Iflg svensk tekst-tv kan jeg idag lese at kløften mellom fattig og rik er økende i det svenske samfunnet. Med andre ord som i Norge. Men til forskjell fra norske mediers oppslag om at de fattige kan relateres til minoritets-befolkningen - er dette et forhold svenske politikere og ikke minst svenske journalister ikke ønsker å gå i dybden av. Den siste yrkes-gruppen har nemlig fått munn-kurv!
Først må man definere fattigdom og dernest hvem de fattige er. Fattigdom er når man har en inntekt å leve av som er under en viss sum. Og som det allerede er hevdet i Norge er det innvandrer-befolkningen det her problematiseres over, og da tør jeg insinuere at disse igjen kan relateres hovedsaklig til arabere og afrikanere. Av den sistnevnte typen er mange fra Somalia og analfabeter. Iflg statistikk er under 30% av somalierne i jobb. De resterende kan man svært ofte relatere til khat-tyggende negre som ikke gjør en dritt annet. Kvinnene deres går hjemme og passer en skokk med unger. De er forøvrig blitt en gedigen utgiftspost da de skiller seg og later som overfor NAV at de er enslige mødre som har krav på stønader i alle varianter. Denne karakteristikken er selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Men her i Oslo og da på øst-kanten stikker de seg ut og bekrefter påstanden ved at de viser seg i bybildet på dagtid; på kafeer og lignende steder.
At fattigdommen relateres til denne befolkningsgruppen er altså ikke spesielt oppsiktsvekkende lenger. Som i de fleste land må man faktisk ha en jobb for å kunne ha noe å leve av. I Norge er dette derimot ikke en betingelse. Vi har en velferds-kasse som sørger for at disse har lange suge-rør ned i kassa og dermed overlever de på bl a sosialstønad. Og som bekjent så er nok denne langt bedre å foretrekke for denne gruppen spesielt - enn en jobb uansett yrkesgruppe. Mange kjører drosje men mange har ikke engang drosjelappen men kjører allikevel. Og da selvsagt svart. Sosialstønad og svarte inntekter er altså hovedsaklig det de lever av.
Da en haug med drosjeeiere havnet i rettsapparatet for noen år siden fordi de verken hadde lov til å kjøre drosje eller hadde oppgitt noen form for inntekt ble det avslørt et gedigent snylteri. Noen rømte til Pakistan og Afrika. Andre slapp billig unna. De fikk beholde pengene og fremdeles kjører de drosje den dag i dag. Og selvsagt fortsetter skatte-snyteriet; da politiet har langt andre ting å ta seg av. Narkotika-selgere bl a fra de samme landene.
Og at de ikke har inntekt stor nok til å kunne betale en husleie på 10.000/mnd betyr ikke nødvendigvis at de blir boende i sine fattigdoms-feller, les: gettoer. Neida, kommunen kjøper seg gjerne inn i bo-områder der man skal ha en betydelig inntekt for å kunne bosette seg. I Stockholm er dette blitt et fenomen. I enkelte navngitte områder bor de som ikke regnes som fattige og motsatt i andre enden av skalaen: de fattige i sine områder. De politisk korrekte mener visst at dette er et stort tankekors og at det ikke kan fortsette på dette viset.
Noe må gjøres. Men hva? Gi dem høyere sosialstønader? Samt bosette dem i de «rikes områder» og betale husleien? Gi dem en pensjon først som sist uten at de har løftet en finger - og da så stor at fattigdommen forsvinner som dugg for sola?
Å stille krav til disse - f eks at de lærer seg språket vårt. Eller fullfører videregående skole er visst altfor mye forlangt. Nei, ikke skjønner jeg hvordan denne problematiske «kløften» skal forsvinne! Og det tror jeg ikke våre ansvarsløse politikere skjønner heller. Så da så!
