Herrnstein og Murray; forfatterne av
boka fikk gode tilbakemeldinger den første tiden etter at den kom
ut. Så plutselig gikk det opp for «eliten» at boka var rasistisk
motivert. Herrnstein døde få måneder etter at boka kom ut, og
Murray så seg nødt til å forsvare prosjektet deres, som er på
under 900 sider.
Intelligens og det som fikk navnet
faktor g var ikke noe nytt. Andre forfattere hadde skrevet om
intelligens flere ti-år tidligere men «got away with it». Men så
ble det ramaskrik om boka The Bell Curve. Murray hevder at med dette
negative fokuset oppnådde kritikerne det motsatt av det de hevdet
var deres agenda. De fikk nå satt fokus på rase. Noe
Herrnstein og Murray hadde holdt utenfor i sin bok. Og snakke om
rase-forskjeller er som å grave sin egen grav.
Murray sier at med boka ønsker de å
sette fokus på at mennesker er individualister og skal behandles som
enkeltmennesker. At noen har en lavere IQ enn andre, hevder Murray
betyr at vi skal ta hensyn til dette; f eks ved ansettelser. En asiat
(en japaner f eks) som hevdes å ha høyere IQ en hvite får ofte
jobb i data-bransjen. The Silicon Valley i California er de ansatte
hovedsaklig fra Asia. Du finner altså - for å sette det på spissen
- ikke en neger ansatt i den bransjen. Det er han for dum til, om vi
kan uttrykke oss så presist - og det gjør vi jo.
I Norge importerer vi indere fordi vi
ikke har brukt penger på å utdanne nordmenn innen data-teknologi.
Ergo: India som ligger i Asia; produserer mennesker med evner som kan
sies å overgå både hvite og svarte. I alle fall på dette område
(non-verbal).Selv om indere også er svart-hudete.
Murray argumenterer med at boka ble
skrevet for å legge til rette for at de med lavere intelligens ble
satt til jobber som korresponderer med deres evner. Ergo: ingen neger (en
egen rase) i Silicon Valley. I boka hevdes også at få ville ha
ansatt en neger til å gjøre en jobb der de må planlegge «ahead».
For å spissformulere det: sett dem til å vaske opp!
Det burde ikke være være grunn til å
spissformulere dette og andre fakta. Den hvite rase har bidratt til å
hjelpe negre i Afrika, spesielt sør for Sahara i årevis. Helt siden
den hvite mann dro dem ut av bushen. Idiotisk er min mening. For selv
om man har dratt dem ut av bushen der nede, og inn i det vi ønsker
skal være sivilisasjon, så møter u-hjelpsorgansiasjoner fremdeles
idag negre som lurer på hvorfor de er der. De setter seg til rette
på varer som nærmest er dumpet dem opp i fanget; og sier
«vær-så-god forsyn Dem». Det til tross for at de selv lever i en
kultur der de helst ønsker høste det de trenger fra marken de selv
vandrer på.
Nei, sier den hvite mann, vi kan ikke
la dem slite seg ut heller. Vi drar ned og lærer dem å legge inn
vann i heimen. Dette har den hvite mann gjort i årevis. Men har de
lært no? Niks, nada! Men så faller de altså i hendene på korrupte
folk som har lært av den hvite mann (ikke det nei?) De lover dem
gull og grønne skoger i Europa. For der oppe er man så snille at at
man gir bort penger. Og siden IQ-nivået ikke er spesielt høyt, så
går de rett på limpinnen.
I Norge klager ungdom av pakistansk
opprinnelse; at foreldrene forventer at de skal studere akademiske
fag; bli advokat eller lege. Men så er det bare det da at mennesker
fra den delen av verden dessverre heller ikke er født (genetisk er
ordet) med høy nok IQ. Men de lever altså som jeg har skrevet om
under de samme omgivelsene som hvite her i Norge. Men vi ser at de
såkalte minoritetene dropper ut av skolen kort tid etter at de har
begynt på videregående. Men så Eureka; så innbiller man altså
ungene sine at de er begavede nok til å studere både medisin og
jus! Men er det noen som tør ta debatten? Niks. Det er ikke politisk
korrekt. Ole J Anfindsen står det respekt av. Han er i alle fall
ikke feig; han skrev boka «Selvmordsparadigmet».
Vel, hva skal man si? Er IQ relatert
til rase eller gjør det ikke? Selvsagt gjør det det. Men
Herrnstein og Murray skrev boka etter sigende for å «legge til
rette/finne forståelse for» at folk er ulike og med ulike evner. -
Og er det så galt da?