«Hun er hjernevasket; ja hun må bare være det»; er antagelig noe du har hørt. Akkurat som «ja, han er f... meg en psykopat»! Det siste ofte sagt inkludert en forbannelse. Noe jeg mener svært ofte er berettiget, men sagt i ren frustrasjon fordi vedkommende er en drittsekk og oppfører seg uten tvil som en mot sine medmennesker.
Å påstå at noen er hjernevasket gjør vi når vi stiller store spørsmål ved vedkommendes oppførsel - fordi det ikke stemmer med det inntrykket vi har av personen opp gjennom årene. Det er sjelden vi kan følge to levende personer der begge disse uttrykkene kan sies å relatere seg til virkelige personer og hendelser. The Hills med Heidi Montag og Spencer Pratt er fascinerende å følge fordi dette er en reality-serie der begge kan følges over tid sammen med sine venner i sitt daglige liv.
Heidi Montag som den som gradvis hjernevaskes av en psykopat.
Men hva betyr hjernevasking egentlig? Tankekontroll eller på engelsk – brainwashing. Der enkeltindivider opptil større grupper gradvis blir bearbeidet til å ta stilling til noe nytt i livet og der de alle som en bidrar frivillig. Mennesker under alle slags forutsetninger. Lav IQ; høy IQ – jeg tror ikke dette er relevant for hvorvidt du lar deg hjernevaske.
Ta f eks sekter og trossamfunn; hva enten de er kristne eller tilhører andre oppfatninger av Gud - kan du regne med at disse i utgangspunktet har søkt seg til noe som fremstår som gruppetenkning de føler sympati for. Og at du på forhånd har kjennskap til det sekten, gruppen, eller personen står for relatert til noe du kan dra nytte av.
Et barn er lett å hjernevaske. Det fordi tankevirksomheten ikke er fullt utviklet. Den dagen det skjer merker vi at de kommer i «opposisjon». Dette ser vi skjer når barna kommer i tenårene. Tiden de har bak seg har gjort dem kompetente til å trekke sine egne slutninger. Og godt er det! Den frie viljen tilhører det tenkende menneske.
Til en sekt som Pinsevenner eller Jehovas Vitner søker mennesker som er opptatt av meningen med livet og ønsket om å lære Gud og Jesus å kjenne. De dras inn i en gruppetenkning som de gradvis aksepterer som grunnleggende akseptabelt i sine liv. Ikke alle derimot – og disse vil etterhvert bli frosset ut av menigheten sin. Det fordi de visstnok ikke spiller på lag med de andre.
Å spille på lag er forutsetningen for å bli akseptert. Hva enten det gjelder forholdet til et enkelt individ eller forholdet til en større gruppe. Hvis gruppen f eks velger å godta nazismen som sin rettesnor, vet vi at det får konsekvenser for svært mange. Gjelder det sekter som ovenfor nevnt er det antagelig bare du selv som får føle på kroppen å bli avvist hvis du ikke innordner deg.
Hva du som enkeltindivid vil oppleve hvis du nekter å innfri motpartens ønsker, det lærer du gradvis å forstå fordi straffen er ubehagelig om du setter deg til motverge. Du vet hva du har men du vet også hva du får hvis du setter ned foten. Så du tar et valg. Den andre personen har noe å tilby deg som du ønsker deg - og da blir du gradvis klar for konsekvensene. Jeg tror ordet «gradvis» kan relateres til hjernevasking, da dette er et fenomen som skjer over tid. Men er du kynisk nok vil motforestillingene bli uproblematiske å forsere. Hvis ditt intellektuelle nivå er på et normalt nivå eller kanskje enda bedre - du antas å ha en høyere IQ enn motparten, blir du like dyktig på å hjernevaske. Og da kan man snakke om et forhold som er likeverdig.
I Heidi og Spencers tilfelle er det fascinerende å følge ansiktsuttrykkene deres. Den ene vet hva han vil ende opp med til slutt; det er nesten som om vi blir invitert inn i hjernen på psykopaten der og da. Uttrykket fremstår som målløs - men også beregnende. Hva gjelder Heidi legger hun ikke skjul på sin moralske oppfatning av Spencer og hun tillater seg også å kommentere det. Men det er også alt hun gjør. Hun liksom anklager ham når han gjennomskues.
«Jeg har tilfredsstilt alle dine forventninger til meg. Jeg har mistet mine venninner, jeg har mistet min familie – jeg har endog truet min mor med politiet og kalt henne «gal»; og dette vet du Spencer», hevder Heidi. Og Spencer; psykopaten ser at hun gradvis biter på agnet. Som er: Gjøre henne til en kjendis i det glamorøse Hollywood og en slave av hans galskap og en han kan ha helt for seg selv.
Selv er han vokst opp i dette miljøet. Han kjenner det ut og inn. Heidi derimot er født og oppvokst i Crested Butte, Colorado; ute på bondelandet, med en mor som har dratt ungene med i fjellet sommer som vinter. Ei jordnær jente som gradvis får smaken på det hun oppfatter som «det gode liv». Hun er villig til å forsake sitt tidligere liv og til alt overmål hele sin familie. Dette for det Spencer kan tilby. Hun er derfor et lett bytte for Spencer. Og det er vanskelig å hevde at han er årsaken til Heidis fall. Hun lar seg hjernevaske fordi hun ønsker det Spencer kan tilby henne. Men er hun ulykkelig? Man skulle jo tro det.
At hun er villig til å forsake sitt tidligere liv og alle de som engang har betydd noe for henne, mener jeg bestemt er relatert til hennes personlighet. Men det er en annen problematisk side av menneskets uberegnelige sider.
