tirsdag 15. februar 2011

Vårt nye norske håp – miss Mwangi

La det med en gang være sagt, jeg har ikke hørt låta.

Huba huba? Sunget av en svart kvinne? Eurovision song contest?
Kan noen oversette, takk! Ligger Europa i Afrika?

Innrømmer det først som sist; jeg forholder meg ikke fornuftig til saker og ting som ikke henger på greip. Noen tror visst det og strekker strikken min langt lenger enn det kan tøyes. Når de omsider oppdager dette blir de aggressive. Dem om det!

Hva gjelder Grann Priks som det engang het, så har jeg fått med meg Jahn Teigens innsats gjennom flere år. Men når glupe huer endret navnet til Eurovision Song Contest og lot både Israel og Tyrkia bidra, da fremsto dette noe for meg som noe som ikke hang på greip.

Jostein Pedersen, den lune og ærlige programlederen fikk skyven for noen år siden. Og inn fikk Norge en liten programleder fra Nord-Norge. Den siste er nå offisielt advart av den førstnevnte fordi den førstnevnte aner korrupsjon på bakrommet.

Den sistnevnte bruker mafiametoder. La familia! Det hevdes at konkurransen er blitt en dårlig vits. Den skal være en åpen konkurranse; hvilket den engang i tiden også var. Alle kunne som i Idol prøve lykken. Ikke nå lenger. Av 25 innsendte forslag i dette som skal være en åpen konkurranse var det kun 2 av disse som slapp gjennom nåløyet i år. De andre som fikk prøve seg er venner av programlederen fra nord; Per Sundnes. Selv sier han at han driter i kritikken og det gjør han med god samvittighet visstnok. Men er det ikke grunn til å etterlyse en smule selvkritikk. Integritet?

Allerede dagen innen den norske finalen kunne vi lese hvem som ville vinne dagen derpå. Hallo! Hvordan er det mulig? Alt er mulig i Norge; alle triks er lov i Norge. Men stemmegivingen i disse konkurransene; typisk «nå skal vi danse», har ingen ting med virkeligheten å gjøre. Hva saken dreier seg om er – politikk! Og er det noen som skal fremheves i dette landet, der alle etter sigende er blitt like norske som Kari og Ola Nordmann, så er det de mørkhudede. Vi så det i «nå skal vi danse» for et par år siden. Da het vinneren Tschave; i år Emvangi.

Dette paradokset som mange nordmenn nå stusser mer og mer over; det faktum at man ikke lenger ønsker å fremheve nordmenn i en norsk konkurranse; nordmenn som skal representere Norge i en Internasjonal konkurranse, blir stadig mer påtagelig. Dette henger ikke minst sammen med det faktum vi erfarer mer og mer at våre politikere ikke bare i Norge men også i Sverige; det faktum at vår egen kultur og religion visstnok ikke er så mye verdt som den religionen og kulturen disse binde-streks innvandrerne bærer med seg.

Det er faktisk gått så langt i dette landet at journalistene for en del år siden ble pålagt å følge denne listen. Forutsetter at du forstår sammenhengen.

http://www.nj.no/Sjekkliste+for+journalistisk+arbeid+i+det+flerkulturelle+Norge.b7C_wlnIY4.ips