå på do - og dermed hadde de det gående.

Nicolai Sennels; en dansk psykolog har skrevet en bok om sine erfaringer blant kriminelle muslimer over mange år. Har ikke lest den ennå, kun utdrag av boka der det fokuseres på det faktum at straffene er vanvittig lave og at unger som bedriver grov kriminalitet så små som 10 åringer, de betraktes ikke som kriminelle før de er 15 år. Med andre ord har de et langt rulleblad innen de når den kriminelle lav-alder. Og så erfarne at skrittet inn i de ofte omtalte gjengene er korte og enkle.

Forøvrig skal innrømmes at jeg etter tre dager tok en bløff og sørget for å frita meg fra rollen som hjelpe-verge for denne gjengen av drittunger. Og et sirkus jeg strengt tatt har mer glede av i teltet til omreisende sirkus som Arnardo og andre. Men opplevelsen i fra Tingretten i Oslo dengang for noen år siden har jeg fremdeles friskt i minnet.

Bare et tidsspørsmål innen velferdskassa er tom!

I 2010 blir ikke norskundervisning for s.k. asylsøkere, som har fått bosettingtillatelse i kommunen lenger gratis.

Mens derimot disse som ikke forlater landet, men blir boende på asylmottakene – disse blir nå tilgodesett av staten med NOK 16.200,- per person for å lære seg norsk! Samt disse som ennå ikke er vurdert. Ungene deres blir prioritert inn i de barnehageplassene, som Jens har stilt til disposisjon med eller uten personale, riktignok - og de litt eldre og voksne skal nå tildeles en sum hver av vår velferdskasse for å lære seg et språk, de fleste av oss håper de aldri får bruk for.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Utdanningsavdelingen, viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) rundskriv 05/09 som blant annet omhandler norskopplæring for asylsøkere i mottak.

Dette iflg IMDI – Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som nevnt her.

Det er jo ikke pent å banne men ikke dessto mindre gjør dette meg ganske forbannet. Nitten s.k. asylsøkere er i hht Fylkesmannen i en sak tilgodesett med NOK 307.800,- fra det s.k. Integreringsdirektoratet. Med andre ord her gjelder ikke kun disse som har fått opphold i landet og som skal hjelpes til integrering, men også disse som baner seg vei inn i landet vårt og påstår at de er forfulgt i hjemlandet. Og som attpåtil kommer hit med et kriminelt rulleblad de selv har opprettet dengang de kastet ID-papirene i en eller annen dass ved Svinesund.

La meg ytterligere tilføye hva Fylkesmannen i Oslo, som har bevilget disse pengene fra vår velferdskasse sier om «målet» for denne forkastelige ordningen:

Målet med tilskuddet er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkelt norsk i mottaket og i lokalmiljøet.

Eller for den saken skyld når de skal i butikken for å handle halalslaktede høner!

La oss dermed anta at i norske asylmottak vil det bli sittende 15.000 bare i år 2009. Med minimale regneferdigheter kan da hvem som helst regne seg til at den summen vi skattebetalere må ut med, er sier og skriver – NOK to-hundreogførtitre-millioner! For et norsk-kurs!

Og dette uten at disse menneskene engang har fått søknadene sine behandlet! For ikke å snakke om at vi vet at hver og en får NOK 100,- dagen til mat (minst). Noe som utgjør NOK en-million-femhundre-tusen . Og sånn kan vi faktisk gradvis regne oss til hva det koster den norske stat, les: Ola og Kari-skattebetalere, å drive med u-hjelp på hjemmebane!

Men skal du spekulere som privatperson er det jo bare å åpne ett eller annet nedlagt småbruk og søke om driftspenger og tilskuddet kommer prompte fra de enkelte fylkesmennene uten at du trenger å bekymre deg om verken drift eller resultat. Går det hele i dass er det vi skattebetalere som går konkurs.

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/asylskere-eller-turister.html

«Kristin» - en novelle

Kristin het hun og lo da hun ble født. Noe hun fortsatte med. I ungdomsårene var hun jenta som fikk alle med seg; på noe gærnt. «Kom igjen'a jenter», kaklet Kristin, og alle mors verste barn diltet etter. «La oss finne på no' sprell»!, sa Kristin. Og sprell ble det. I klasserommet satt hun konsekvent bakerst i rommet; som regel bak den feteste jenta. Der fortsatte Kristin å gjøre sine sprell. Hun tegnet og fortalte bak ryggen på den feteste jenta i klassen, og ingen andre enn de nærmeste i klanen til Kristin visste noe om hva hun holdt på med; i alle fall ikke lærern.

Det gikk som det måtte gå; Kristin ble klassens leder. Hun hadde flust med venninner og alle var de av den rampete sorten. De strekene de ikke fant på i skoletida, det tok de igjen nede i byen på kveldstid. Der det var nok av oppsnasne ungdommer over og under minste-alder. Alle hadde de det felles; de var i opposisjon! Til alt men aller helst til det vedtatte. Det beste-borgerlige og «det verste som finnes», i følge Kristin. «Når jeg blir enda gamlere skal jeg suge livs-skiten ut av dem», var Kristins mantra. Ingen skulle få slippe unna, om den jenta fikk bestemme. I allefall ikke de med fete lommebøker eller de som så vellykkede ut.

Jenta ble eldre, men slett ikke «voksen» av den grunn. Hun utviklet hersketeknikker og fliret ble stadig bredere. Hun satte seg mål og det er ikke å kimse av. Den noe usikre jenta tiltross for det selvsikre kroppsspråket, ble etterhvert en selvsikker dame med stor makt. Og den rikeste mannen i landet sa om henne at «hun vet ikke hva hun driver med, stakkars». Nedsettende kan man hevde, men slett ikke noe Kristin ble lei seg for. Er det noe som trigger den dama så er det rampete og oppsnasne folk Kristin kan bryne seg på.

«Erna» - en novelle

Der borte - like under vinduet til lærerværelset, står ei trinn, lita jente på 8-9 år. Hun beveger seg sjelden utenfor sitt trygge revir - der hun vet at frøken både kan se og høre det som skjer - der ute i skolegården. Det er alltid liv og røre og unger skriker og skratter høylydt som unger flest i den aldern. De leker sisten med hverandre; guttene og jentene, og hver gang en av guttene får tak i en av jentene så hyler jenta av opphisselse.

Den trinne lille jenta der borte ved lærerværelset har ikke noe særlig lyst til å være med på leken og i hvertfall ikke når de hopper strikk. Hun blir så fort trøtt og varm. «Erna, bli med da»! De andre jentene i klassen vil gjerne ha med seg Erna, men Erna rister på hodet og smiler sitt underfundige smil. Hun har ikke lyst til å delta; det er så lett at noen dytter borti henne; spesielt de bråkete guttene; og de ler så de griner hver gang Erna faller om og blir liggende. Da kaller de henne for tjukka! Derfor blir Erna alltid stående for seg selv i frikvarteret og betrakte de andre med misunnelse og stoisk ro. Når det ringer inn til time, tar hun hånden til frøken, og de går sammen inn i klasserommet.

Lille, trinne Erna ble til store trinne Erna; giftet seg og fikk barn. Men har aldri glemt de tidlige årene på barneskolen. De årene hun helst vil glemme. De årene hun ikke ble sett. Hun ble aldri mobbet i den forstand at hun gråt seg i søvn om kvelden, og hun hadde en god venninne på gymnaset, Trine som hun kunne betro seg til. De var som tvillinger og mange trodde de var søstre. Spesielt fordi de begge var rundere enn gjennomsnittet. Men Erna var og er fremdeles en enslig svale. Hun stoler ikke på noen; bare mannen sin. Han gir henne råd; trygge råd som ingen utfordrer; ikke engang Erna.

Erna har alltid hørt av andre at hun bør «handle»; ikke bare snakke. Og idag taler hun varmt om dette men ingen tar henne på alvor. I allefall ikke Dagfinn; han syns Erna er dum. Erna forstår ikke dette. Hun har da ikke lovet Dagfinn noe som helst; han må ha misforstått, sier Erna. «Jeg lover aldri noe jeg ikke kan holde», hevder hun hardnakket. Og noe hun har gjort i alle år – helt fra de ensomme skoledagene da frøken var hennes nærmeste alliert. For en ting lærte Erna dengang og det var at skulle hun få være venn med alle så måtte hun tilpasse seg.

Og det vet Erna - og derfor blir hun sittende.

Magaluf, Mallorca

Ingen grunn til å forlate de gode, varme minnene; du som var heldig sommern 2009!

What else is new?

Home Office told: 'Don't eat in front of Muslims during Ramadan'

Home Office staff have been warned not to eat in front of their Muslim colleagues during the month of Ramadan.

http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/religion/6211542/Home-Office-told-Dont-eat-in-front-of-Muslims-during-Ramadan.html

Ha en fortsatt god dag!

Hvordan har det seg – Jens Stoltenberg?

«Arbeiderpartiets Marit Nybakk, Jan Bøhler og Khalid Mahmood er de eneste politikerne i Oslo som ble strøket av flere enn 2000 velgere hver ved årets Stortingsvalg».

Dette går den sosialistiske kanalen ARK ut med få dager etter at valgresultatet er offentliggjort. De ønsker vel å fremstå som en kanal for folk flest, selvom vi har gjennomskuet den tidligere «folkekanalen» for lengst.

At muslimen Mahmood er strøket mange ganger er ikke spesielt oppsiktsvekkende og noe vi bør være spesiellt opptatt av da vi ikke har noe behov for at islamister skal styre landet vårt. Og muslimer burde ikke være så engstelig for at de ikke blir representert. Men det norske folk har med strykninger av de få muslimene: Afshan Rafiq, H - Mazyar Keshvari, Frp - Akhtar Chaudhry, SV signalisert det vi nordmenn har reflektert over de siste 4 årene; integrer dere og hold dere unna den norske regjering!

At det for det muslimske miljøet skal være så viktig å sitte i regjering og storting vitner om manglende tillit til det norske folk. Dette burde de ta konsekvensen av ved å flytte tilbake til hjemlandene sine, les: Pakistan. For hvor er representantene med buddhistisk ideologi? Driver de og peser om deltagelse og innblanding i vår politikk? Jeg har i allefall ikke hørt noe om det! Har du?

Det jeg imidlertid reagerer mest på er at Frp tilsynelatende fikk så lav oppslutning; under 23%! Kan vi her allikevel tillate oss å insinuere «ugler i mosen»? NRK gjorde et forsøk på å være objektive og fokuserte spesielt på Jan Bøhler som den mest «upopulære» i AP, og en av dem som fikk mest strykninger. Dette kanskje fordi Bøhler er på vei ut av skapet som ihuga Frp-sympatisør? Mye taler for det. Og det blir man ikke populær av! Men kanskje var dette utspillet et forsøk på å få fokuset over på noe annet enn mulige konspirasjonsteorier?

Hva vet jeg, men ser vi nærmere på tabellen over de som var mest «upopulære» så – voila – her dukker sannelig statsministeren opp på 4. plass av 8 upopulære - deriblant muslimen Hadia Tajik; nok et «utenlandsk» navn.

Jens statsminister var da temmelig sjølgod i enhver sammenheng under debattene og ikke var han spesielt ofte ute med politiske løfter heller. Akkurat som sist i 2005; altså ikke oppsiktsvekkende. Det kunne nesten virke som om han mente at han satt ganske så trygt og at den fascionable boligen ved Slottsparken slett ikke var en midlertdig bolig sånn sett.

Vel, jeg antar at Frp' s aller største prosjekt fremover blir å få endret denne udemokratiske Valgloven, som uten tvil har påvirket sluttresultatet for 2009. Og får de ikke til dette så tar jeg det for gitt at Jens kan selge boligen på Nordberg og registrere seg hos Folkeregisteret med ny adresse de neste 8 årene - og at «sofapartiet» høyst sannsynlig blir det største ved neste korsvei i 2013.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6780851

Dårlig gjort, Frp!

Er vi blitt brukt av partiet, vi som har frontet Frp's politikk og skrytt lederen Siv Jensen opp i skyene? Jeg spør meg i allefall etter at jeg er blitt utestengt fra den hjemmesiden hun annonserte i vinter; Sivs Facebook. Antagelig var jeg en av hennes første tilhengere og har bidratt på forskjellig vis til at deres saker er blitt presentert med henvisninger til kilder som støtter politikken deres.

Men når jeg spiller med åpne kort og velger å være ærlig i debatten som har fulgt i kjølvannet av «fjesboka» og stiller spørsmål ved det faktum at Jøran Kallmyr, Frp gikk ut og annonserte sin sympati med muslimske kvinners krav på å bade i heldekkende plagg i kommunens badebasseng. Eller når jeg svarte en lesbisk kvinne som ville ha svar på hvordan Frp ville forholde seg til den nye ektskapsloven hvis de kom i posisjon etter valget? Da får jeg smekk over lanken som svir; i alle fall litt.

Rådgiver Tone Liljeroth slettet et av mine innlegg og forklarte dette i mail til meg med flg:

«FrP er ikke mot homofile generelt, men har sagt nei til ekteskapsloven og homofiles rett til adopsjon og assistert befruktning. Det er en viktig forskjell.»

Da jeg viste til at det var dette budskapet jeg sendte til vedk spørsmålstiller, men med andre ord svarte Liljeroth at jeg «valgte å misforstå henne». Mitt budskap ble ikke oppfattet nedlatende av spm stiller, da jeg i ettertid hadde en hyggelig dialog med vedkommende som oppfattet Lilejeroth retorikk som et så fullgodt svar at hun valgte å ikke gi sin stemme til Frp.

Selv henviste jeg Liljeroth til mitt innlegg her om døgeniktene i det offentlige rom, og dette kan muligens ha utløst et sinne som fikk henne til å slette meg som kommentator på Sivs fjesbok. Men dette finner jeg barnslig og oppsiktsvekkende da jeg mente jeg har og hadde den samme oppfatningen av partiets ideologi – liberalisme. Men med Liljeroths sensurering så fremstår nå partiet med en politisk referanse til styresett vi helst ikke vil sammenligne oss med.

Min mail til generalsekretær Geir Mo om en uttalelse er ikke blitt besvart.

Har du et usedvanlig stort ego?

Hva er narsissisme? Denne diagnosen som vi mener kjennetegner mennesker som har et usedvanlig stort ego. Historien om Narsissus er vel ikke alle kjent med, men den handler kort fortalt om han som oppdaget speilbildet av seg selv i et stille vann og falt i staver over hva han oppdaget; seg selv.

La meg først slå fast at jeg er ikke ekspert på faget psykologi; jeg har kun ett års studier på Blindern bak meg. Men finner du en utdannet psykolog som kjenner til denne diagnosen, som har stor likhet med psykopati – så er du mildest talt heldig. Ja heldig, fordi mennesker med denne diagnosen etterlater seg mange ulykkelige ofre i kjølvannet.

Å komme ut for en narsissist eller en psykopat er en surrealistisk opplevelse som går over år hvis det er ditt eget familiemedlem. Ofrene får altså ingen hjelp og har stort sett ingen andre å betro seg til enn «foreningen for psykopatiofre». Dette er det flere grunner til. Psykopaten gjør ikke alle til ofre; i allefall ikke mange samtidig. Men i nære forhold der ofret har blottlagt sine såre og svake sider er det bare peace-of-cake for psykopaten å holde trakasseringen gående. Hvis dette gjelder den som verken kan eller finner at den løsningen er god for alle parter - at han/hun «løper» fra psykopaten. For det eneste rådet ofrene tilbys er nemlig det: løp så fort du kan, eller la deg gradvis ødelegges. For ødeleggende er det! Et offer vil gradvis miste lysten til å leve, mister enhver gnist av initiativ - og ender vel de fleste ensomme og misforstått.

Narsissisten er nemlig en meget sjarmerende person; både kvinner og menn kan ha denne personlighetsforstyrrelsen. Han/hun er dyktig på å manipulere og mangler empati; evne til «å føle med andre mennesker».

De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Overt Narcissism og Covert Narcissism. Om dette kan du lese på Wikipedia. Og her fremstår den sistnevnte typen personlighet som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk.

Ser ingen grunn til å belære leserne ytterligere, som kan lese seg til denne diagnosen, som forøvrig ikke finnes i det europeiske diagnosesystemet ICD, men derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).

Skal heller ikke gå inn på de begge typene av narsissisme, kun den som mange nok har vært i nærkontakt med; Covert Narcissism. Nå hevdes det at det i alle mennesker bør finnes en aldri så liten narsissist og at vi imotsatt fall forblir selvutslettende - og det er ikke sundt.

Det finnes en sjekkliste utarbeidet for deg og meg der vi kan teste oss ut, en liste det er tvilsomt at psykopaten vil teste ut, da psykopaten overhode ikke har noen feil, iflg ham selv. Jeg trykker derfor sjekk-listen for «covert narcissism»:

1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10.Jeg føler meg brydd når andre menesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.

Denne skalaen kan du bruke:

1= usant, helt uenig
2= utypisk
3= nøytral
4= typisk
5= sant, helt enig

Det klør så deilig i øret når Gelius taler

Einar Gelius, Vål'enga-presten vil ha en "raus og folkelig kirke". Han inkluderer gjerne alle og nå også foppal-klubben Lyn som han gravla i et reklamestunt som fikk biskopen Kvarme til å reagere. Selv er jeg ikke medlem av DNK og burde vel synes at Einar Gelius er en real kar. Og det er han nok også; muligens? Men at det skal være en åndelig nærhet mellom Gud og presten og personen Gelius det tviler jeg på. Det blir litt mye sirkus og spillopper når presten Gelius tar regien, og den tar han både i og utenfor kirkerommet. Men at Gud er involvert tviler jeg som sagt på.

Det som virker forvirrende men faktisk også avklarende, sett i relasjon til at medlemstallet for DNK nå ligger på et relativt lavt nivå, etter at det er satt et fokus på registrering av disse, det er ikke bare det at kristne ikke stoler på presten generelt. Det er heller et problem at kristne savner et sted å være med sin trosutøvelse. Selvsagt finnes det flere typer kristne menigheter og da skal jeg i denne omgang ikke fokusere på Allahs mange ymse tilhengere i Norge, men typen Pinsevenner, Jehovas vitner, Smiths venner og lignende.

Men det faktum at prester i den norske kirke viser såpass stor mangel på Bibelkunnskap det har den siste tiden overrasket meg - og ikke minst skremt meg. I min egen kirke som jeg ikke frekventerer kjenner jeg to prester som henholdsvis ikke «har bestemt seg ennå» om de vil komme til å vie homofile. Eller presten som arrangerer jevnlige filosofiske møter sammen med likesinnede der budddhismen står i fokus. Dette er nok ukjent for de fleste kirkegjengere, da et besøk i den samme kirken forteller meg at det er et stort åndelig behov for å komme i nærkontakt med Gud og der høymessen faktisk har gjort et stort inntrykk på meg de to gangene jeg har vært der.

Men så er det dette med prester som Vål'enga-presten Gelius og de andre som har sin «egen» tro. De oppleves nok rause og folkelig i sine møter med ikke-troende, men de fører saueflokken på ville veier - med sine gjentatte klovnerier og budskap - som kun klør den enkelte i øret - uten det virkelige store engasjementet.

Novasol, del 3 - "kjeltringer"

Nye opplysninger!

Novasol er større kjeltringer enn jeg først trodde. Historier om at byrået ikke er så nøye på å respektere avtalen om at depositum skal utbetales uten unødig opphold og deres kreativitet hva gjelder å sko seg mest mulig av depositumet, det er visst en gjenganger.


Ja så var det Novasol, da! Som tidligere sagt i mitt møte med Novasol i Forliksrådet, endte dette med en dom mot meg. Novasol oppførte seg skammelig og det skulle bli enda verre. Meklingen i Forliksrådet opplevde jeg som «brød og sirkus». Jeg ble tiet ihjel og da motparten, Novasol som ble møtt med blide smil og uvanlig stor forståelse av FR's leder, hevdet at de aldri hadde hatt til hensikt å betale meg for det omtalte hotel-oppholdet – se «Novasol feriehusutleie». Så hevdet deres advokat Stefanie Sørensen med tyngde at dette skulle jeg værsågo få betale tilbake! Min protest og opplysning om at jeg hadde skriftlig bekreftelse på at de var villig til å betale og at beløpet forlengst var overført til min konto, ble møtt med hissige protester fra Novasols advokat og en enda hissigere FR's leder som ba meg tie. Hvilket jeg faktisk gjorde etter dette.

Jeg fikk altså en dom mot meg tiltross for at jeg kunne legge frem beviser på at dette var feilaktig dømt. Det første jeg gjorde var å lete frem mailen/bekreftelsen på min lap-top. Kopierte den og sendte den avgårde, denne gangen pr post, til henholdsvis Novasols advokat, og Novasols daglige leder i Oslo, Grete Sexe. Idet jeg henviste til dommen og det faktum at den var fattet på feil grunnlag, samt vedlegg som skriftlig bekreftet forholdet.

Mao skulle man jo da tro at saken burde kunne løses på en sivilisert og en fornuftig og minnelig måte. Nei, med all tydelighet kan jeg konstatere for leserne - ikke med Novasol som motpart. Siden jeg ikke har en scanner skal jeg skrive ned bokstav for bokstav ordlyden i svaret fra Grete Sexe, daglig leder i Novasol, Norge:

«Kjære Sidsel Dahl. Vi viser til ditt brev datert 1.7.2009, hvor du ber om at vi trekker kravet om tilbakeføring av summen NOK 474,-. På bakgrunn av ovennevnte og i takt med Forliksrådets dom, ser vi oss dessverre ikke istand til å imøtekomme Deres krav. Vi håper allikevel at saken er blitt belyst på en akseptabel måte, og vi ser fram til på et senere tidspunkt og igjen ønske dem velkommen som vår gjest».

At frk Sexe ikke makter å forholde seg til høflighetsformen; De, Dem og Dere skal jeg se mellom fingrene med. Men det burde si noe om seriøsiteten til dette firmaet som gjør seg til kjeltringer for skarve 474 kroner! At Novasol ødela min 6 ukers ferie og at jeg aldri fikk gjennomslag for erstatning for s.k. tort og svie, det er så. Men at de er så arrogante at de ønsker meg «som gjest tilbake ved en senere anledning»; se det oppleves ikke som noe annet enn en oppfordring til – ja hvordan skal jeg uttrykke det? Hva med denne underliggende lille trussel: «en aldri så liten hevn»?

PS. Jeg har ikke glemt at jeg lovet dere et tips om hvordan endre stoda om man havner i denne situasjonen der man får et krav mot seg; den kommer. DS

En «fylkesmann» - for noe tull!

- Jobben som fylkesmann er jeg usedvanlig godt kvalifisert, sier Sponheim til Dagbladet

Ikke før har vi senket skuldrene og pustet lettet så popper det opp som troll av esken; - navnet Spooonheim! Ja ikke for det, som potensiell fylkesmann og det ikke i mitt distrikt, så forblir han vel forholdsvis anonym. Og relatert til mine egne plukkbare høner om dagen her i Oslo og Akershus så bør jeg vel si at - «Sponheim, rollen som fylkesmann vil kle deg utmerket»!

Ikke det at jeg skjærer alle over en kam, men med min erfaring med «fylkesmannen» i Oslo så fremstår den posten der på et usedvanlig lavt nivå yrkesmessig - etter å ha mailet med underdirektør Kluften, ansatt av fylkesmannen i Oslo; Hans J. Røsjorde. Ikke noe vondt om den mannen. Men nå går det over alle støvleskaft, vil jeg påstå. Røsjorde er blitt kontaktet og selv har han beklaget den langtekkelige ventetiden på mine lenge etterspurte dokumenter - bestilt fra hans offentlige journal. Og siden jeg tør hevde at ombud og råd uansett kompetanse er noe orntlig tull, så er det lenge siden jeg forholdt meg til de fjerne og aldri tilgjengelige sjefene på de høyeste postene i departementene. Skal du eksempelvis klage på fylkesmannen er det - tør jeg påstå - dårlig utnyttelse av tid og energi om du stiler klagen til Kleppa. Du når jo aldri frem til sjefen uansett. Han/hun har sekretærer og rådgivere som svarer for seg, og signerer bare dokumenter når han/hun må. Ergo blir ansvaret smuldret opp.

Så derfor er jeg forlengst kommet til at skal jeg bli hørt så må jeg - som det før i tiden het - få administrerende direktør på saken. Han er det som har mest å tape. Får han ikke skikk på medarbeiderne sine så tar han sjanser når man ved neste korsvei skal vurdere stillingen hans på nytt. Men dette er vel kanskje mest kjent i det private næringsliv - der Styret bestemmer øverst oppe på pyramiden.

Omsider fikk jeg altså de 6 etterspurte dokumentene levert på mail – og alle sammen på en dag! Det tok dem sier og skriver 9 dager å effektuere dette og det må vel kunne sies å være rekord?

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/fylkesmannens-kontor-dgeniktene-blant.html

Asylsøkere eller turister?

Sitter her med en sak jeg har funnet hos Fylkesmannen. En kvinne forteller at hun er ansatt ved et asylmottak. Hun har noen spørsmål angående en familie som hun hevder har fått «opphold med begrensninger».

Opphold med begrensninger? Hun forklarer denne formuleringen med at familien har fått «oppholdstillatelse» - og prøv å ta inn over deg denne formuleringen: «men ikke rett til å bli bosatt i en kommune».

Okey. Den ansatte kvinnen gir deretter selv en definisjon av denne formuleringen som lyder som følger: «det betyr at de vil fortsette å bo på asylmottaket». Stopp her! Hva er det jeg ikke får med meg?

Familien har søkt om asyl men er kanske ikke reelle asylsøkere som det heter? Med andre ord – eh...økonomiske lykkesøkere? Kommer faktisk ikke nå på et annet uttrykk for dette fenomenet vi er overlesset med i Norge for tida. Og tro du meg, dette følger jeg godt med på!

Det sies fra denne regjeringen som vi fortsatt skal slite med i årene fremover, at asylsøkere som ikke får oppholdstillatelse skal uttransporteres; og alle vet vi hva det betyr med en rød-grønn regjering. Det betyr nemlig at med en formulering som dette, kan man - enten forlate asylmottaket oppe i Gokk – eller ta Norway Expressen ned til hovedstaden; hvilket de fleste gjør etterhvert. For oppe på Senja f eks der finnes det ikke noe å gjøre for de asylsøkerne som kun har fått «opphold med begrensninger». Og denne kategorien må så vidt jeg kan forstå med min beste vilje være mennesker som UDI «dessverre må si nei til», men siden vi er såå snille i dette landet, så kan de jo ikke kastes på gaten, ikke sant? Så disse som av UDI altså ikke skal få lov til å flytte til en eller annen kommune i dette landet, de får tillatelse til fortsatt å få bo på mottaket oppe i Gokk. Og der får hver person 100 kroner dagen til mat, og tak over hodet. Ytterligere blir det ydet legehjelp, jordmor og sykehusopphold når ungene gjør sin entre – og det gjør de ofte blant denne gruppen, det vet vi også.

Idet hele tatt - hva i helvete er poenget med UDI? Per Willy Amundsen, Frp har hevdet at disse som fremdeles bor på asylmottaket oppe i Skrolsvika på Senja, disse må vi nå få sendt ut av landet. Er det ikke et stort tankekors da at Amundsen i det hele tatt må gå offentlig ut med en sånn erklæring? Jeg vedder på at Ola og Kari Nordmenn ikke skjønner en dritt av dette; selv gjør jeg det først nå!

PS. Det skal også nevnes at denne familien går på skole og lærer seg norsk. DS

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article436655.ece