Det er nå noen dager siden responsen på min klage på Forliksrådets leder Anne M Oudmayer forelå på den offentlige journalen hos Fylkesmannen. Jeg har fått tid til å reflektere som det heter, og skal idag og imorgen fortsette argumentasjonen - hva gjelder Forliksrådet som lyver og Fylkesmannen som trenerer.
Forliksrådet
Det som er skremmende med FR når de lyver det er at konsekvensen blir så mye verre enn om saken var blitt behandlet i Tingretten. Det fordi vi der er blitt henvist til en slags domstol som ikke egentlig er en domstol. FR' medlemmer er legmenn og kvinner. Det sitter ikke en eneste fagdommer i den «retten» - med juridisk bakgrunn. Det til tross har de domstolsmyndighet. Disse personene er mennesker som selv har stilt seg til rådighet for kommunen. Noe vi alle kan gjøre. Selv har jeg stått på listen over meddommere for Tingretten i Oslo. Jeg har forøvrig studier bak meg på det juridiske fakultet, og jeg tør påstå at jeg har en god porsjon innsikt i hvordan tolke «loven» generelt.
FR's medlemmer er altså mennesker som deg og meg med sine gode og dårlige sider. Men en legmann/kvinne uten et forhold til lover og regler og attpåtil personer med svært slette menneskelige egenskaper - er en fare for rettssikkerheten. Fordi dommene de etterlater seg i kjølvannet av en mekling ikke er noe annet enn en ren vilkårlighet. Når en mekling skal gjøres unna på 15 minutter så sier det seg selv at det må bli overfladisk. Og skal du gjøre en god jobb som megler bør du i det minste være en god menneskekjenner. Er du en manipulerende person med utpregede kontrollbehov, er du også en person som utstråler dette i møte med andre. Og som FR' medlem bør du i allefall ikke lede selve meklingen.
I min sak ble jeg konfrontert med en leder som er noe av det mest usympatiske menneske jeg har truffet på i en slik sammenheng. Der poenget er å «skremme» folk fra å gå videre i rettssystemet. Noe som i så fall koster samfunnet enorme summer hver dag. Riktignok er en slik megling gratis for alle parter. Men hva hjelper det når det hele svinner hen til å bli en forestilling for galleriet.
Jeg har siden jeg startet denne bloggen blitt kjent med andre personer som har møtt til mekling i FR. Og de sier alle som en at de opplevde denne s.k. meglingen som totalt meningsløs. Bortkastet tid! Og alle har de den samme historien å fortelle; arroganse, frekke kommentarer, følelsen av å bli overkjørt (av en bulldozer) - total mangel på empati!
Det må kunne sies at det er en u-kultur i Forliksrådene i Oslo. Og antagelig også i resten av landet. Og selv om vi har muligheten til å henvende oss til diverse råd og nemder i ettertid med klage, så har disse kun veiledningsrett. Også de ombud og råd som besitter juridisk kompetanse. Men det eneste vi som enkeltpersoner kan oppnå i møte med disse, er at de sier seg enig i at noe er galt. Det er alt de kan gjøre. De syndige går fri uansett!
FR's leder, den usympatiske Anne M Oudmayer's oppførsel under mekling, er av statsadvokaten karakterisert som «grov uforstand i tjenesten». Domstolloven sier klart at dette kan straffes med bøter og ved gjentagelse kan hun miste stillingen. Men det tiltross så går hun fri. Vi andre har kastet bort verdifull tid og fått en vilkårlig dom og har bare ett alternativ om vi ikke er fornøyd; anke og betale skyhøye gebyrer for i det hele tatt å få saken tatt opp i Tingretten i første instans. Og selvsagt der møte med advokat som koster en formue.
Jeg er ikke den eneste som er opprørt!
http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/forliksradet-lyver-fylkesmannen.html
