mandag 30. april 2012

Språket: forstyrrende elementer


Når man skal presentere et program på TV er det viktig at den som presenterer ikke fremstår forstyrrende. For eksempel har man et utseende som skiller seg ut i mengden bør ikke vedkommende presentere programmet. Et eksempel: en person med et hareskår (ikke ment å fornærme) som ikke er behandlet godt nok av kirurg vil virke forstyrrende. Folk vil bli sittende å nistirre på vedkommende stedet for å høre etter. Det samme med en dverg.

En person som snakker en dialekt bør ikke fremstå på andre medier enn de lokale. Eks vis har vi i Norge dialekter som er så forstyrrende å høre på at vi ikke får med oss mer enn halvparten av innholdet og knapt nok det.

En kvinne som Navarsete burde lære seg bokmål snarest. Hun er en tiltrekkende kvinne med en dialekt som skjemmer utseende så mye at jeg vedder på at mange ikke ønsker henne som politiker av den grunn. Og fra den landsdelen kommer også en annen vakker kvinne; Tone Damli. Ærlig talt Tone; ikke nok med en grusom dialekt men du banner i tillegg!

Så har du folk som Arne Brimi; hva er det han sier? Han formidler mat og det er enda godt han ikke gir oss oppskrifter på direkten.

En tidligere kollega av meg flyttet fra en av disse landsdelene inn til Oslo. Hun skal være glad for at vi ikke lenger mobber folk som flytter til østlandet. Hun babler i vei og man blir stort sett sittende å tolke. Innholdet får vi sjelden med oss.

I syd-Spania snakker de en dialekt som er totalt uforståelig hvis du vil lære deg det spanske språk. Der uttaler de ikke «s» når den kommer rett foran en konsonant. Eks vis: esta buscando som betyr jeg ser (i dette øyeblikk) – det blir uttalt: eta bukando. Tenke deg da et helt underholdningsprogram der folk prater i munnen på hverandre. For folkeskikk det har spanjoler ofte ikke noe forhold til.

Min datter gikk i spansk/internasjonal skole der undervisningen var 100% på det spanske språk. Hun kan sikkert være takknemlig idag for at hennes hovedlærer var fra Madrid. Det kom nok godt med når hun igjen som voksen bosatte seg nord i landet. For den andalusiske dialekten er ikke vakker. Den er uforståelig og like uskjønn som dialekten til Navarsete!

Inga Marte Torkelsen: stå på!


Inga fra SV som vanligvis ikke gjør seg bemerket gjorde en god figur i programmet som omhandlet vold mot barn på Litteraturhuset sist torsdag. Hva enten det dreier seg om fysisk vold eller incest så viste hun en iver for barn som ikke er i stand til å forsvare seg. Den iveren hun viste er ingenting verdt hvis noen (Per K Foss) skal henge seg etter henne fordi hun tok en telefon.

Nå har jo tydeligvis ikke Foss mye på agendaen om dagen og jeg er ingen fan av mannen. Jeg har heller ikke vært fan av Torkelsen fra SV. Men det ikke fordi hun er Inga men fordi hun representerer et parti som jeg bare har forakt over for.

Men når hun tar denne telefonen til politiet og ber om at de skjerper seg så gjør hun det av eget engasjement. Det skal hun berømmes for. For er det noe mange av oss har bitt oss merke i så er det politiets manglende handle-kraft. De sutrer over manglende penge-tilskudd og så vidt vites går de fremdeles «sakte» og henlegger for dem trivielle saker på samlebånd. Ringer du dem og tipser som en samfunnsengasjert borger får du ofte en følelse av at du avbrøt dem i kaffepausen.

Jeg har selv måttet skrive brev til påtroppende PST-sjef Bjørnland om oppsiktsvekkende oppførsel i hennes politidistrikt og fått en unnskyldning. Så jeg har ingen god følelse på at vi alltid får den oppfølgingen vi ønsker. Derfor er jeg av den oppfatning at Inga er av samme erfaring. Noe hun selv uttrykte i et intervju i forrige uke.

Skal det være noen mening i at hun er valgt som ny minister og talsmann for barn som lider så kan vi ikke tillate oss å rakke ned på ethvert tiltak, uansett om det strider mot en hver fornuftig regel. Så i dette tilfelle vi jeg heller berømme henne. Stå på du, Inga, ikke la deg skremme av et unødvendig utspill fra Høyremannen Foss. Han sitter i glasshus selv, og det får vel bli opp til enhver å tolke den påstanden.