Det er vel ingen med vettet i behold
som vil påstå at den innvandringen som okkuperer Norge er bra for
samfunnet. Så sant disse ikke er kristne er det innlysende at vi vil
utsettes for manglende respekt fra mennesker som ikke har verken Gud
eller kultur for det som de kristne skulle kjennes på. Nemlig
kjærlighet og dermed respekten for vår neste. For muslimer er denne
tankegangen totalt fraværende og fjern. For andre ideologier kan den
læres, eks vis buddhismen.
Muslimene derimot forholder seg til
Satans religion og kan ikke forventes å forstå det kristne
budskapet. At våre politikere har latt seg forlede til å inngå
avtaler om å ta imot disse hatefulle menneskene bør få
konsekvenser. Og det er ikke uten grunn at mange kaller dem for
quislinger. Forrædere. For det har fått så mange og alvorlige
konsekvenser å integrere disse, at det burde ikke ha blitt gjort i
et land som dyrker demokrati. Et diktatur derimot tror jeg dessverre
hadde løst problemene som følger i kjølvannet av innvandringen fra
muslimske land. Og disse nekter som vi har sett å integrere seg
eller følger våre norske lover og sedvaner.
Jeg mener det er på høy tid at
ordensmakten får mer makt. Vi begynner med å utruste politiet med
våpen. Politiet i andre land bærer våpen men vi går ikke rundt og
frykter at de skal bruke dette uten grunn. Men at de bærer våpen i
beltet samt en batong signaliserer autoritet. Politiet i Spania som
idag ikke er et diktatur som under Franco, er høflige og
imøtekommende. Men jeg antar at hvis du gjør noe kriminelt så tas
du ikke på med silkehansker. Under Franco de siste årene innen han
døde var det vel ingen av oss utlendinger som gikk rundt og fryktet
at politiet ville slå ned på en. Jeg bodde i Spania på det
tidspunktet og følte meg faktisk trygg. Når sant skal sies så er
det selvsagt ikke alle diktaturer man kan skryte av. Men jeg tror og
blir mer og mer overbevist om at vi i Norge må ha et politi som vi
til en viss grad frykter. Adskillig mer i kretser som kommer fra
dysfunksjonelle land som midt-østen. Der er de vant til å bli slått
hardt ned på. Og jeg må dessverre si at denne kulturen de kommer
til i våre siviliserte land den oppfordrer til respektløse forhold,
ikke bare mot politiet men til befolkningen generelt.
Der disse etablerer seg er ikke bare i
deres egne sjapper i sine egne gettoer. Om det bare var så vel! For
i mangel av integrering så burde de få etablere seg i sine gettoer
slik at vi slapp å ha noe med dem å gjøre. Holdningen er selvsagt
ikke å anbefale. Men valget mellom pest og kolera?
Jeg har de siste årene vært gjentatte
ganger utsatt for en oppførsel som er så anti-norsk som det er
mulig. I Norge får det for dem ingen konsekvenser. I andre sydlige
land ville de ikke tørre å hevde seg på den respektløse måten
som de forstår at de kan med nordmenn. For her får det ingen
konsekvenser. For hva gjør du som bestefar eller far når en
mørkhudet ungdom kaller datteren din for hore? Har hørt rykter om
at du ikke løfter en finger.
Husker en gang på Steen&Strøm.
Jeg ble ekspedert av en øst-europeer eller en araber. Hun var så
malplassert i denne butikken at hun begynte å gå meg på nervene.
Jeg fikk ikke de svarene jeg ba om og det endte med et: du er vel
tross alt ikke norsk, sa jeg så. Wow, hun gikk totalt av hengslene.
Hun sendte meg først et blikk som kunne drepe. Deretter løp hun
over til sin sjef som var norsk og som om ikke det var nok, uten at
jeg var meg det bevisst idet jeg var på vei ned ad trappen ser jeg
en vakt ansatt av Steen&Strøm i fullt firsprang. En araber uten
tvil ut av utseendet å dømme. Nå skulle jeg tas! Jeg var glad jeg
kom meg ut av butikken innen jeg ble antastet.
Disse respektløse menneskene skal jo
for enhver pris i jobb, det skulle da bare mangle. Men siden de ikke
er utdannet må de læres opp; som selgere eks vis. Enten åpner de
sine egne sjapper og da ikke bare i sitt eget miljø, eller de åpner
utallige spisesteder. Som forøvrig etter en stund blir stengt av
Mattilsynet. Men altså.
Husker en gang da jeg bodde på
Frogner. Der ved siden av Kaffebrenneriet var det en tyrker som drev
et spisested. Han mente øyensynlig at det å ta en kaffe ikke var
godt nok. At du senere hadde til hensikt å ta en øl og mat fikk han
aldri vite. Ikke med den holdningen. Da kaffen omsider kom på bordet
var den ikke varm. Jeg beklaget dette. Og fikk en skarp beskjed om at
ville jeg ha kaffe kunne jeg gå på Kaffebrenneriet. Dette kunne ha
blitt sagt på en høflig måte og som kunde der hadde det ikke
normalt vært noe problem. For jeg hadde spist og drukket der
tidligere. Jeg gikk da inn og snakket med tyrkeren som drev stedet.
Jeg spurte ham vennlig om hvorfor jeg fikk denne behandlingen; hadde
jeg fornærmet ham eller? Jeg skal ikke gå i detaljer, men dette
uskyldige spørsmålet utviklet seg til en svært ubehagelig episode.
Mildt sagt. Det endte med at jeg tilslutt sa at jeg synes han skulle
dra tilbake til der han kom fra hvis han ikke lærte seg å behandle
sine kunder på en høflig måte. For som jeg også sa: i Norge sier
vi at «kunden har alltid rett». Reaksjonen var ikke som forventet
og idag opplevde jeg det samme. Det er noe med at når vi forteller
disse rovdyrene at man må lære nordmenn å kjenne hvis man skal bo
her; så er det som å løfte lokket på en trykkoker. Jeg var
rasist; nå skulle han ringe politiet; nå skulle han ....
Idag opplevde jeg igjen denne forakten.
Jeg antar at hovedgrunnen er at jeg er kvinne. At jeg er en eldre
kvinne spiller ingen rolle for disse vesenene. De er oppdradd til å
behandle kvinner som mindreverdige. Men altså; han er denne unge
mannen med pene trekk, ansatt i sin egen butikk som franchise-taker.
Han driver en av Rimi-butikkene sammen med sin familie som jeg
registrerer er ham selv, søster og mor; albaner? Han smiler sitt
påklistrede, falske smil som han har lært seg. Men det er også alt
han har lært.
Han slår inn to poser av 125 gr kaffe
til en pris av 22 kr. Sluttsummen blir høyere enn jeg hadde regnet
med og sier; jøss ble det sååå mye. Vi nordmenn er vant med at
sluttsummen blir uvanlig høy men vi krangler ikke men betaler og
sender et smil og et sukk i retning kassa-damen. Det er jo egentlig å
regne som en høflighetsfrase noe jeg mener gagner begge parter i den
situasjonen. Etter som jeg er god kunde i denne Rimi-butikken (jeg
handler alle tørrvarene mine der; lamme-fileten eller ande-brystet
kjøper jeg på ICA eller Meny.)
Så jeg akker meg og smiler overrasket.
Jeg tror jeg må sjekke dette, sier jeg. Lar varene ligge og går
tilbake til hylla. Jo ganske riktig, 125 gr kaffe, pris 13 kr. Det er
ikke til å ta feil av. Jeg går tilbake og ber ham sjekke det ut
selv. For som jeg sier; jeg «har nok ikke sett feil». Etter neste
kunde går han så bort; kommer tilbake og jeg sier; hadde jeg rett?
Innforstått «jeg håper ikke at jeg har vært utidig».
Han svarer ikke, men later som han ikke
hører meg. Noe han ikke kan unngå. Eller hva, spør jeg igjen. Han
svarer fremdeles ikke. På tredje forsøk blir han hissig. Kan du
vente til jeg har slått det inn på dataen. Ja, selvfølgelig sier
jeg men mitt spørsmål er ikke irrelevant og jeg forstår ikke at du
ikke kan svare på det enkle spørsmålet. Det er jo tross alt en
påstand fra min side som jeg mener han bør enten bekrefte eller
avkrefte. Han har bestemt seg for at jeg skal «overses». Som om jeg
ikke eksisterer. Et klart signal om at jeg bør holde kjeft og vente
på at han bestemmer seg for når han skal svare meg. Arroganse er
det verste jeg vet. Arroganse er alltid et uttrykk for manglende
respekt.
Nå er ikke dette et forsøk på å
samle sympati. For er det noe jeg har vendt meg til så er det disse
usympatiske hendelsene som er blitt litt for mange de siste 10-15
årene. Og når jeg har gitt uttrykk for min irritasjon over denne
oppførselen, går det i glemmeboken (inntil neste hendelse). Men
poenget med disse gjenfortalte historiene er å sette et fokus jeg
mener er viktig å tenke over. For jeg er selvsagt ikke alene om å
være blitt utsatt for denne respektløse holdningen. Jeg er tross
alt en vennligsinnet person. Selv min kranglete bror påsto i et svar
til min advokat at jeg er svært sjarmerende. I en arvesak der han
ikke hadde noe å tjene på en sånn uttalelse.
Jeg er opptatt av rettferdighet. Jeg er
opptatt av respekt og jeg reagerer med et mildt sinne når jeg ikke
opplever å bli møtt med dette. Jeg ønsker selvsagt også å
signalisere til disse respektløse drittsekkene at de ikke skal
innbille seg noe. Jeg er dessuten i en alder da det burde være
naturlig å behandle meg med respekt. Og dagens ungdom lærer visst
ikke dette i skolen lenger. Men jeg tror at dagens ungdom hva enten
de er etnisk norske - eller innvandrere med et hatefullt syn på sine
medmennesker, så har læreren kapitulert med sistnevntes oppførsel
fordi de er redde for å miste jobben. For hvis du setter muslimske
ungdommer på plass og starter med dette i en alder når de er blitt
«reflekterte», så vil de bruke rasist-kortet mot deg - for at det
er verdt.
Jeg mener det er på tide å sette ned
foten - og det hardt. Autoriteter må gjenopprettes. Det må starte i
barnehagen, fortsette i skolen og aldri slutte. Hvis diktaturet er en
løsning; so be it! For vår kultur og våre regler og sedvaner er
ved å bli utvannet til det uforståelige. Enten tar vi de oppgjørene
nå - eller vi kan glemme at vi noengang har levd sammen i et
sivilisert samfunn.