søndag 8. april 2012

Helvete eksisterer ikke

Hva betyr det for deg? For meg betyr det et sted, som dengang Jesus vandret rundt; en avfallsplass – og tidligere - et offersted, like utenfor Jerusalem.

Stedet het Gehenna som er den greske formen av det hebraiske Geh Hinnom. Eller som den heter i Jeremiah «the valley of Hinnom» (the valley of the son of Hinnom). Gehenna er nevnt tolv ganger i det nye testamentet av Jesus, som refererer til et sted der menneskene vil ende for alltid om de ikke vender om, som det heter. For Jesus var dette et figurativt sted. Det var kjent på den tiden og før Jesu tid som et offersted. I Jeremia kap 7: 30 snakker Gud Jahve til Jeremia om stedet Tofet i Ben-Hinnom-dalen. - «De har bygd offer-stedet Tofet i Ben-Hinnom dalen, hvor de brenner sine sønner og døtre i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker». Les forøvrig hele kapittelet, det setter disse ordene i perspektiv.

Dette stedet skulle ikke lenger kalles Tofet men drapsdalen. Der man kunne begrave døde som det ikke var plass til andre steder. Altså etter at de var døde. Ikke først en ild som skulle pine dem til døde. På Jesu tid var dette ikke lenger et offersted, men ble som det står i Jeremia, som ble skrevet lenge før Jesu tid - et sted der man kastet dyreskrotter eller kriminelle; mordere og andre man ikke anså det nødvendig å begrave på anstendig vis.

Gud sier, som det står - at han aldri har pålagt israelittene å ofre sine sønner og døtre for å «gå gjennom en ild». Jesus taler til de skriftlærde i Matteus kap 23 - der han kaller dem orme-yngel at de ikke vil unnslippe døden i Gehenna. Dette var det stedet som kunne sammenlignes med det stedet man dengang kjente som et sted der man kunne bli kastet etter døden. Der det alltid brant; på søppelplassen utenfor Jerusalem. Jesus assosierte altså Gehenna med et sted der det alltid brant. Der man havnet uten å få en verdig begravelse. Han mente visst at Gehenna var et passende sted for orme-yngelen.

Men som det står i Jeremia skulle dette være en massegrav for døde mennesker. Når Jesus bruker denne sammenligningen vil mange hevde at han mente at det var dette disse menneskene fortjente. Men ser man på det faktum at Gud forbannet israelittene som brant sine sønner og døtre; (offerbrenning til ukjente guder), er det innlysende at Gud ikke har denslags tortur i tankene. Gud snakker altså om den dal der døde mennesker kunne legges. I Ben-Hinnom-dalen eller Gehenna på gresk.

Hvis det altså skulle være en forbannelse å brenne sine sønner og døtre (til andre guder), henger det jo ikke på greip at Gud selv; da - skulle gå mot sine egne fordømmelser?

At Jesus omtaler Gehenna som et sted han sammenligner med en alltid brennende søppelplass; forstås dette som det stedet der mennesker vil bli «samlet» - uten mulighet til oppstandelse. Om mennesker som har begått utilgivelige handlinger i Guds øyne. Dit de skriftlærde og fariseerne iflg Jesus like gjerne kunne havne (hvis de ikke vendte om fra sin onde natur). Denne talen Jesus holdt er vel noe av det krasseste vi kan lese. Ref Matteus kap 23.

Han refser dem andre steder også og snakker om andre typer straffer enn det å havne et sted der det kontinuerlig brenner. Et eks er Matteus kap 18, vers 6: «...for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen». Det finnes mange uttrykk for hvordan vi mener noen bør lide, også blant kristne idag. Ergo: figur of speach.

I Åpenbaringen 20: 11 blir vi fortalt at på Dommens dag vil mennesker stå opp enten til liv eller endelig død. «Havet ga nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket ga tilbake de døde som var der». Her ser vi at det stedet vi kjenner som «døden» omtales som «dødsriket». Videre står det: så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. «Og ILDSJØEN det er den annen død». - Ildsjøen er altså ikke et sted men en endelig tilstand. Legg merke til at «dødsriket» skulle kastes i ildsjøen. Sammen med døden. Altså ikke mennesker; verken døde eller levende!