«Stella mistet faren sin». Stella hvem?
Det er mye som skurrer med denne historien som jeg har linket til nedenfor. Som journalist-student lærte vi noe om prioriteringer. Leseren skal stå i fokus og da er det f eks ikke fullt så interessant å lese om opptøyer i Syria som opptøyer i Oslo. Det kalles nærhetsprinsippet. Ergo spør man seg om hvor stor interesse nyheten vil ha for sine lesere.
Med all respekt for den avdøde og dennes familie. Jeg forstår at han var faren til en negresse som vant den norske finalen i GP. Bare det har jeg for lengst stusset på. Det burde kort sagt vært en representant for Norge som stilte opp og vant i denne konkurransen - som jeg forøvrig for lengst har forstått er en politisk korrekt greie. Denne kvinnen burde representere Afrika; ikke Norge.
Jeg så verken GP eller fikk med meg denne negressens danseoppvisning på TV. Ergo er hun for meg en ukjent person. Hennes far enda mer ukjent og uinteressant for meg som leser. Men jeg registrerte at nyheten om denne mannens død på veien som et offer av mange som dør på våre veier hvert år - totalt uinteressant. På nettet vil man se at nyhetene skifter plass nedover på siden. Dagen etter ligger de nederst. Denne «nyheten» lå øverst på siden hele dagen.
På Nrk var den nyhet nummer 1 – en! Så mye for denne kanalens seriøsitet. Og innslaget var fulgt opp med intervju av den lokale politimann og vitner som ga seg ende over. Eller gjorde de det? Nei, selvsagt ikke; de ga uttrykk for det samme som alle ville ha gjort når noen blir drept.
Idag på VG fortsetter storyen. Mannen som var så uheldig at han kjørte ned denne mannen meldte fra om dette såpass raskt at ingen kan hevde at han forsøkte å skjule ugjerningen. Men han brøt en viktig regel: man skal ikke stikke av! Men hva ville mange ha gjort og hva har mange vitterlig gjort i en sånn situasjon? Personlig ville jeg ikke stikke av, men mange får et sjokk og handler irrasjonelt.
Denne saken havner derfor i retten der mannen vil bli frikjent. Tro meg! Formildende omstendigheter blir ofte brukt som argument. Dessuten et faktum som ennå ikke er debattert er hvorvidt den påkjørte mannen hadde på seg refleks. Nok et formildende argument. Vi som kjører bil i mørket gjør oss ofte tanker om hvor nær vi selv kunne ha vært når vi er ute og kjører i mørket. Folk går f eks rett ut i gangfeltet og tar det som en selvfølge at han blir sett. Livsfarlig.
Men så er poenget hvor lenge skal mediene kjøre denne «nyheten» side opp og side ned? Var denne mannen en viktig person; en person samfunnet vil savne for å sette det på spissen? Hva med hans datter; negressen – er hun en viktig samfunnsbidrager? Vil kanskje denne mannen få begravelsen sin overført på TV der Staten betaler hele greia? For Staten betaler en viss sum for oss alle som har behov for en håndsrekning. Men en Statlig begravelse koster mye mer. Noe a la Wenche Foss sin begravelse kanskje? En statue der oppe på Dal?
Dagens medier kjenner ikke sin besøkelsestid. De kjenner ikke sine lesere heller. Derfor havner de på dunken. Folk kjøper VG for kryss-ordets skyld.
http://www.vg.
no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10077642
http://miaculpa2009.blogspot.com/2011/05/huba-huba-haba-haba-whatever.html
