Sitter her og leser en bygdebok om
Vestfold. Har flyttet ut på bøgda der det ikke er langt mellom de
store bondegårdene. Bøndene har forlengst harvet og pløyd og et
par dager var det uutholdelig å nyte solen på balkongen. De samme
bøndene hadde nemlig gjødslet. Det stinket dritt over den ganske
bygd og den er ikke stor her jeg bor. Har ikke tenkt å drive reklame
- av den gode grunn at jeg ønsker ikke stor-innflytting hit.
Sjansene er heller ikke store de nærmeste 10-årene heller, så da
så!
Der jeg fra min stue kan betrakte en
solnedgang jeg kun har opplevd i sydlige strøk. Eller en full-måne
lik en ild-kule som forsvinner ned bak åsen - som er blitt mitt nye
fristed. Der jeg kan komme opp i over 200 m.o.h. Der det gror så mye
hvitveis at jeg aldri i mitt liv har sett lignende. Den ligger og har
ligget der som et hvitt teppe som på avstand har sett ut som den
snøen som tar litt lenger tid å smelte. På solrike bakker, langs
bekken, og inn mellom grantrærne ligger dette enorme store teppet av
hvitveis. Den har ligget der i ukevis og ser ut til å kunne overleve
enda noen uker.
Så ingen reklame; dette vil jeg ha for
meg selv. Regner med at jeg neppe ser en burka eller en hijab her
inne der jeg på klare dager kan se både Gaustadtoppen og Norefjell.
Her bor det bønder og her er det ingen kjære mor om så skulle
skje. Det regner meg med!
Så leser jeg noe som får meg til å
tenke.
«Under den 2. verdenskrig ville
okkupasjonsmakten at alle barn og ungdom skulle læres opp til å
tenke slik som nazistene. Dette ville ikke lærerne være med på, og
over 11 000 lærere skrev brev til myndighetene om at de ikke ville
godta dette. Det var trusler om straff for de som ikke ville, og bl a
ville de miste jobben sin. Men likevel valgte flertallet av lærerne
å nekte. Dette var viktige signaler til resten av befolkningen og
elevenes foreldre støttet lærerne i stor grad. Mange ble arrestert
og 650 av disse lærerne ble sendt på tvangsarbeid til Kirkenes i
opp til ett halvt år».
Så kommer det - som fremstår som det
vi opplever idag. «På grunn av lærernes kamp ble det en viktig
årsak til at Quislings plan om en nasjonal-sosialistisk nyordning
gjennom et Riksting ikke fikk fotfeste». Andre yrkesgrupper
protesterte også mot okkupasjonsmaktens krav. Blant andre prestene.
Man gjør seg klart noen tanker om
dagens regjering; Arbeiderpartiet som mange gjerne kaller quislinger.
Og dagens okkupasjon av en annen type ideologi, islamismen. Hvor er
prestene idag?
Hvor er protestene? Mange viker unna og
likestiller islam med kristendommen. Det er bare skammelig!
Og derfor er det vel ikke overraskende
at statsministeren for nåværende sosialistiske parti «ikke gidder
følge med på Breivik-saken». Men vil lærerne nå snart ytre seg
på samme vis som den gang under den 2 verdenskrig? Eller er makten
fra venstre-siden for stor å protestere mot?
