mandag 27. august 2012

Anders Behring Breivik: Det er noe fundamentalt galt her!

Vi har vært mange; meg selv inkludert som har ment at Anders B Breivik har fått som fortjent. Men har han det?

Hvis han er en hardbarka psykopat; og ikke «bare» en person med psykopatiske trekk, så er jeg mer og mer overbevist om at denne personlighetsforstyrrelsen er medfødt. Noe gikk galt under morens svangerskap, fordi noe av arvemassen fra en av foreldrene sørget for det. Dette har ikke vært avgjørende for hvordan Anders senere utviklet et hat til samfunnet. Men under påvirkning fra dem som hadde ansvaret for ham, blant annet faren som var fraværende, og en mor som sendte ham bort til fremmede når han var svært liten, har han blitt noe så enkelt som traumatisert.

Bilder av Anders som barn er bilder av en forsiktig og «lydløs» unge, fortapt og bønnfallende om å bli holdt rundt. En mor som ikke evner å ta vare på ham fordi hun selv kommer til kort, og inviterer barnevernet inn i familien har ikke hatt foreldrekapasitet. Hvilken unge vil ikke ta skade av det? «Du har vært slem, Anders, så nå må du være hos noen andre denne helgen»!

Imidlertid tror jeg ikke morens manglende kapasitet generelt sett har vært avgjørende. Genetisk har han kanskje arvet de psykopatiske trekkene fra faren. Hvem vet? Faren har fremstått kald og lite sympatisk. Arv og miljø sies å være avgjørende for hvordan et menneske utvikler seg. Arv (gener) etter far; miljøet påvirket av moren og faren?

Vi som ikke har kunnet følge med Anders i retten i de ti ukene saken tok; har kun sett fragmenter av hans oppførsel. Vi opplevde at han gråt av sin egen filmsnutt. Adekvat? Og pårørende har reagert over at han ikke har vist følelser under opplesningen av ofrenes skjebne. Det er jo ikke kun detaljer rundt dødsfallene som er avgjørende, men alle de unge som måtte legges under kniven, og som idag har en sterkt redusert helse både fysisk og psykisk. Tilsammen 120 personer har jeg regnet meg frem til; inkludert ofrene fra regjeringsbygget.

Det vi så av Anders under domsavsigelsen er bare trist. Jeg synes inderlig synd på moren til Anders. Hun gjorde antagelig så godt hun kunne tatt i betraktning den situasjonen hun var i som enslig mor. Hun hadde allerede en datter fra et annet forhold med en annen mann da Anders ble født. Hvorfor lider ikke hun under morens feil og mangler? Hva var det med Anders som utviklet seg til å bli en person som kaldblodig dreper for fote?

Psykopati er fremdeles en gåte. Man kan ikke behandle en psykopat. Og heller ikke en person med psykopatiske trekk. Dette er tankevekkende nok. I fengsel sitter dem som har begått kriminelle handlinger og er erklært farlige for samfunnet. Men i samfunnet ellers går de løs de andre som ikke går til ytterligheter; les: begår kriminelle handlinger som blir oppdaget. Eller slått ned på.

Barnvernet f eks har ingen mulighet til å gripe inn i familier der en eller begge er kalde foreldre med psykopatiske trekk. Det er først som voksen man blir i stand til å analysere hvorfor man er blitt traumatisert. Selv om du ikke slår barna dine så er det mange måter å ydmyke barn på. Men det blir ikke oppdaget før det er for sent. Du kan fremstå som ryddig og ansvarsfull i det offentlige rom; det er mye en person med psykopatiske trekk er i stand til å skjule.

En person med psykopatiske trekk sies å være en ansvarsløs person. Eks vis kan jeg nevne min eksmann som gladelig kjørte under alkoholpåvirkning. Selv var jeg på det tidspunktet selv ansvarsløs (han var 20 år eldre) og ung. Idag ville jeg ha reagert annerledes. I alle fall moralsk med tanke på at han kunne ha kjørt noen ihjel. Forøvrig forsto jeg at det var noe fundamentalt galt med mannen etter som jeg ble kjent med ham. Han var i vårt forhold som Jekyl&Hyde. Verdens mest sjarmerende den ene dagen; ondskapsfull den andre. Disse menneskene sies å skape full forvirring hos de normale. Det er synd på ofrene; det finnes få ord for hva disse erfarer sånn jeg ser det. Det vises til mine essay her på bloggen som beskriver mine egne erfaringer, men langt fra alt; det koster for mye å avsløre dem som har gjort meg mest vondt.

Det som blir problematisk i Breiviks sak, er det faktum at han har planlagt og utført groteske handlinger. Men det som gjensto å bevise var hva som drev ham til det. Hvorfor er ikke hans ruspåvirkning debattert? Han var ruspåvirket av narkotiske stoffer som skulle gjøre ham i stand til å drepe. Hva om han ikke hadde tilført kroppen disse medikamentene? Kanskje ville han ikke ha orket å gjennomføre alle drapene uten disse kjemiske stoffene i kroppen. Det er tankevekkende at han ønsket å overgi seg; ikke bare en gang.

Dette var bunnløs ondskap. Men som kristen så tror jeg like mye på Djevelen som på Gud. Forørvrig står det jo i Bibelen at Djevelen er «denne verdens» gud. Så da så! Jeg har problemer med å forstå at noe menneske kan utføre slike handlinger i den skala; uten å være påvirket av noe utenforstående. Hva enten det er kjemiske stoffer som gjør oss gale i hodet. Eller Djevelen selv som styrer oss. En kombinasjon? Vi lever i en stadig mer ond verden.

Anders som smiler når han får dommen opplest var grotesk. Han var hele tiden bevisst på at kameraet var rettet mot ham og han nøt det. Men han har vært drevet av forstyrrede tanker. Og selvom han var ved sine fulle fem under drapene på Utøya, så tror jeg mer og mer at mannen var gal. Hans følelsemønster er ikke normalt. Han har neppe opplevet så mye vondt i sitt liv som skulle rettferdiggjøre så mye hat. Det tror jeg ikke på.

Arv og miljø har bidratt til at han tippet over. Det er derfor ikke sikkert at han juridisk skal dømmes som «tilregnelig». Og glem ikke heller at det ble tatt blodprøve av ham straks etter at han ble stoppet på Utøya. De fant en «cocktail» av kjemiske stoffer i blodet. Kanskje var de allikevel inne på det riktige sporet de som observerte ham først?

Jeg mener at aktoratet bør anke. Det holder i alle fall ikke å vise til høyre-ekstreme subkulturer, for å forklare at en person er tilregnelig. Det holder rett og slett ikke!