Jens Stoltenberg: mangler empati?

Jeg skvatt når jeg åpnet nettnyhetene idag. Elisabeth Aspaker (H) skal ha spurt Jens om han mangler empati. Med begrunnelse: at han er en fare for sammfunnsfellesskapet.

En kortfattet nyhetsmelding men for meg svært interessant siden jeg selv vet så mye om denne personlighets-forstyrrelsen. Jeg fant en utdypning på nettet der spørsmålet ikke lenger hang i en tråd men ble begrunnet med at Kristin Halvorsen har påstått at det kun er den offentlige skolen som bidrar til «å gjøre folk av oss». Og så kom forklaringen på det noe underfundige spørsmålet som jeg ikke vet var alvorlig ment eller om det kun var et retorisk flåsete ett. Siden Jens har gått på privatskole selv men samtidig vil gjøre det vanskelig for oss å opprette privat-skoler.

Spørsmålet er imidlertid ikke uten grobunn for spekulasjoner. Og personlig er jeg av den oppfatning at vi i den røde regjeringen finner stadig flere eksempler på politikere uten empati. Et symptom som er direkte relatert til psykopater eller mennesker med psykopatiske trekk.

Epitel er en privat organisasjon som har vært etablert i Vestfold siden 2007. På deres nettside kan vi lese om paret som holder kurs og foredrag.

Jan:
Utdannet prest i Den norske kirke. Har jobbet 22 år som prest, blant annet som sykehusprest ved Radiumhospitalet og Gaustad sykehus. Har pastoralklinisk utdanning fra Modum Bad. Arbeider nå som sokneprest i Andebu. Erfaring som leder for grupper: ”Sorgen det ikke sendes blomster til”.

Elin:
Utdannet sosionom og hjelpepleier. Har variert yrkeserfaring med mennesker i kriser, både fra helse og sosial sektoren, sykehus og i beredskapshjem. Har i flere år arbeidet med flyktninger, i og utenfor flyktningmottak. Startet og drev gruppene: ”Nettverksbygging” og ”Språktrening”.

Videre kan vi lese:

Føler du deg krenket av mennesker med psykopatiske trekk?

Ofte er det vanskelig å sette ord på psykiske overgrep og det er nærmest umulig å bevise at det skjer. Mange kjenner dette problemet på kroppen. Bokstavelig talt. Smerten ved å være systematisk krenket og såret gjør at både egenverdet og selvfølelsen blir ødelagt. Flere av de som føler seg krenket opplever en tilleggsbelastning ved at de vanskelig blir trodd når de forteller om det som foregår.  Men en prosess om synliggjøring av psykopatene er i gang.

Brudal sier at hun som psykolog særlig husker to faser som fikk fagpersoner til å utvikle metoder for å fange opp alvorlige samfunnsproblem. Den første fasen var da barnemishandling ble avdekket, den andre var da de ble klar over hvor mange barn og unge det er som utsettes for incest. Nå mener hun at vi er i en tredje viktig periode.

Ny kunnskap om psykopati avdekkes og forståelsen om psykopatenes fremferd fører til alvorlige samfunnsproblem, kan ikke lenger fortrenges og fornektes.

Massemedia avslører stadig at manipulerende mennesker finnes i alle lag av samfunnet. Dette gjør det vanskelig for dem å gjemme seg bak titler og posisjoner; de blir avdekket og synlige.
”Denne synliggjøringen er en del av en større prosess. Som mennesker har vi kommet til et punkt i vår utvikling, hvor vi våger å se mer av virkeligheten i øynene. I stedet for å lukke øynene erkjenner vi at psykopatene finnes, at de representerer en destruktiv kraft, og vi ser vår egen maktesløshet i øynene. Vi forstår også at det er noe vi ikke forstår” (Brudal 2007:20)

Legg merke til at Aspaker stiller spørsmål ved om Jens kan være en fare for «samfunnsfellesskapet». Et relevant spørsmål vil jeg mene og for meg ser det ut som om Aspakers spørsmål er ment å stikke dypere enn hvordan Jens og andre kan ha forstått det.

For hva sier ikke Lisbeth Brudal i avsnittet over?
«Brudal sier at hun som psykolog særlig husker to faser som fikk fagpersoner til å utvikle metoder for å fange opp alvorlige samfunnsproblem. Den første fasen var da barnemishandling ble avdekket, den andre var da de ble klar over hvor mange barn og unge det er som utsettes for incest. Nå mener hun at vi er i en tredje viktig periode. Ny kunnskap om psykopati avdekkes og forståelsen om psykopatenes fremferd fører til alvorlige samfunnsproblem kan ikke lenger fortrenges og fornektes».

Her trekker psykologen inn faser i to alvorlige samfunnsproblem. Nemlig «barnemishandling» og «incest» som stikkord. Det ble med fokus på disse problemene «utviklet metoder for å fange dem opp». Vi vet at pga mye fokus rettet mot disse har vi kunnet avsløre både mishandling og incest.

Men så sier hun: «at vi er inne i en tredje viktig periode». Og kaller dette ny kunnskap om psykopati som avdekkes og gir forståelse for et samfunnsproblem som ikke lenger kan fortrenges og fornektes. Dette er interessant og en viktig informasjon!

For mennesker med psykopatiske trekk blir bare flere og flere. Og vi finner dem i alle lag av befolkningen. Og som offer for disse som Epitel omtaler som «ondskap i mellom-menneskelige forhold» er i grunnen bjella nå hengt på katten. Vi kan ikke lenger benekte det som skjer i mellom-menneskelige forhold og da ofte der hvor det er nære familiære bånd.

Så når Aspaker stiller dette spørsmålet så aner jeg en person som er kjent med denne personlighets-forstyrrelsen der manglende empati er hovedsymptomet. Aspaker har gjort seg noen tanker om Jens og kan umulig være så ufin at hun tar opp dette i spørretimen uten at hun mener noe mer om dette temaet. Og det siden hun relaterer det til «en fare for samfunnsfellesskapet». Mennesker med psykopatiske trekk er blitt et «samfunnsproblem».