Nå har jeg allerede omtalt mitt eget møte med Forliksrådet i Oslo. Klagen vil bli behandlet av Fylkesmannen innen 3 måneder. Til min egen overraskelse har jeg nå fått bekreftet, at ikke bare den saken jeg har vist til - Saksnummer 2009/12661-1 – en blåkopi av min egen erfaring med Forliksrådet – og min egen, er enkelttilfeller. Det viser seg at sjikane fra FR's medlemmer er noe mange har erfart iflg Fylkesmannen i Oslo – indirekte fortalt meg av en person som selv har opplevd det samme i diverse Forliksråd, som representant for byråer som ofte møter dette «rådet».
Når så er tilfelle mener jeg det er på sin plass å få ryddet opp i noe som kan være en u-kultur som har fått utvikle seg. I flg brev fra Fylkesmannen vises til Domstolloven der hans/hennes innblanding er begrenset:
Etter domstolsloven av 13.08.15 nr 5 § 58, 2. ledd skal Fylkesmannen føre tilsyn med forliksrådenes virksomhet. Forliksrådene er som domstol uavhengig av forvaltningen i sin dømmende virksomhet, hvoretter Fylkesmannen ikke kan gi instrukser om hvordan forliksrådet skal dømme i den enkelte sak, eller omgjøre tidligere avgjørelser.
Fylkesmannen kan altså ikke gripe inn i domsavsigelser og der er reglene klare: "er du misfornøyd med dommen, kan du anke til Tingretten". Med andre ord – den behandlingen du får i Forliksrådet er helt avhengig av om deres medlemmer er forutinntatt eller ikke. Jfr min påstand om «manglende rettssikkerhet». Eller kanskje trynefaktoren spiller en viss rolle? Hvis man kunne snakke om at tilfeldighetene spiller inn her, så burde det være åpning for debatt. Men når det innrømmes og bekreftes fra «høyere hold» at denne holdningen i Forliksrådet, til mekling mellom partene er gjengs, og når FR attpåtil er underlagt Domstolsadministrasjonen, da er det grunn til å stoppe opp en hal!
