Nå tror jeg ikke at jeg og mine politisk ukorrekte meninger er unike. Det finnes nok av politisk ukorrekte blogger. Har delt mine politisk ukorrekte meninger med mange i de tabloide avisene vi kjenner så godt i Oslo uten at jeg behøver nevne dem ved navn.
VG og Dagbladet har jeg ikke lenger linker til men VG kjøper jeg hver lørdag av en grunn; jeg trenger friske opp de stadig mer grå og lørdagens kryssord har jeg løst i så mange år at jeg finner tross alt en tilfredstillelse i å løse denne på null komma null. Hvilket jeg sikkert ikke er alene om; for den er lett – VG kryssordet.
Aftenposten er faktisk den eneste nettavisen jeg leser hver dag. Og det fordi de er ikke fullt så plagsomme med annonser. Og inn i mellom slenger jeg med en kommentar. Det tiltross for at jeg for lengst er utestengt. Jeg kommenterte ganske så heftig på AD; debattsiden. Det meste politikk men også religion. Det gikk varmt for seg til tider. Og det er da heller ikke så lenge siden AD utviklet seg til å bli ett debattforum for noksagtene. Misforstå meg rett. De som fremdeles henger med må så vidt jeg kan bedømme være i nærheten av å ha et avhengighetsforhold til det forumet. Og jeg kan forstå den personen som etter flere år har dobbelt så mange anbefalinger enn innlegg som nå er oppe i flere ti-talls-tusen. Det er ikke lett å trekke seg tilbake om man er i besittelse av såpass mye egosentrisitet. Og for mange gjelder det et være eller ikke være. Identiteten deres ligger på AD og der har de opparbeidet seg et navn. At disse er under en sjikanøs ild daglig bryr de seg ikke om.
Personlig gikk jeg lei AD, Aftenposten - når sensureringen ble for plagsom. Det ble slettet i hytt og pine innlegg. Og som idag er det fremdeles ikke mange som forstår hvorfor. Bortsett fra det faktum at ytringsfriheten nå er blitt en saga blott. Så jeg advarte mot dette også hver gang jeg skrev et politisk ukorrekt debattinnlegg og samtidig spådde at nettsiden etter kort tid ville være et sted for de sære, som helt klart ikke forstår sin besøkelsestid. Dem om det!
I Dagbladets tidligere debattforum ble jeg til min store forskrekkelse utpekt som en av deres mest populære debattanter. Fikk endog en mail som bekreftet dette. Det må ha vært i en desperat periode da avisen så seg nødt til å gå på akkord med seg selv av økonomiske grunner. Men at jeg ble hedret på den måten var jo hyggelig. Men så gjorde de en brøler. Kronene rullet ikke inn i kassa fort nok for Dagbladet så de bestemte at vi hver gang vi kommenterte måtte betale en sum på noen kroner.
Siden da kommenterer jeg ikke lenger i de tabloide avisene. Men jeg har jo bloggen. Men altså de få kommentarene jeg har sendt inn ifbm en kronikk har vært få og jeg har bare ventet på at de skal oppdage hvem de har å gjøre med. Skriv et kritisk innlegg om Aftenpostens sosialistiske agenda; og du kan banne på at det vi bli slettet.
Et eksempel:
Tittel: Likheten er der
Melding:
Det er stor likhet mellom Hussein Obama og Jens Stoltenberg. http://miaculpa2009.blogspot.com/2010/04/obamajens-syndromet.html
Det tok ikke mange minuttene før denne ble slettet - idag!
tirsdag 25. mai 2010
Spyttende tiggere på Aker Brygge
Sigøyner-tiggere finnes over hele Oslo; ikke bare i sentrum. De sitter i timevis med et papp-krus på trafikktette gatehjørner eller foran butikken min der de etterhvert blir bedt om å flytte seg til nærmere gaten. De plager meg ikke nevneverdig og jeg har ikke større problemer med disse. Det som plager meg imidlertid er at disse sitter der dag ut og dag inn uten at de oppnår noe som helst. Det er sjelden jeg ser noen slipper ned noen mynter og i hvertfall ikke sedler; i hvertfall ikke her jeg bor. Det som også slår meg er at de er plassert der av kyniske bakmenn. For hvis dette var frivillig, er ikke hjørnet av Frognerveien og Drammensveien et sted du kan tjene penger! Og av meg får de heller ikke noe; noe som ofte gir meg en flau samvittighet.
Når vi vet at disse kommer i busser til Norge for å drive organisert kriminalitet er ikke veien å gå og oppmuntre til denne form for asosial aktivitet. Tigging! Derfor stoler jeg ikke på henne som ser uskyldig ut; kanskje er hun/han med på et innbrudd på andre tider av døgnet. Og sånn kan vi ikke ha det. Selvom fengslene ikke bare er overfylt av «tiggende» sigøynere men også av andre typer kriminalitet, så er øst-europeere overrepresentert på fengsel-statistikken. Ikke til å undres over med en justisminister som helst ser at fengslene våre blir nedlagt på Kardemomme-by-vis.
Denne tiggingen er imidlertid ikke alltid noe jeg overser. Ifjor sommer satt jeg og nøt en soft-is på en benk nede ved vannet på Aker Brygge, da en eldre mannlig sigøyner kom gående med kruset sitt. Jeg sa «nei» da han viftet denne opp i ansiktet mitt, og da han ikke aksepterte dette ble han stående der foran meg som en dust. Jeg svarte nei atter en gang og regnet med at dette var et akseptabelt svar. Men nei, ikke denne gangen heller. Han så på meg med all den forakt han kunne oppdrive, samlet seg opp ei skikkelig klyse - og spyttet.
I Firenze for noen år siden i nærheten av «Santa Croce» var jeg på vei til bussen. Jeg så vel ut som en typisk nordisk turist; med sekk på ryggen. En av disse mindre sekkene som var så populære for noen år siden. På fortauet sitter en mor med noe som kunne se ut som et spedbarn på fanget. Noe det ikke var viste det seg når jeg neste dag tok en nærmere titt. Det finnes menneskelignende dukker på markedet som ser troverdige ut og denne var godt kamuflert med tepper og blonder og spilte en viktig rolle om du tror du kan spille på folks samvittighet. I morens selskap var også to tenåringer i 13-14 års alder. Disse stoppet meg på følgende måte. Den ene stilte seg foran meg med noe han ville selge (oppmerksomheten var rettet mot dette) og den andre bak; litt på siden; litt diskret. Seansen tok bare få minutter.
Da jeg kom tilbake til hotellet var mine Prada solbriller borte. De hadde jeg lagt i en lomme ytterst i sekken som hang på ryggen. I Oslo i nærheten av Steen&Strøm der jeg også ventet på bussen kom tre ungdommer med et kart over Oslo. De plukket seg ut en eldre kvinne med en skulderveske. En eldre kvinne som så hyggelig og imøtekommende ut; og det gjør ikke jeg lenger når jeg møter denne typen med kart over Oslo; erfaring gjør klok!
Idet jeg skal forberede meg på å stoppe bussen snur jeg meg rundt. Akkurat i tide til å se den unge kvinnen stikke hånden sin forsiktig forsiktig ned i skuldervesken til den eldre kvinnen - som forøvrig bare var vennligheten selv. Akkurat i tide for meg til å entre bussen; og en buss som pga dette måtte fortsette uten meg. Tyveriet ble aldri gjennomført - så er det sagt.
Og når disse typene stopper meg med kart over Oslo, går jeg nå raskt forbi - etterfulgt av et «fuck you» eller lignende hengende i luften! Eller med en spytt-klyse i fanget.
Når vi vet at disse kommer i busser til Norge for å drive organisert kriminalitet er ikke veien å gå og oppmuntre til denne form for asosial aktivitet. Tigging! Derfor stoler jeg ikke på henne som ser uskyldig ut; kanskje er hun/han med på et innbrudd på andre tider av døgnet. Og sånn kan vi ikke ha det. Selvom fengslene ikke bare er overfylt av «tiggende» sigøynere men også av andre typer kriminalitet, så er øst-europeere overrepresentert på fengsel-statistikken. Ikke til å undres over med en justisminister som helst ser at fengslene våre blir nedlagt på Kardemomme-by-vis.
Denne tiggingen er imidlertid ikke alltid noe jeg overser. Ifjor sommer satt jeg og nøt en soft-is på en benk nede ved vannet på Aker Brygge, da en eldre mannlig sigøyner kom gående med kruset sitt. Jeg sa «nei» da han viftet denne opp i ansiktet mitt, og da han ikke aksepterte dette ble han stående der foran meg som en dust. Jeg svarte nei atter en gang og regnet med at dette var et akseptabelt svar. Men nei, ikke denne gangen heller. Han så på meg med all den forakt han kunne oppdrive, samlet seg opp ei skikkelig klyse - og spyttet.
I Firenze for noen år siden i nærheten av «Santa Croce» var jeg på vei til bussen. Jeg så vel ut som en typisk nordisk turist; med sekk på ryggen. En av disse mindre sekkene som var så populære for noen år siden. På fortauet sitter en mor med noe som kunne se ut som et spedbarn på fanget. Noe det ikke var viste det seg når jeg neste dag tok en nærmere titt. Det finnes menneskelignende dukker på markedet som ser troverdige ut og denne var godt kamuflert med tepper og blonder og spilte en viktig rolle om du tror du kan spille på folks samvittighet. I morens selskap var også to tenåringer i 13-14 års alder. Disse stoppet meg på følgende måte. Den ene stilte seg foran meg med noe han ville selge (oppmerksomheten var rettet mot dette) og den andre bak; litt på siden; litt diskret. Seansen tok bare få minutter.
Da jeg kom tilbake til hotellet var mine Prada solbriller borte. De hadde jeg lagt i en lomme ytterst i sekken som hang på ryggen. I Oslo i nærheten av Steen&Strøm der jeg også ventet på bussen kom tre ungdommer med et kart over Oslo. De plukket seg ut en eldre kvinne med en skulderveske. En eldre kvinne som så hyggelig og imøtekommende ut; og det gjør ikke jeg lenger når jeg møter denne typen med kart over Oslo; erfaring gjør klok!
Idet jeg skal forberede meg på å stoppe bussen snur jeg meg rundt. Akkurat i tide til å se den unge kvinnen stikke hånden sin forsiktig forsiktig ned i skuldervesken til den eldre kvinnen - som forøvrig bare var vennligheten selv. Akkurat i tide for meg til å entre bussen; og en buss som pga dette måtte fortsette uten meg. Tyveriet ble aldri gjennomført - så er det sagt.
Og når disse typene stopper meg med kart over Oslo, går jeg nå raskt forbi - etterfulgt av et «fuck you» eller lignende hengende i luften! Eller med en spytt-klyse i fanget.