mandag 20. august 2012

Mobbing og mobbing fru Blom

Ser du for deg det scenariet at ungen din når du går tur med ham i vogna nå snart blir påbudt å bære hjelm? Selvsagt gjør du det; det er bare ett tidsspørsmål. Sosialistene er så traumatisert at de ikke ser noen vei utenom. Alle skal med og alle skal tas hånd om av Staten.

På den annen side har du Frp's Hoksrød som mener at vi må heve tillatt fartsgrense her til lands; som i Sverige.

Mobbing er blitt et problem hevdes det fra venstre-vridde traumatiserte sosialister. Noen må ta vare på oss; og det blir ikke Hoksrød fra Frp; som tilhører ett parti som ønsker oss frihet til å velge. Han har forstått det faktum at vi alle er skapt med en fri vilje. Og den er det vår unike rett til å benytte oss av. Kommunistene nektet folk å ta ansvar for sine egne liv. Det frie handelsmarked ble undertrykket og alle fikk bare eie en liten åkerlapp hver; nok til å kunne fø seg og sin familie. Tok du med deg varene til torget ble du arrestert og senere sendt til Sibir; på arbeidsleir der du måtte slite livet ditt ut for den samme Staten.

Mobbing er en måte å vise andre at du har makt. Selv spedbarn vil prøve ut sin evne til å trakassere sine foreldre. De oppdager fort hva som gir dem denne retten og de vet å utnytte den. De er ikke onde men med sin IQ forstår de tidlig hvordan de kan manipulere sine foreldre. Etter at det ble kriminelt å slå barna gjorde mange foreldre rettrett og lot som barnet var luft, når det i realiteten ba om oppmerksomhet. Det barnet forsto var at manipuleringen førte til straff og noe de selvsagt ikke med sitt intellekt var modne nok til å forstå seg på.

Programmet om Nanny som kommer på besøk er tragiske greier. Du møter foreldre som er blitt totalt handlingslammede. Med barn som er så traumatiserte at man sitter og griner. Foreldre er vokst opp med politisk korrekthet og praktiserer dette i alle anledninger. De tør ikke engang snakke høyt om at de stemmer på Frp.

Og mobbingen vil aksellere i takt med at alle skal være snille mot hverandre. At ingen er slemme egentlig hvis Staten får ett ord med i laget. Og med en minister som Kristin Halvorsen som tar avstand fra både disiplin og moral blir det totalt kaos. Barna møter opp allerede i barnehagen og blir fortalt at han/hun er slem hvis han dytter lille Pia som kanskje begynner å gråte. Forhåpentlig gjør hun ikke det. Fordi hun har foreldre som ikke lar seg påvirke av Statens klamme hender. Eller Pia som reiser seg igjen og igjen uten å kny; hun vil utvikle forsvarsevner til å takle livet som unektelig vil fare like ille frem mot henne som med alle andre. Livets skole starter tidlig.

Min far var kontrollerende i utgangspunktet men også manipulerende. Det vi barn tidlig lærte var at han gjerne ville ordne opp for oss hvis noen var «slemme» mot oss. Selv ble mine venninner redde for å møte min far. Det fordi han ikke gikk av veien for å sette dem på plass; som han satte sine egne barn på plass. Dette medførte at det var problematisk å beholde venninner, som ved gitte anledninger lot sin frustrasjon gå ut over meg. Jeg ble derfor ofte mobbet i oppveksten. Men utviklet allikevel en trass som ikke var bevisst men som signaliserte at jeg ikke brydde meg. Det fordi jeg alltid har hatt klokkertro på mine egne evner. Da jeg kom i en alder der jeg kunne frigjøre meg uten ytterligere nederlag dro jeg tidlig ut i verden. Mobbingen lærte jeg av og idag er det neppe noen som kan sette meg ut. På godt og vondt kan man kanskje si. Men selvsikkerheten er over pari.

Min eldste bror erfarte det samme og fant også tidlig ut at han måtte frigjøre seg fra vår fars klamme grep. To av mine brødre derimot; - nei, la meg slippe å lage historie ut av det! Det sømmer seg liksom ikke å omtale noen som ikke kan ta til motmæle. Og mobbe mine medmennesker har da heller aldri vært min greie. Jeg har som sagt klart meg godt i livet uten utagering. Men jeg har en selvskrevet rettferdighetsans. Og den er det noen som ikke liker.

Jeg har derfor heller aldri vært en hønemor mot mine barn; som idag tydeligvis greier seg utmerket her i livet. Men jeg husker godt jeg, to episoder der min sønn i den første historien var 6 år gammel og jeg kom for å hente ham i barnehagen. På et tidspunkt der jeg med egne øyne kunne konstatere at han ble mobbet av en unge på samme alder. Han ble dyttet og falt så lang han var på ryggen. Det var sårt å bevitne for en mor. Men hva skulle jeg gjøre? Ta den «slemme» ungen i skole? Det hadde nok ikke fått noen store konsekvenser. For dette var før sosialistene fikk for stor makt. Men med min egen klamme oppvekst i minne falt det meg ikke inn. Det jeg imidlertid gjorde var å lære sønnen min å sloss. Ta igjen. Aldri finne seg i å bli undertrykket uten grunn. For han ble mobbet uten grunn. Han var ikke et voldelig og aggressivt barn. Han visste ikke dengang hvordan han skulle si fra.

Senere da han var 10-11 år kom jeg hjem fra jobb kjørende; og der fremfor meg hadde de flokket seg sammen noen unger. Da jeg kom nærmere oppdager jeg min sønn med hevet knytt-neve. Han var tydeligvis i konflikt med en av sine medelever på samme alder. Hva gjorde jeg? Blandet meg inn og truet den andre? Tenk så flaut det hadde fremstått. Jeg ga ham berøm. Dette var jeg stolt over. Sønnen min nærmet seg tenårings alder og gud skje lov at jeg hadde lært ham overlevelses-taktikker i yngre alder. Siden forsvarte han sine beste kamerater fikk jeg høre. Jeg trengte aldri bekymre meg. Jeg hadde lært ham å ta ansvar for sitt liv.

Er det ikke nok å bekymre seg for om ikke vi skal gå rundt liv-redde av engstelse for hvordan våre sønner takler livet; også!

Jeg tviler ikke på at mange blir mobbet. Men å snakke om mobbing allerede i barnehagealder er svært søkt. Men at vi skal lære ungene våre empati - det bør stå øverst på dagsorden. Lær dem tidlig ordtaket: «sånn du vil at andre skal være mot deg, skal du også være mot dem». Da vil vi sannsynligvis ta brodden av det som omtales som mobbing.

At minoritetsbarn med hijab og kalotter så høye at de går Eiffeltårnet en høy gang blir mobbet, synes jeg er naturlig og ingenting for oss nordmenn å lage et stort nummer av. Det er opp til minoritets-foreldre å sørge for å beskytte sine barn. Hvis de ikke ønsker å integrere seg men utsetter sine barn vel vitende om årsakene, så må de selv ta konsekvensene. Barn er barn og alt som ikke henger på greip blir iakttatt som noe uvanlig. De har med andre ord valg som alle andre. Som nordmenn forstår vi dette. Selv synes jeg det er greit å mobbe voksne som velger et utseende som provoserer. Å bevege seg rundt i det offentlige iført pysjamas eller finnlandshetter og lignende det provoserer de fleste vil jeg hevde. Og for å få en slutt på dette fenomenet er det bare en ting som hjelper: MOBB.

Et ps: i Frankrike blir kvinner nå bøtelagt om politiet kommer over dem. Disse tøy-flagrende kvinnene nekter imidlertid å innordne seg franske lover. Selvsagt; intet nytt under solen der heller. En historie forteller at en kvinne; frekkere enn toget, gikk inn på en politistasjon og ville anmelde noen som hadde ledd av henne. Hun var ikledd en masse stoff som skjulte alt unntatt øynene. Betjenten sa okey; men innen jeg skriver en anmeldelse må du identifisere deg (ta av deg niqaben). Dette nektet hun. Og måtte gå med uforettet sak. Hysterisk morsomt, spør du meg.

Partiet og alle døgeniktene

Han klarte ikke holde seg politidirektøren. Han bare måtte si det. Det er Faremos skyld at jeg går av. Dette kan jeg ikke ha på meg, sier Mæland. Som først kaller inn den totale ordensmakten til møte; for deretter å bli fornærmet og snu ryggen til. Lederen av ordensmakten er sutrete! Men ny jobb har han allerede visstnok og den lønna er visstnok høyere enn sjefens.

Ikke nok med at han stort sett ikke har vært på kontoret store deler av tiden etter ansettelsen; 2 uker innen Anders B Breivik overtok roret på MS Thorbjørn; og det fordi han syntes han fortjente en lengre ferie i syden med mann (og barn?). Men han tok også like godt pappa-perm i samme slengen! En perm som i utgangspunktet ble innført for at barna skulle bli kjent med pappa også. Altså ikke bare den feminine delen av foreldreskapet.

Men den homofile Mæland utnyttet denne velferdsgoden også han like godt. Akkurat som han har brutt lov om surrogati. Hvor utspekulert er det lov å være? Lovløsheten brer om seg. Er det fordi han kjenner alle i denne regjeringen? Alle dem som ønsket ham god tur på reisen; stakkars han; det kan jo være en utfordring og være far, ikke sant? Og i den familien holder det ikke med en mann, nei, i den slags familier er de mannsterke og har like godt valgt bort mor for barna. Og det med velsignelse av alle dem som etterhvert kan erklære seg inhabile i enhver sammenheng. La dem bli der de er enda en stund; så kan vi sette dem i gapestokken en etter en!

La meg bare få si at jeg beundrer det menneske som klarte og fremdeles klarer å gjennomføre så store endringer i norsk politikk. Synd at han sitter bak lås og slå. En så ressurssterk person burde jo bruke energien sin på å lede Norge. Tenk om våre politikere kunne ha såpass mye guts! For ærlig talt, det kan ikke stikkes under en stol at Arbeiderpartiet nå bør være toast. Brunsvidd og ekkelt som det fremstår; i kjølvannet av et lederskap som har avslørt så mange døgenikter. Og det i kjølvannet av en manns u-dåd! Hvis nå bare Siv og Erna kunne rette ryggen rak og få kastet denne suppegjengen, så kunne vi kanskje få gjenopprettet tilliten til dem som styrer oss. Foreløpig ser det ut som om landet er i ferd med å føres lukt ned i helvetet. Og det for å bli der.

For døgeniktene fremstår nå en etter en. Og de tilhører alle det partiet som er ledet av Jens Stoltenberg.

Ikke lett å være menn; men kan de skylde seg selv?

Siden jeg har passert middagshøyden som det visstnok heter. Og er nær tiden da det er på tide å køye, har jeg ikke derfor sagt et behov for en mann. Og er du en mann av dagens samfunn kan jeg ikke forstå annet enn at det må være problematisk å forholde seg til kvinner. Den tiden da kvinner aksepterte å være mannens jakt-trofe er selvsagt over for mange ti-år siden. Og den tiden da kvinnen skulle tenke seg om to ganger innen hun hoppet til køys med den ene og den andre, er også forbi. Husk, sa våre fedre; om du er løs på tråden vil du få et dårlig rykte. Men det var dengang.

Idag vil vel en mann kanskje si at det er like greit om du er erfaren i senga innen han frir til deg. Og siden ekteskapet ikke lenger er inngangsporten til et samleie, har vi fått lover som har avløst den loven som skulle sikre deg i tilfelle et brudd. Nå har vi fått samlivs-lover som regulerer det meste sånn sett.

Det tiltross fortsetter mange å leve i et samliv som om det var offentliggjort hva gjelder forhold til felles-eie og arv. Mange går da også bet når de møter veggen i parforholdet. Men sex – det har vi like fullt uansett. Med våre egne ektefeller og med andre ektefeller. Med prostituerte og med personer av samme kjønn. Noen er sogar så perverse at de har sex med dyr. Dette til tross så trykker VG atter en gang en artikkel som omhandler folks sex-vaner og deres forhold til det som strengt tatt burde skje innenfor et ansvarsfullt samliv. Der du slipper tenke på kjønns-sykdommer; og der unge jenter fra 12 års alder blir tilbudt vaksine for å unnslippe en viss form for kreft senere i livet pga utagerende sex med alle og enhver.

Er man over middagshøyden innser man at det er andre sider av to-somheten som er viktigere enn sex og derfor gir en tilfredsstillelse som ikke kan sammenlignes med det hektiske sexlivet mange en gang hadde. Og godt er det; tror jeg mange vil hevde. Menn blir ofte impotente når de kommer i overgangsalderen; som også rammer dem. Og av den grunn søker de etter det som blir omtalt som lammekjøtt og langt yngre enn dem selv. Som igjen skaper diverse problemer i familielivet og alt det dette innebærer av frustrasjon mellom familie-medlemmene; hva enten det gjelder hun som har holdt ut med mannen i 30 år; eller de barna som blir hengende etter som slep og ofte traumatiserte pga farens umodenhet.

Hva gjelder unge menn og deres muligheter på kjønnsmarkedet så må de være mange frustrerte der ute som aldri kommer i havn. Ikke skal de kunne tillate seg ditten og ikke datten. Og hva gjelder voldtekter stiller jeg meg skeptisk til hva som kan kalles dette. I Sverige er det enda verre. I disse dager kjemper han for sitt liv Julian Assange etter å ha takket ja til to svenske kvinner som la seg bokstavelig talt flate etter å få ham i senga dengang han holdt foredrag i Sverige; i fbm Wikileaks avsløringene. Dengang han var førsteside-stoff og kvinnene flokket seg rundt mannen som skulle han være et pop-idol.

Julian Assange var ikke en rundbrenner og kvinnebedårer iflg en bok som er skrevet om ham. Kanskje var han også klønete i senga. Og i Sverige tar man ikke lett på en mann som ikke vet å tolke ett nei som ett nei. Og iflg historien om de tilfellene som nå har endt opp som tiltale for voldtekter av to svenske kvinner, dreide det seg om godt voksne kvinner som inviterte ham til å bo hos seg. Først den ene og så den andre. De var begge kvinner passert 30 år. Og iflg historien så var det ingen av kvinnene som skrek opp om voldtekt før etter at han reiste tilbake til USA. De møttes i sengehalmen om natten og ved frokostbordet dagen etter. Over flere dager i strekk.

Ikke for å uskyldiggjøre en voldtekt. Men mange kvinner kan takke seg selv når de havner i en situasjon de ikke slipper unna. Ja, nå er det sagt og jeg står for det. Stikker du ut på byen halvnaken og drikker deg pære full så får du f.... meg regne med at du er blitt ett mulig offer.

Vi forventer av en mann – og da snakker jeg ikke om tilbakestående apekatter – at han skal behandle oss som det sømmer seg en gentle-mann. Men like fullt står vi frem i TV-programmer og aviser og snakker varmt om dildoer og saker og ting som lett kan misforstås. Mange kvinner fremstår som om de er noen tøyter. De skammer seg ikke en gang for å skryte av hva de har fått til på sex-markedet - hva enten de nedlater seg til å snakke om hvordan de fristet ham eller hvordan de planlegger å legge ham ned. Et uttrykk som tidligere var forbeholdt mannen.

Ikke at samfunnet gjør det lettere for oss. Og når unge jenter og gutter knapt tørre bak ørene villig vekk påtar seg rollen som modeller for andre unge jenter og gutter som i programmet Trekant er det programlederne vil bør anklage. Og hvem tror du forresten kom på ideen om g-streng trusa? Eller hvem tror du sto bak ideen om å barbere seg rundt kjønnet? MENN MENN og atter MENN.

Og unge jenter som ikke evner å forstå bedre; de gjør seg bitre erfaringer langt inn i livet innen de gjør det.

Moten fremmer umoral. Sex selger som hakka møkk! Og tilgjengeligheten kan man saktens sies å være to om. Trist, trist trist!