Hva er det så som gjør at det som oftest bare er offeret som avslører psykopaten? Hvorfor ser ikke omgivelsene det som skjer? Vil de ikke se eller er spillet skjult for dem? Og i så fall hvordan er det mulig? For å forklare dette vil jeg benytte eksempelet med en alkoholiker. Om venner ser denne personen ta en drink, er det ingen som reagerer. Om de samme vennene ser han ta en drink uken etter er det heller ingen grunn til å reagere. For ektefellen derimot som opplever at vedkommende tar drinker hele dagen, utøver vold og klart opptrer avvikende grunnet alkoholen, er det mulig å se at vedkommende er alkoholiker. Forskjellen på vennene og ektefellen er av kvantitativ art. Ektefellen ser vedkommende daglig. Venner ser vedkommende sporadisk. På samme måte er det med psykopatiske lidelser. Ektefelle eller nære personer ser vedkommende hele tiden og kan se det mønster som avtegner seg. Det gjør ikke mennesker som bare ser vedkommende en gang i blant.
Vanlige mennesker har ikke verktøy for å avsløre dette avanserte spillet. De ser en virkelighet, den forholder de seg til. Når offeret beskriver en annen virkelighet som de selv ikke kjenner igjen velger de å tro det de ser. Men det de ser er glansbildeversjonen, offeret er den eneste som opplever psykopatens virkelige jeg!
Det er først når offeret treffer en person som er villig til å lytte at offeret finner en medspiller som kan hjelpe vedkommende ut av det helvete offeret befinner seg i. Et annet moment som også gjør det vanskelig for offeret er at psykopaten ofte har "vært der" før offeret kommer ut. Med det menes at psykopaten tidligere enn offeret kontakter alle personer i offerets omgangskrets og bearbeider disse lenge før offeret vet at det er i faresonen. Når så offeret søker hjelp av venner, familie og andre, har psykopaten allerede vært der og lagt til grunn en annen virkelighet enn den offeret beskriver. I beste fall (vanligvis) blir omgivelsene forvirret og trekker seg bort, og som oftest blir ikke offeret trodd før det er for sent.
Dette er hentet fra en artikkelserie om psykopati skrevet av psykologistudent ved UIB, Rune Fardal