BBC, London og starten på en spesiell kultur

Den ene kjente personligheten etter den andre blir nå avslørt som pedofile. Eller sagt på en annen måte; voksne menn som tukler eller har tuklet med mindreårige.

Etter å ha tilbragt en sen ungdomstid i London i nærmere to år på slutten av 60-tallet er jeg overhode ikke overrasket over dette. Man skal huske på at det som vi senere har kalt kjendiseri - det oppsto på den tiden i England. Med pop-musikken og deres pop-stjerner fulgte en idolisering som vel ikke noe annet land hadde et forhold til på den tiden.

Uttrykket «groupies» som opprinnelig kommer fra England og handler om unge jenters hang til å henge etter popgrupper; og med det fikk innpass overalt der alle disse pop-gruppene holdt konserter - er et kjent fenomen. Etter som årene gikk ble de avslørt den ene pop-musikeren etter den andre som i løpet av en kveld på et hotellrom hadde nedlagt utallige små-jenter.

En av disse var som mange kanskje kjenner til, Phil Spector; en god venn av The Beatles. Han var populær og en dyktig musikk-produsent. Så har vi noen svært kjente britiske gitarister, eks vis Gary Moore. Hva gjelder BBC og avsløringer den siste tiden er dette en videreføring av det kjente musikere fikk aksept for fra 60-tallet og utover. Tror ikke det har noe med de engelske kostskoler å gjøre.

Selvom homofil praksis ikke var noe man fokuserte på som noe negativt på den tiden var de omtalt som queers. I Carnaby Street var de mange og der var det ingen som provoserte dem «ut av skapet». Men det var da heller ingen som provoserte på gater og torg med klining på offentlige steder. Og hadde endring av ekteskapsloven blitt et tema dengang, er det vel ingen tvil om at det ville få stor negativ oppmerksomhet. For briter er ikke pripne, men de er heller ikke heslige. Ta bare den kjente komikeren Benny Hill. Hvem gliste ikke rått av den mannens stunt i diverse komi-show på tv.

Hva gjelder The Beatles så har vi ikke hørt historier om deres liv med jenter på hotellrommet, bortsett fra den tiden de bodde i Hamburg. Der gikk det livlig for seg og gutta som dengang knapt var tørre bak ørene skal ha vanket på Reperbahn. Da de flyttet tilbake til England og salget gikk til himmels på grunn av førsteplasser ingen hadde kunnet drømme om; var de enkelte medlemmene i faste forhold. Hva gjelder The Rolling Stones så fremsto disse som en gjeng med helt andre moralske holdninger. Dette er ikke ukjent stoff og den tiden de bodde i Frankrike gikk det vilt for seg.

En annen side av det lettlivede livet i England på 60-tallet var det faktum at narkotika som hasj var like vanlig å ruse seg på som sigaretter. Det lå fremme på salongbordet og bare til å forsyne seg fra. Selv hadde jeg venner i forskjellige omgangskretser der folk ruset seg. I miljø jeg fant patetiske og uten selvkontroll. Men jeg tviler på at noen der var å betrakte som narkomane. Dette var kultur. En forlengelse av Londons natteliv og underholdning. Barer og klubber med lange åpningstider dukket opp som paddehatter. Jeg var selv en del av dette og fikk min inntekt derfra i en periode. Hva med å bli ansatt som «bunny» i Playboy-klubben? Selv fikk jeg tilbudet og var inne til prøving av kostymet. Men kjæresten satte en stopper for det. Like greit kanskje? Men når det er sagt; mora di hadde neppe grunn til å frykte noe for jenta si som befant seg i London på den tiden. Vi hørte i allefall aldri om overfallsvoldtekter. Eller ran på åpen gate.

Vi var alle vitne til en løssluppen tid på slutten av 60-tallet/ begynnelsen av 70-tallet i London. Byen som fikk tilnavnet «The Swinging City». Ikke uten grunn. Selv hadde jeg arbeidstillatelse i to år med jobb i Carnaby Street. Der alle som hadde gjort seg et navn; og da kanskje spesielt som pop-musiker var innom hver uke. Man kunne som ung norsk jente bli blasert av mindre. Har omtalt mitt møte med Paul McCartney her i et annet essay.

At briter har et mer utsvevende seksualliv enn andre nasjonaliteter tror jeg ikke på. Men det var noe fundamentalt som endret engelskmenn og deres kultur i kjølvannet av det vi kjenner som pop-musikken på 60-tallet. Pop-musikkens mekka. Alle mente de enten var en kjendis eller lot som de var det. At disse som nå er gamle gubber blir avslørt som overgripere er pussig egentlig. Hvorfor er de ikke blitt avslørt før nå?

Dersom Hvis Såfremt Ifall

De konfliktskye statsrådene vil aldri gi oss svar på hvorfor det skjedde det som skjedde den 22/7. Den ene etter den andre sitter de der og viker unna ethvert spørsmål som faktisk ikke forventer noe annet svar enn ja eller nei.

Det er tydelig at de frykter for sine egne jobber. Og det har de grunn til. De har vel ett komfortabelt liv idag med adskillig høyere lønninger enn oss vanlige dødelige. Så selv om de «dersom» de driter seg ut i jobben kanskje vil havne i andre jobber med høyere status eller en pensjon som vi andre dødelige kan drømme om; vil nekte å underlegge seg styring fra opposisjonen.

Om det spørres direkte så insisterer man på å bruke sin svarmulighet på sin måte «hvis» det gagner dem selv. Og det gjør det jo som regel. Det har vi jo sett nå i over ett år. Der han som bør ta det hele og fulle ansvar bruker de samme metodene. Unnvikende svar men omskrevet med: «vi må forbedre oss».

«Såfremt» de føler at det brenner under føttene deres vil de svare i hytt og pine. Alt avhenger av utspørrernes evne til å stille de mest kompromitterende spørsmålene.

Det er «i (så) fall» helt avgjørende hvem som sitter på den andre siden av bordet, les: utspørrerne. I 22. juli-høring i Stortinget skal de representere oss dødelige som neste gang noe katastrofalt skjer må stole på de til enhver tid styrende statsråder. Vi så hvordan det gikk 22.7. 2011. Vi regner ikke med at forholdene vil bedre seg. Nei, vi regner faktisk ikke med det!

Det er to spørsmål som er relevante: Bevilges det nok penger? Har sjefen (Jens Stoltenberg) nødvendig ledelse-kapasitet?

Svarene fra oss dødelig bør være et rungende: NEI

Politiet får ikke nok penger.

Forsvaret får ikke nok penger.

Helsevesenet får ikke nok penger.

Ingen av departementene bevilger tilstrekkelig penger.

Alle er sin egen lykkes smed. Gå're så gå're!

Løgnen som vokser og vokser: Debatt fra Litteraturhuset

«Drømmelandet Norge»

Du tror det er en debatt om innvandring generelt. Men det viser seg å være en debatt om arbeidsinnvandring spesielt.

Barth Eide: skrur av lyden når den mannen snakker.

Skei Grande: noen gullkorn, inntil hun skifter gear; virker schizofren (venstre=svingdør)

To andre: ikke politikere.

Intervjuer på gata: alle negative til innvandring; uten unntak.

Arbeidsinnvandring

I utgangspunktet høres dette tilforlatelig ut. Men at vi trenger denne form for innvandring er en sannhet med modifikasjoner.

Jo flere innvandrere desto større behov for denne formen. Jo større innvandring fra den tredje verden. Enda større behov for denne formen. Sykehusene skulle avskaffe korridor-pasienter. Idag blir det stadig flere som må ligge på gangen, som en følge av pasienter som får behandling hva enten de har rett til å oppholde seg i Norge eller ikke. Ergo: asylsøkere/arbeidsinnvandring skaper store problemer på dette området av helse-Norge. Vi klarer ikke skaffe nok kompetente folk.

Jo flere innvandrere uavhengig formen; asylsøkere, flyktninger, arbeidere - desto større befolkningsgrupper som trenger: hus, helse-hjelp i alle former, skole-tilbud, transport, større belastninger på politi og ordensmakt. Offentlige tjenester trenger stadig flere i sin arbeidsstokk. NAV, skatte-vesen, barnehageplass, fritidstilbud, overbelastning på ymse sider av fritidstilbudet til fortrengsel for nordmenn.

Jo større innvandring desto større behov for arbeidere.

Løgnen

Via EØS inngikk Norge og deres sosialistiske politikere avtaler med resten av verden om at dette skulle være en villet politikk. Ved å gå ut av denne avtalen får vi en større frihet til å bestemme selv. Hvilket var det vi trodde ville skje; ikke bare i 1972, men også i 1994. Vi ble lurt!

For at arbeidsinnvandring skulle bli et tema måtte det beredes for et behov. Hvordan?

Utdannelse

Ved å innføre en sosialistisk skolepolitikk som den vi har fått idag, der alle skal med, og der lista for å få skolebevis er ekstremt lav, fikk vi lite motiverte elever. Den største gruppen som faller ut på videregående er innvandrere fra en ikke-bærekraftig verden. De får idag stønader og får de ikke det så blir de kriminelle. Den statistikken skal vi ikke glemme. Ordensmakten er del av problemet. Den bygges ned i takt med innvandring generelt.

Konklusjon:

Ikke behov for arbeidsinnvandring hvis vi hadde gjort bruk av våre egne ressurser. Gi den oppvoksende slekt muligheter til å lære seg yrkesfag. Unge idag sier rett ut at det ikke er aktuelt å diskutere lønn på en arbeidsplass med polakker som ikke snakker norsk. Som attpåtil har forhandlet seg frem til den samme lønnen som deres landsmenn har forhandlet seg frem til over år. Som bidrar til å skape så mye frustrasjon i hjemmene rundt om fordi det ikke legges restriksjoner på hva disse kan nyte iform av velferds-pensjoner etter kort tid på en norsk arbeidsplass. Politikerne undervurderer oss grovt.

Legge til rette for å lære seg realfag. Investere i forskning. Bygge ut studieplasser og legge til rette for at studenter har råd til å leve under studietiden. Å bygge ut boliger er ikke nødvendig uten denne innvandringen; uansett form.

Det henger dessuten ikke på greip at vi skal invitere til bords gjester vi ikke har noe til felles med. Tryggheten er borte. Folk installerer bokstavelig alarmer i sine hjem. Unge kvinner garderer seg med pepperspray. Mens krigerske muslimer tar jeger-kurs for å få tilgang på våpen.

Og politiet? De blir ikke enige om de bør bære våpen som en del av uniformen. Som om det skulle være ett spørsmål.

Hvor ble det av respekten for din neste?

Alle mennesker skal i utgangspunktet vises respekt. Men som man reder ligger man. To bud dekker alle de ti budene idag. Elsk Gud; og deretter: din neste som deg selv. Det burde være enkelt. Men vi lever i en verden der «kjærligheten er kald hos de fleste». En profeti om de siste dager i denne verden.

Respekt er ikke noe du har krav på. Alle signaliserer vi holdninger som avslører hvorvidt vi respekterer våre medmennesker. Som kristne blir vi oppdradd til å leve opp til de ti bud. Et av budene har endog et løfte. Det er det 4. bud «Hedre din far og din mor; og du skal få leve lenge i landet».

Idag opplever mange at dette budet brytes uten skrupler. Mange er blitt så opptatt av sin egen lykke at de glemmer å elske sin neste. Hva enten det er sine søsken, sine foreldre eller sine barn. Alle «elsk-deg-selv»-bøkene som ble skrevet og lest for noen ti år siden har påvirket dette samfunnet i den grad at vi setter oss selv øverst. Den aggressive feminismen som i utgangspunktet ikke ønsket annet enn krav om respekt har utviklet seg til å bli et krav om likestilling mellom kjønnene.

Krav til oss og forventninger om rikdom har bidratt til at barn går for lut og kaldt vann i mange tilfeller. Det første mødre i dag tenker på; i Skandinavia spesielt er å søke om barnehageplass til barnet sitt så fort det er født. Så fort ammetiden er over pakkes ungen ned i en vogn og avleveres hos totalt fremmede; og da først og fremst i en barnehage. Jeg kan ikke tenke meg noe tristere enn små barn som knapt kan gå; gråte sårt og bli plukket opp av en ansatt. Dette ser jeg daglig da jeg er nærmeste nabo til en barnehage.

Ikke nok med at mødre kommer i «uløkka» men nå har samfunnet lagt til rette for at mennesker med unaturlig seksuelle behov kan kjøpe ungene sine utenlands. Disse barn vokser opp og vi har ennå ikke lest rapporter om hvordan disse barna har utviklet seg. Orker ikke tenke på det!

Det er nok av barn som vokser opp med foreldre uten kapasitet til å være foreldre. Mange barn utsettes for vold i større eller mindre grad. Barnevernet har nok å gjøre i dag anno 2012. De fleste er barn fra muslimske hjem der respekten for kvinner og barn er lik null. I disse samfunnene oppdras ungene ikke i tråd med den kristne tro.

Man kan ikke lenger snakke om fordommer. At mennesker oppdratt i den muslimske tro skiller seg ut bevises av deres holdning til lov og rett. Grunnlaget legges allerede i barndommen. Som en kuriositet (?) fikk jeg atter en gang blod på tann her forleden kveld.

«Farmen» er nå blitt «hjemsøkt» av 4 utfordrere. To av dem er muslimer. Snedig vri på et såpass norsk program. Allerede i første episode snakkes det om at utfordrerne skal ut. De to unge muslimske menn blir ikke engang et tema når det er snakk om hvem som skal stemmes ut. Ergo: de blir betraktet som et problematisk element som ikke er verdt å diskutere engang. Hvorfor?

La du merke til at disse muslimene ble tatt i å stjele mat. Og som om dette var det mest naturlige for dem forsøker de ikke en gang å skjule det. De skryter av det. Men la du merke til hva som skjedde i møtet mellom den kristne deltageren og den muslimske? Ali sa: vi gjemmer det og spiser det selv. At det var svin i bøtta var ikke engang et tema. Den kristne sa: nei, det kan vi ikke gjøre; dette tilhører oss alle. Surprise surprise! Fordommer - my ass!

Hva med den generelle respekten for dine medmennesker. Hva med respekten for dine barn? Hva med respekten for din samboer; din kvinne i livet; hun som fødte dine barn!

Andreas på Farmen uttrykker holdninger han leser seg til i Bibelen. Hans meninger har han dekning for. Og da han møtte Linni Meister i et program forleden sier Linni: «Hvordan kan du vise sånn forakt for kvinner? Husk hun føder barna dine; hun sørger for dem når hun ammer dem og de er helt avhengig av oss som kvinner. Kvinner er Guder!»

Dette var så nydelig sagt at Andreas burde ha falt i staver. For jeg tror ikke han mener med sine uttalelser, som vi kun får kjennskap til via tv-skjermen at han som mann skal se ned på kvinner. Tvertimot har han lært at menn skal «vise omsorg for sin kvinne». Som Kristus viser omsorg for ham; som mann. For i Bibelen skrives det om en rangordning.

Det kreves intellektuell innsikt for å forstå hva det innebærer å sette sine barn og sin kvinne i høysetet. Mange menn har ikke den innsikten. Idag vokser de opp med en aggressiv holdning til kvinner. Men kvinner er også ansvarlig for at dette skjer. Så hva kom først? Høna eller egget?

Å bruke tid på å analysere dette anser jeg for å være bortkastet tid. Men det burde skrives bøker om dette og samtidig burde vi demonstrativt kaste alle «elsk-deg-selv»-bøkene på et bål; og brenne det i full offentlighet. For med den aggressive feminismen fulgte i kjølvannet et hat. Der menn ble satt opp mot kvinner. Og omvendt.

Betty Friedan var en av disse som har et stort ansvar for at dette skjedde. Hennes bøker ble trykket til mange kvinners bryst på 60-70-tallet. Samfunnet fulgte opp med å si ja; la oss alle få vår frihet. Til å elske med hvem vi vil; når vi vil og hvor vi vil. Homofil praksis ble akseptert som noe normalt. Først i Skandinavia; deretter i resten av verden. Idag er du «rasist» hvis du ytrer meninger om dette og lignende perversiteter.

At menn gifter seg med menn, signaliserer den ultimate forakten for kvinner! At de attpåtil forlanger å bruke kvinners livmor; topper denne påstanden.

Men kvinner bør lære noe om mannen; ikke bare den andre veien. For som gammel og mett av dage har jeg lært at skal du finne fred med en mann så må du være ydmyk. Ta ikke manndommen fra ham. La han få bestemme litt mer. Bruk ikke enhver anledning til å ytre misnøye for at du ikke alltid for det som du vil. Vis ham respekt hvis han fortjener det. Om du mener at du vet bedre, ikke demonstrer det. Husk den klokeste gir seg! Og da faller jo alle tåpelige krangler til jorden.