Vikarbyrået Adecco har tjent seg søkkrike på sin private virksomhet. Ved å bryte Arbeidsmiljøloven. Politikere i dagens sosialistiske regjering benytter sjansen når de først får den. De reiser bust og sier at private foretak er noe dritt; og nå er det bevist. Arbeidstilsynet i regi av dagens sosialistiske regjering derimot, har ingen sett noe til.
Ikke overraskende det; døgeniktene blir bare flere og flere. Kompetansekravene vi for noen ti-år siden forholdt oss til - både arbeidstaker og arbeidsgiver - de er en saga blott. Bare du kan si goddag goddag eller ja og ikke nei, så holder det. Du skal jo bare holde dem i hånda de gamle stakkarne, som ikke har noen andre. Du trenger ikke snakke norsk når du kan bruke finger-språket.
Jens statsminister er stor i kjeften både titt og ofte. Han er slepphendt med sannheten og påstandene er som regel «sånn omtrentlig». Det er sjelden vi får fakta på bordet med dagens regjering. Men å krangle om bagateller; det kan dem! Bare vi ikke konkurranse-utsetter bedriftene våre så er alt greit, liksom!
Først var det krav om barnehageplasser. - Det skal bli, sa Jens. Det er bare å utlyse stillinger det. Kompetanse ække så viktig; bare vi kan fortelle opposisjonen at vi har innfridd løftet vårt.
Sykehjemsplasser, sa du? - Ække no problem det heller, sa Jens. Vi har nok av ledig kapasitet. Kompetanse, sier du? Njaaa, sa Jens og gikk ikke engang i tenkeboksen. Det skal bli sykehjemsplasser til alle. Og eldre de skal få hvert sitt rom der de kan sitte å sture til de ikke orker sture mer. Vi hører om eldre ektepar som har bodd sammen i mer enn 70 år, som må adskilles fordi det ikke er plass til dem på samme hjem. Og er det ikke plass, så skal vi finne noen, sier Jens og hans likesinnede døgenikter. Men det blir med det.
Joa, men disse menneskene trenger både pleie og tilsyn, hevdes det. Pleie, sa du? Joa, vi har så mange pleiere at halvparten skulle kunne være nok, sier Jens og hans likesinnede. Og vi kan jo importere dem fra Afrika også om nødvendig. Det er bare det at de verken snakker norsk eller leser språket. De gjør kun det de blir bedt om. Og skulle de ha lyst til å jobbe dag og natt, så ække det no' problem heller. De vil jo gjerne bli som oss nordmenn de fleste av dem; like arbeidsdyktige. Det er bare det at mange av dem kan verken lese eller skrive. Jobbe kan de mange av dem; spesielt de med skjeve øyne. Det har vi sett og ansetter dem gjerne. Men ikke akkurat i helse-sektoren. Der hører de ikke hjemme overhode. Det har jeg selv som pasientvenn kunne bedømme. Når gamle fru Jensen på over 90 år får besøk av hjemmesykepleien representert av en pakistansk gubbe som serverer henne en bit salami og en bit rå kald til middag, da er det noe som ikke henger på greip!
At demente lister seg ut i nattens mulm og mørke en kald januar-natt og fryser ihjel, det er det ingen oppegående mennesker som forundres over. De som burde være årvåkne og på jobb, de ligger høyst sannsynlig og sover etter å ha vært på vakt de siste 20 timene. Eller at sykehjemmet brenner ned er det visst heller ingen som får med seg! Det blir med en liten notis i lokalvisa. Som sagt de som burde ha et overordnet ansvar – de sover! I kjellere og bombe-rom eller det som er å oppdrive. Det sørger Adecco for, det sørger døgeniktene i Arbeidstilsynet for; de uten kompetanse.
