tirsdag 6. oktober 2009

En yrkeskarriere i helvete?

Ser av dagens nyheter at elever ved en skole her i landet har gått videre med sin respektløse oppførsel - hva gjelder det de foretar seg på skolens område og nå utenfor. En lærer er utsatt for mobbing og hengt ut på Facebook.

Mye kan sies om denslags men utviklingen har skjedd gradvis med våre snillistiske politikere som ivrige pådrivere. Stadig nye reformer er utviklet i tråd med den venstreradikale ånd. Klasseformen ble oppløst; ungene har knapt en autoritet å forholde seg til; de flyter rundt på skolens område og er overlatt til egen læring eller med hjelp fra sine medelever. Den kristne kulturen har gradvis gått i oppløsning. Fra den dagen det ble bestemt at nå skulle ungene lære om absolutt alle religioner. Til at man for all del ikke måtte nevne Jesus verken i bordbønner eller andre bønner - men åpne for at Gud ikke bare er Gud, men også en som kalles Allah.

Da jeg for endel år siden var lærervikar i noen år med tids mellomrom, husker jeg godt en venn av meg sa følgende: «Hva du enn gjør – det første steget inn i et ukjent klasserom vil være avgjørende for hvordan du vil takle den tiden du har til rådighet». Min venn var dengang sersjant i det norske forsvar. Et så godt råd anser jeg; for det funket i alle de årene jeg liv-nærte meg som lærer. Jeg sier og skriver – jeg hadde aldri problemer med disiplin. Når det er sagt, er selvsagt ikke dette rådet det eneste løsenordet for orden i klasserommet. Vel så viktig var at jeg alltid var godt forberedt. Med andre ord ungene fikk aldri mulighet til å kjede seg. I friminuttene ble jeg bedre kjent med dem, når vi alle kunne slappe av.

Mange lærere er selvsagt ikke kompetente; hva enten de er vikarer eller utdannet på Lærerhøyskolen. Personlig mener jeg at din personlighet er avgjørende om du og elevene dine vil trives. Gir du uttrykk for usikkerhet er du solgt! Min yrkeskarriere er som poteten, og da jeg noen år senere og flere år eldre påtok meg oppgaven som lærervikar for barneskolen og ungdomskolen var mye forandret. Mine metoder ble straks notert av rektor. Klar beskjed: «Vi sender ikke ungene på gangen – lenger». Ikke at dette var noe problem i mine yngre år; jeg opprettholdt jo en viss disiplin. Men unger er unger og de suger opp alt som er nytt for dem. En dag eller muligens gradvis forsto de at alt var tillatt i klasserommet. Lærerne ble uglesett og skulle «tas» hvis de ikke fulgte opp den seneste «reformen». Ungene skulle ikke snakkes hardt til; alle skulle forstås ihjel.

Idag antar jeg at de fleste lærere er utbrent - og at skolehverdagen for mange er et rent helvete!