Samfunnet har utviklet seg, i en for mange - skremmende retning. Vi må oftere og oftere forholde oss til psykopater i det offentlige rom. Jeg har skrevet om dette her tidligere i forbindelse med at jeg klaget inn Novasol, et utleiebyrå for hytter og hus, til Forliksrådet. Dette som skulle være en mekling mellom partene endte stygt for å si det pent! Så stygt at jeg har sett meg nødt til å klage og anmelde FR's leder som oppførte seg som en psykopat.
Før jeg går videre – la meg vise til dr. Lisbeth Brudal's utmerkede bok - «Psykopat?» Den bør leses av alle, da den er verdt et studium i seg selv. Psykopater skal etter min mening ikke lenger slippe unna. De bør anmeldes; noe som selvsagt ikke er problemfritt.
I denne saken som fremstår så opplagt og er beskrevet i Adresseavisa for få dager siden, bygger opp under min klare oppfatning at studentene ikke har noe rettsvern, i saker der utfallet blir som å spille bingo med sin egen fremtid. De kommer gråtende ut av eksamenslokalene og forteller at de er blitt behandlet som dyr. Dette tviler jeg ikke på; de kan ha møtt sin over-mann – psykopaten. Møter med mennesker med denne personlighetsforstyrrelsen er ikke en vakker erfaring man ønsker ta med seg videre i livet. Psykiater og spesialist på denne type forstyrrelse dr Randi Rosenqvist er også en person det er verdt å lytte til når hun får tid på TV. Denne rettspsykiateren blir brukt i saker som går for retten og omhandler personer som har begått svært alvorlige forbrytelser. Det er ikke disse jeg sikter til her!
Hverdagspsykopaten finnes overalt og da i høy grad på offentlige kontorer. Dette er maktsyke personer som ser seg ut et offer - for deretter å plage det sønder og sammen. Men å føre rettssaker mot disse generelt er dessverre ikke veien å gå. Min oppfatning er at ikke engang dommere og advokater vet nok om disse; om noe overhode. Forøvrig kan man like gjerne finne en psykopat blant disse yrkesgruppene også.
På NTNU er det nå satt fokus på hva studentene opplever som manglende rettssikkerhet i eksamenssituasjoner, der det eneste redskapet de har mot overmakta er å ta med seg en venn som kan bevitne seansen. Greit nok og noe som mange kanskje ikke har vært klar over. Men jeg kan virkelig ikke forstå hva som er problemet med å montere et videokamera som man slår av og på. Studentene anskaffer seg sin egen lille video-tape, som de selv tar med seg etter eksaminasjonen. Ingen trenger tenke på data-lagring - og det er opp til studenten selv om han/hun vil bruke dette i klage-øyemed.
Jeg ser av den offentlige journalen hos Fylkesmannen at hun får saker som dette til behandling. Men det eneste hun kan gjøre er å påpeke formelle feil. Så disse klagene er sånn sett bortkastet energi for både deg og Fylkesmannen.
Men at rektor ved NTNU stiller seg vrang til forslaget fra studentene, gjør meg mildest talt - skeptisk!
