Hellas' hevn over Tyskland

Hvorfor burde EU fungere? Hvorfor har de enkelte medlemsland fått økonomiske problemer? Hva skal tilsi at pengene ikke strekker til? Selv Norge bidrar med flere penger til hele EU enn antallet innbyggere skulle tilsi. Det er noe her som ikke stemmer. Hvorfor er det ingen som tar tak i dette fenomenet man propper oss med hver dag i disse tider. Finanskrise i Hellas. Finanskrise i Spania. Hvordan kan dette ha seg? Hvori ligger den forklaringen. Er det egentlige svaret nærmere enn vi er klar over?

Selv fikk jeg av en forbipasserende golfentusiast jeg ikke aner noe om; den i ansiktet at det ikke er så farlig med spanjolene. Når jeg var på Parga nær det greske fastlandet i fjor sommer var det flere av de næringsdrivende som fnyste av mine kommentarer om dette uføret de har havnet i. Det ble blankt avvist. Grekerne har ikke økonomiske probemer, det er bare tull.

I Spania er det ikke spanjoler som tigger. Det er innvandrende rumenere og negre. De fattige finnes selvsagt men som i Norge og som i Spania er det innvandrere som anses å være såkalt fattig. I Norge er det vel ikke akkurat en aktuel problemstilling, for her får jo endog ulovlige og kriminelle asylsøkere mer enn nok å rutte med. Det viser jo NAVs regnskaper de siste årene.

Etter å ha feriert både i Hellas og i Spania i mange år har jeg sett at de næringsdrivende ikke er særlig villige til å gi meg en faktura. Jeg har sett med egne øyne at kassa-apparatene står åpne hele dagen på hotellet der de også serverer mat og drikke. Og faktura får vi aldri. Man er ikke så villig til å ta imot hele bestillingen på en gang. Man må gjerne vente med dessert-valget f eks eller om vi vil ha kaffe med en likør. Vi får først en slags regning på bordet innen maten blir servert uten prisanslag. Det fremstår som en faktura men er det ikke. Alle restaurantene i Hellas og mange også i Spania driver på på samme måte. Insinuerer du om en faktura skal de nok skaffe til veie dette, men de ser straks mistenksomt på deg. Hvorfor det liksom? What do you care? Nei, de er så runde og manipulerende mot deg at dette er det siste du konfronterer dem med. De er dyktige skuespillere i så måte.

Forleden hadde jeg en samtale med en bekjent om dette da vi skulle betale for kaffe og kake; vi var tre personer og da vi ba om å betale fikk vi vite at jo, det ble 3 euro på hver. Ingen faktura. Noe må de vel slå inn på kassa, men.....

Nå hevdes det og det med tyngde at alt visstnok ikke står så bra til verken i Hellas eller i Spania. Og hvem er det som har tatt initiativ til å gå dem etter i kortene? Jo, selvsagt EU. Og deres folk. I flere ti-år viser det seg at i Spania har selv politikerne deres snytt samfunnet for millioner av euro. Alt kommer nå på bordet. Men først etter at de ansvarlige i EU har tatt initiativet til det. Og hva slags penger er det som nå fremstår som fralurt staten? Om ikke alle milliardene som EU dytter på dem. Med andre ord det finnes penger.

I Hellas og Spania har disse landene levet godt av turisme i mange ti-år. Snart ble de EU-medlem og mottar milliarder i støtte fra EU-landene slik det er avtalt. Hvordan greide disse landene seg før det? Ingen som har trodd at de sultet. Det var aldri sånn at spanjolene og grekerne satt og tigget når vi ferierte der nede. Nei, de hadde kanskje ikke så store krav. De har jo et sympatisk klima og har man sol 365 dager i året, da trenger man ikke så mange penger å rutte med. For oss i det kalde nord stiller det seg annerledes.

Men så har vi altså EU. Hvorfor? Jo Frankrike og Tyskland som alltid har vært glad i å krige. Og langt mer Tyskland enn Frankrike har vist seg å være grådige. Mellom Tyskland og nabolandet Frankrike dreier det seg mer om hvem av dem som er sterkest. Ikke hvem som er størst; det viste jo både Napoleon og Hitler; av størrelse to puslinger uten muskler. Etter den første krigen 1914-18 mistet mange livet men Tyskland tok seg fort opp igjen og de trengte både mat og land. Men tyskerne er også glad i å krige så det skortet ikke på vilje når Hitler samlet dem på 30-tallet. Han tapte den krigen og Tyskland måtte igjen se seg om etter en «løsning».

Og er idag en sterk økonomisk nasjon. Men hva er det egentlig som skjer? Det er grunn til å spørre.

For i Hellas fnyser man av påstandene om at det er så dårlig stelt. At de går til gatene og truer med å skyte asylsøkere i motsetning til andre land (enn så lenge) er det ikke vanskelig å forstå. Demografisk sett er det vel intet land som ønsker at nasjonen skal byttes ut med en befolkning man ikke har noe til felles med. Men fattige grekere? Som i Spania det snakkes om.

Tyskland har hele tiden gått i bresjen for å «redde» Hellas ut av krisen. Kongen på haugen har talt. I Hellas er de av en annen oppfatning og skal man tro ryktene - så spilles det nå for galleriet. For hvem sitter ikke der om ikke øverste sjef for EU; fru Merkel. Og fremdeles har ikke Hellas signert den avtalen med Tyskland som man forventer av dem. For er det kanskje sånn at grekerne er smarte? For dumme er de vel ikke. Ingenting som tyder på at grekere har en lav iq. De er kanskje late og synes de har så det holder. Så hvorfor skal de nå plutselig stå frem å beklage seg? Hvem har bidratt til å snu Hellas på hode!

Nei, det er EU som manipulerer i dette spørsmålet også. Akkurat som i klima-spørsmålet som de færreste tror er noe annet enn en manipulering med folk for å skatt-legge oss. For grekerne hevder visst at de har penger nok de.

Men ryktet derimot sier at dette spillet de nå spiller; det dreier seg om noe helt annet enn at de frykter for pensjonene sine. Det handler om å føre Tyskland og dermed EU bak lyset. En hevn. En takk for sist. Tyskland har jo hele tiden vært villige til å låne Hellas penger. Enorme summer. Og grekerne selv har tatt i mot. Og strukket strikken både lengre enn langt. For er det kanskje ikke sånn at den forakten de føler for tyskerne, er den som driver dem. De betaler fremdeles ikke renter på dette lånet. De hevder at det ikke er mulig. Og Tyskland biter på. Tyskerne selv er i harnisk, men det er jo ikke folket som bestemmer. Verken i Tyskland eller i andre land for den saken skyld.

Det blir vel spennende å se hvordan dette utvikler seg den nærmeste tiden. Med globalisering; med en pervers utskifting av nasjonene som fører med seg kaos og har gjort det fra dag en. Såkalte ekstreme høyre-grupper danner sine egne partier. De truer sågar med å skyte enhver som går dem imot. Ikke bare i Europa men også i midt-østen. For ikke å snakke om vårt eget land! Der gikk det med 77 menneskeliv på en og samme dag. Eller hva med Israel som nå har fått nok av alle afrikanerne som strømmer over grensen. Og hvem har ikke fått nok av dem? Den ene borgerkrigen kommer til å avløse den andre.

Hva var det Abraham Lincoln sa? «You can fool the people .....but not all of them all the time».

Eva og Adam forvist ut av Eden

Eva hadde akkkurat forlatt Adam der under det fikentreet som vokste langt vest i hagen. Deres felles hvilested. Det var sent på dag og solen var i ferd med å gå ned. Deilig temperatur; hun gikk der helt naken i hele sin skrud. Eva var vakker og perfekt på alle vis. Den dagen hun møtte Adam var den flotteste dagen i hennes liv. Adam var hennes make som Gud hadde sagt da Han hadde introdusert dem. Hun husket det som om det skulle vært i går. Adam som la seg ned på kne i takknemlighet og Guds ild som hadde lyst så fantastisk opp foran dem. Det var forresten noen dager siden hun hadde samtalt med Gud, men han hadde lovet å se etter dem snart. Gud med sin særegen basun-røst hadde sagt til Adam: «Eva er din for evig»! At Gud hadde tatt et ribbein av Adam når han sov ble de fortalt en tid senere. De fant hverandre fra første dag og siden vært sammen om alt. Adam var veldig opptatt med dyrene om dagen. Gud hadde bedt ham om å gi dem navn. Og det var visst ingen enkel sak. Derfor hadde Adam etter en lang økt lagt seg ned under fikentreet denne dagen og sagt at Eva gjerne måtte gå en tur i hagen; det var så mye hun ennå ikke hadde sett og opplevet. De vakreste blomstene som Adam hadde kalt roser var de vakreste. Til det hadde Adam svart at han syntes fiolene var penest. Vel, hadde Eva sagt du trenger jo ikke være enig med meg. Du har din vilje; jeg har min.

Så der hadde hun vandret i sine egne tanker. Hun hadde ikke gått særlig langt; hun ville ikke være for langt unna Adam nå da det snart ble mørkt. Solen var på vei ned og det var ganske stille rundt henne der hun gikk og nynnet. Hun hadde en fin røst hadde Adam sagt en gang, da hun diktet en sang om løvene og lammene som gresset sammen. Druene hang i klaser og var svært søte på denne tiden av året; hun plukket en stor blå drue og puttet i munnen. Da hørte hun noe og selv om lyden ikke var ukjent var den noe sterkere enn hun var vant til. Svisj, svisj! Eva stoppet og tenkte at det kanskje var den slangen som pleide sno seg oppetter fikentreet deres; og ventet på at den skulle dukke opp.

«Eva»; noen kalte på henne og ikke kunne det være Adam, hun kjente ikke stemmen igjen og det var jo tross alt bare dem to i Eden. Og så Gud da, selvsagt. «Eva», sa stemmen. Hun stoppet brått opp. «Ja», svarte hun, her er jeg. Hun kjente den igjen, slangen som hun var blitt så glad i. Den hadde et fantastisk flott mønster i skinnet sitt. Og nå snakket den til henne. Hva var nå dette? Den eneste hun pratet med i Eden var jo som hun atter en gang overbeviste seg om; Adam - og Gud. «Eva», sa stemmen igjen, kan du stoppe opp litt; jeg er her oppe, om du snur deg er jeg her på den nederste grenen. Hun så opp; overrasket over at slangen kunne snakke. Men alt var jo så overveldende i Eden; hun hadde ennå ikke vendt seg til det; selv etter denne lange tiden etter at hun møtte Adam.

Slangen kremtet en smule; «e...hem...du vet det treet lengst ned i haven, ja, e... hm...det epletreet du vet». Ja, uhm, svarte Eva, det treet som Gud har sagt at vi aldri må spise av? «Ja, nettopp, svarte slangen, det var akkurat det treet jeg tenkte på. Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg kom til å tenke på det treet idag, der jeg kveilet meg rundt fikentreet ditt. Men da jeg så Adam ligge der så fredelig å snorke, tenkte jeg at du verden hvilken ro! Dere er jo så søte sammen, jeg vet at du er veldig glad i Adam». Og jo, det er jeg, forsikret Eva. Det ble en liten pause mellom dem. Men du nå må jeg gå videre innen det blir mørkt. «Nei, vent litt, jeg har noe å fortelle deg; en hemmelighet. Og når den er fortalt kan du gå å fortelle den til Adam, selvsagt». Javel, svarte hun, la meg få høre!

«Ja, jo, eee. hm... det var bare det at dere vet ikke hele sannheten om det epletreet, men det har du kanskje tenkt litt over?» Ja, nei, det er jo så mange andre epletrær i hagen så hvorfor skulle vi mase på Gud om akkurat det treet? «Helt enig», svarte slangen. «Gud har befalt og de rådene han har gitt dere er av ren kjærlighet, det skal du vite». Ja, det vet vi, svarte Eva med et smil om munnen. Det var ikke så lenge siden hun hadde snakket med Gud og han hadde vært i så godt humør. Han hadde fortalt at nå hadde han liksom ferie. Etter alle disse tusen årene som han hadde drevet på og skapt jorden og alt det som fantes der, ikke minst menneske-paret. Nå var han trøtt og måtte hvile. Men som han hadde sagt så mange ganger; jeg blir så glad etter å ha snakket med dere, mine barn. Dette sa Gud ofte, det var alltid godt å være til etter denne samtalen med Gud.

Det var blitt nok en pause mellom slangen og Eva, han hadde registrert at kvinnen hadde falt litt i tanker. Og han visste også meget godt hva hun tenkte på; han var allvitende, for var han ikke en av Guds sønner? Han hadde jo assistert Gud den tiden Han skapte jorden og alt det andre. Men ikke desto mindre syntes slangen at han ikke ble tatt nok i vare på. Gud var alltid så mye mer interessert i Jesus, Guds første skapning eller engel som de ble kalt. Han var faktisk litt sjalu på Jesus.

«Vel, hva var det nå vi snakket om, startet han opp igjen? Jo, det er det epletreet, har du forresten sett de eplene»? Ja, svarte Eva, de er spesielt store. Men de ligner jo på de andre eplene og de jeg synes best om er de rød-grønne. De er så saftige! «Ja, men det er noe mer med de eplene som du burde vite». Å, sa Eva, hva da? «Jo, Gud har nok sagt at dere ikke skal spise av det treet, og det er en grunn til det, men det har han ikke fortalt dere». Ikke så viktig, svarte Eva kort. «Nei, men i det treet ligger din og Adams fremtid». Fremtid, sa Eva. «Ja, fremtid, sa slangen og kvitterte med å slå et slag med halen. I det treet ligger den egentlige sannheten. Det er riktig som Gud har sagt at dere ikke bør spise av det treet, men har dere gjort dere noen tanker om hvorfor»?» Som sagt nei, sa Eva nå begynte hun å bli trøtt av denne samtalen som ikke førte noen sted hen. «Hvis dere spiser av det treet så vil dere bli lik Gud», sa slangen med ettertrykk. «Dere vil bli opplyste mennesker, dere vil lære Gud å kjenne som dere ennå ikke kjenner Ham, sa slangen, og smalt igjen med halen mot det store treet. Prøv da vel så skal du se, du vil merke det så fort du har tatt en bit. Det er ikke farlig, Gud har bare overdrevet litt. Tro meg!»

Nå var Eva blitt både døsig og nysgjerrig. Hun ba derfor slangen føre henne dit for nå ville hun teste ut denne slangen som hun etterhvert synes så mye om. Den var jo så vakker. De trengte ikke gå så veldig langt og Eva visste veien der hun gikk i sine egne tanker. Slangen fulgte etter henne på jorden. Den var taus nå. Her er det, sa Eva, jeg tror jeg tar det store rød-grønne der, sa hun og pekte på et eple som hang tilgjengelig til. Hun førte det til munnen og det smakte så godt at hun tok to biter i en jafs. Saften var søt og fyldig, det rant nedover halsen hennes og hun lo. Hun tørket seg med håndbaken og tok nok en jafs av eplet. Jeg tror jeg tar med ett til Adam også siden jeg nå allikevel er her, sa hun til seg selv. Slangen så hun ikke mere til.

Hun gikk med forte skritt tilbake og ropte på Adam da hun nærmet seg fikentreet deres. «Ja, jeg er her fremdeles og har akkurat gjort meg noen tanker om hva vi skal spise til kvelds», svarte Adam. Trenger ikke, sa Eva kjekt, her sa hun, skal du få smake det beste eplet noensinne. «Takk», svarte Adam og ga henne et lite kyss på kinnet. Tok en stor bit han også, og mellom tyggingen mumlet han, «hvor fant du dette eplet, Eva?» Jo, nå skal du høre, sa Eva, og så fortalte hun hele denne surrealistiske historien om slangen som hadde snakket til henne. Adam stoppet straks opp i tyggingen, han så på henne med store øyne. «Slanger kan ikke snakke! - hva har du gjort? Du har latt deg lure. Dette lover ikke bra, Eva, og du burde visst bedre. Jeg har jo innprentet deg så ofte i denne tiden at her i Eden kan du spise alt – bare ikke av treet som Gud kaller treet til kunnskap om godt og ondt».

Han fikk ikke sagt mer for der over dem hørte de Gud. - Adam, sa Gud. «Ja, her er vi», svarte Adam. - Og Eva ved din side, ser jeg. «Ja, hun står her». Eva hadde nå kastet eplet fra seg. Det gikk endelig opp for henne at noe var fundamentalt galt. Adam hadde vært så forskrekket over det han hørte at hun hadde aldri før sett ham så opprørt. - Men Adam, hvorfor har du et fikenblad der nede? «Jo, da jeg fikk Evas historie var det som noe merkelig skjedde i hodet mitt. Jeg ble så rar i kroppen, jeg så at Eva var naken; derfor skjuler jeg meg med dette fikenbladet». Ja, Eva som sto nær ham hadde gjort det samme. Hun var taus og lot Adam snakke med Gud. - Eva, sa Gud med en annen røst. Den var ikke lenger mild som hun var vant til. - Eva, sa Han atter en gang, du har vært ulydig? «Ja», pep Eva, nå følte hun seg skikkelig dårlig. Eplet gjorde henne faktisk kvalm. Hun satte seg ned og holdt nesten på å besvime. Dette var noe nytt. Smerter var ikke noe de var vant til.

Eva, sa Gud igjen. Du er blitt lurt. Den slangen du snakket med var en av mine kjære sønner, som stadig vekk gjør meg ulykkelig. Han heter Satan, og det han fortalte deg var en løgn. «Løgn», tenkte Eva. Noe hun aldri hadde hørt uttalt før. Gud fortsatte: - Det kalles en løgn når man ikke forteller sannheten. Satan har fortalt deg verdens første løgn. Nå var Gud bedrøvet og det hørtes på stemmen. - Eva, sa han nå, enda så lei meg jeg er har jeg intet annet valg enn å forvise både deg og Adam ut av Eden. Dere har begge vært ulydige mot meg. Adam hadde skylt på Eva hele tiden. «Det var hun som fristet meg med det eplet», hadde han sagt og sett på Eva med stor mistenksomhet. Hvem var nå denne kvinnen egentlig, hadde han tenkt. Deilig var hun i alle fall, han håpet at Gud snart skulle forsvinne slik at de kunne legge seg.

Det var sent og nå hadde han fått en sånn rar følelse i kroppen. Han kom i tanker der og da, selv innen Gud hadde forlatt dem; om at han skulle elske med Eva og gjøre det som Gud hadde ymtet om at han skulle gjøre etterhvert når han var ferdig med å kalle alle dyrene med et navn. Nå fikk han plutselig litt hastverk. Han irriterte seg over Gud som fremdeles sto der. Og hva var det han sa? At de barna som de skulle få, de skulle Eva føde med smerter? Smerte, hva var nå det? Nei, hva var det nå som gikk av Gud, han var jo deres venn, og nå sa han at Adam skulle få slite for føden fremover. For de hadde vært så ulydige, sa Gud; Han hadde brukt en røst de ikke kjente.

Stakkars mennesker, sa Gud, idet han forsvant opp i skyen. Han var på vei til et møte med Satan.

Fortsettelse følger. 

Stem på Arbeiderpartiet!

Nå tror ikke jeg at jeg er alene om å tenke i disse baner, men la meg allikevel formulere dette så presist som mulig.

Mediene, les: avis-eierne går nå tider i møte der de satser stort på å selge aviser. Det er nemlig valg til høsten og alle «vet» jo at den regjeringen som leder landet i dag ikke kan fortsette. Det er utarbeidet så mange rapporter de siste to årene at det sier seg selv, ikke sant? Ergo, avisene benytter tiden til å argumentere oss i hjel med patetiske synspunkter vi ikke trenger akkurat nå.

Personer som har forlatt regjeringen i denne tiden har enten gjort det frivillig eller Jens har liksom sagt dem opp. Knut Storberget er en av dem som trakk seg da det begynte å bli temmelig hett under føttene hans. Nå ser vi stadig vekk hva den mannen er ansvarlig for. Ikke bare at det ikke fantes politi på plass den dagen Breivik raidet hans eget parti, men også at politidirektoratet nå viser seg ikke å holde mål. Direktoratets misjon har manglet det alt vesentlige som skal til, i tiden den mannen satt ved roret.

Jens er et null som for lengst burde vært en saga blott. Det hevdes at selv hans mor stilte seg tvilsom til hans evner. Vi tviler ikke lenger, vi vet. Men er det så viktig egentlig om det stemmer? Har vi folk i opposisjon som fremstår mer troverdig? Jeg mener nei. Det er kanskje et tankekors at jeg som kvinne nedvurderer både Erna og Siv siden vi alle tre er kvinner. Men ærlig talt. Ta en titt på partiene de representerer. Erna med sine homser. Siv med sine klakører. Sorry Siv, men jeg tviler på at du har den ryggraden som forventes av deg. Vi som ønsker multikulturen til helvete. Er det sant at Sandberg er uønsket? Ja, nå er jeg i utlandet og følger ikke debattene, men det ryktes.

Får vi et bedre land med dere i regjering? Hva har Erna å skilte med? Hun som vender kappen etter vinden. Og hva har Siv og skilte med hun som gjør det samme. Ingen av dem egner seg som statsminister. Tanken får hårene til å reise seg. Jeg grøsser. Ingen av dem har det som skal til. Det de derimot har er meningsberettigede menn med muskler, som alltid vil puste dem i nakken. At kvinner i Norge er i lederposisjoner er ikke nødvendigvis betryggende. De har kommet dit fordi noen naive sjeler har ment i mange år at kvinner må kvoteres inn. Jeg er av den oppfatning at de burde ha blitt ved kjøkkenbenken....ops...ikke nødvendigvis siden de ikke har noe der å gjøre, men altså....

Siv kunne ha vært en ener i partiet. Det er tragisk at Carl I Hagen lot seg friste til å forlate krybben. Jeg klandrer Eli for at dette skjedde. For i det partiet bites hestene. Og Siv, hun har ikke et mannfolk i ryggen. Hun erkjenner sogar at privatlivet hennes nå er kjørt. Hun får ingen barn. Hun har vel kanskje heller ingen mann å dele sin lidenskap med? Hva vet jeg, men Se&Hør burde vel ha avslørt den saken om det var noe å avsløre.

Erna Solberg ble valgt til å lede partiet ved en tilfeldighet. Det tror jeg Carl I Hagen på. Han stiller seg i alle fall skeptisk til det valget i sin bok. Men i det partiet har de heller ingen andre å velge mellom. De som kunne ha vært aktuelle er ikke mannfolk. De er homser. De lever et lidenskapelig liv som ikke egner seg på trykk.

Disse kvinnene har ikke bein i nesa. Men andre i Frp har det. At ikke Carl har fått et hjerteinfarkt ved å sitte på sidelinjen undrer jeg meg over. Men her er det kanskje noe vi ikke vet. Siv var vel det beste valget dengang - men ikke nå. Og nå er det for sent. Det er valg til høsten og de «blå» står frem som seirende etter valgdagen. Selv kommer jeg ikke til å gå til urnene denne gangen. Det er altfor mye som står på spill.

Arbeiderpartiet derimot fører idag den politikken som Frp har strebet etter i 30 år. De har strammet inn asyl- og innvandringspolitikken. Det er det viktigste av alt. Noe særlig mer er det ikke å skryte av. Men det vi burde notere oss det er at Høyre faktisk ønsker endre på akkurat det tema. Kristin Clemet er personen som vil komme på banen med Erna som sjef. Erna har dessuten gitt signaler om at sharia kan være greit.

Så hvorfor endre på noe som ikke akkurat er «broken». For sier vi ja til fortsatt AP-regjering med alle de døgeniktene vi har blitt så godt kjent med i disse 8 årene, så vet vi hva vi har. Men med Erna&co, vet vi i realiteten ikke hva vi får.

Og husk det, i opposisjon oppnår man langt mer enn i posisjon. Denne røde regjeringen lider idag under å være i fokus. De har spesielt etter Breiviks raid mot partiet AP i 2011, stilt seg såpass mye til hugg at de tør ikke annet enn å hoppe når vi ber dem om det. De har kniven på strupen i alle saker det er verdt å kjempe for. Og den trinne Erna har nok med sitt. Døtrene hennes nærmer seg den problematiske opprørs-alderen. Og Siv - har ikke nok tæl i seg til å styre uten en mann ved hennes side.

Det er neppe grønnere på den andre siden!

Siden jeg skrev dette har jeg skaffet meg VG for lørdag den 2.3. Hanne Skartveit skriver en kronikk som jeg oppfatter som et hån mot opposisjonen. Tegningen til Hagen tok det meg litt å forstå. Men så var det jo den lille røde gummibåten som sank utenfor Utøya! Proppfull av politi som skulle redde AP-ungdommene på Utøya leiren. Den er morsom; jeg flirte godt av den! Den tegningen sier ALT om norsk politikk.

At Skartveit klør seg i hodet over manglende respons fra opposisjonen og deres manglende handlekraft forstår jeg som vi begge tviler på høstens valg av ny regjering. For er det ikke det samme Frp's Sandberg sier i en kommentar: han tviler på om de «blå» haler valget i land.

Satan, Djevelen: løgner og morder; denne verdens gud

Gud forsvant i skyen etter samtalen md Eva og Adam. Han fant sin sønn som nå hadde fått et navn; Satan; sittende og flire med noen av de andre englene. «Hei», sa han freidig når han så Gud. - Satan, sa Gud, du gjør meg vondt. Du har ødelagt fremtiden for menneskene, du har forpurret mine planer med dem. «Hva mener du», sa Satan, han gjorde seg dum. - Satan, sa Gud, snart har du ikke lenger noe her i himmelen å gjøre. Satan sendte sine kumpaner et sleskt smil. De hadde lenge snakket om et opprør. Jesus fikk altfor mye oppmerksomhet. Det var blitt mumlet i rekkene.

Idag har jeg gitt deg navnet Satan Djevelen fordi du er en løgner. Og en morder. Mine barn Adam og Eva måtte jeg forvise ut av Eden fordi du brukte din intelligens på en ondskapsfull måte. Eva og Adam var lykkelige i Paradiset jeg forærte dem. Mine planer for dem var at de skulle føde barn og befolke hele jorden; der i Paradiset. Jeg er deres far og jeg hadde mange planer for dem. Du er ond tvers gjennom!

«Vel, sa Satan, de andre englene som var på hans side var nå tause. Menneske-paret er bortskjemte. Det er vel ikke så merkelig att du har et så godt forhold til dem, du som ikke gir dem grunn til noe annet. Hvem som helst ville ha vært din venn om de fikk fortsette å ha det så godt. Ta fra dem Paradiset, la dem få slite for sine liv så skal du se at de vender ryggen til deg», sa Satan; nå var han blitt hissig.

Satan, min sønn du har kanskje rett, men jeg vil allikevel prøve menneske-paret og deres avkom i noen år. Kanskje vil de vende meg ryggen nå som de ikke lenger nyter godt av Edens tilbud. Jeg gir deg rett til å provosere dem, bare ta ikke livet av dem. For jeg er livgiver og vil alltid være det. Det står også kun i min makt å ta liv. «Greit», svarte Satan og luntet avgårde, alene; bak ham satt hans medsammensvorne engler og gapte av forundring. De var ikke lenger så høye på pæra. De sleske smilene var forsvunnet. De ante hva som var i gjære. De ville få som fortjent.

Det skulle heller ikke gå særlig lang tid innen Gud kastet dem ut av himmelen.

Stakkars menneskene, sa Gud oppgitt, der Han igjen satt på sin trone. Han så utover jorden. På menneske-paret som var i ferd med å forlate Eden. Lammene skulle ikke lenger gresse sammen med løvene. Menneskene skulle bli herre over dyrene for å kunne livnære seg. Det hadde han fortalt Adam. Det siste han hadde sagt til Adam var at han nå skulle gjøre Eva med barn og at de skulle føde mange barn og at de etterhvert skulle spre seg utover jorden. Og det gikk som vi har hørt ikke lang tid innen Satan og hans kumpaner skapte skrekk og gru på jorden. Kain og Abel, Adams sønner røk i tottene på hverandre over en bagatell. Satan skapte splid mellom dem, som han har fortsatt å gjøre med menneskene. Den ene drepte den andre i affekt. Sjalusi kom mellom dem. Som så mye annet Satan regisserte mellom menneskene. Til denne dag; og nå på et tidspunkt er han og hans onde ånder desperate, de vet at straffen er nær i tid. Og i motsetning til det håp menneskene har, skal han og hans kumpaner lenkes - og aldri bli fri.