Der får de brynet seg, les:
konkurrere.
Golfforbundet klør seg i hodet. Dette
kommer frem i deres siste medlemsblad. Der kan vi lese at ledere i
Norge Sverige og Danmark har det samme problemet. Jeg vil hevde at
dette problemet er universelt. Og at det er noe nytt.
Med folkevandringene byttes den
originale og bærekraftige befolkningen ut med lykkesøkende
analfabeter fra land som alltid ligger i krig. Der utviklingen står
på stedet hvil og har gjort det i minnelige år.
I Norge Sverige og Danmark lever man
med ideologien om «at alle skal med». Alle er like gode. Og ingen
er dårligere enn andre. At det utkommer bøker som f eks
«Selvmordsparadigmet» som nekter å være med på denne bløffen,
virker ikke i det lange løp så lenge man fører en politikk som i
mange ti-år allerede har vært i endring pga innvandring av
mennesker med en lav IQ. Kanskje går det nå gradvis opp for våre
politikere i Skandinavia at vi er i ferd med å utslette oss selv. Og
at den bærekraftige befolkningen byttes gradvis ut med den
ikke-bærekraftige, som koster oss stadig mer å forsørge. Det er
disse som kommer seg gjennom folkeskolen. Men slutter etter ett år
på videregående.
Da jeg vokste opp rett etter krigen var
det gøy å gå på skolen. Vi konkurrerte med hverandre om
karakterer. At en fikk Sg var oppsiktsvekkende og i dag
himler vi med øynene. Men det faktum at han fikk Sg i matte gjorde
ham nok ikke til en mann med andre egenskaper enn at han endte opp
som realist. Han forsker idag antagelig på Blindern.
Vi som derimot fikk Mg i de fleste fag
uten å utmerke seg med en Sg; vi var å regne som over middels
kloke. De som fikk G var ikke nødvendigvis dumme. Men de presenterte
seg som unger fra litt dysfunksjonelle familier. Og endte nok aldri
opp i høye godt betalte stillinger. Dette er selvsagt rent
spekulasjon.
Selv fikk jeg stort sett bare Mg'er på
barneskolen. Jeg ble på ungdomsskolen henvist til en klasse som
signaliserte dette. Min klasse fra folkeskolen ble delt og i min
klasse på ungdomsskolen havnet dem som utmerket seg. Vi valgte f eks
ett ekstra språk. På den tiden var dette tysk. Resten av klassen
fra folkeskolen nøyde seg med ett annet og lavere trinn. Om dette
gjenspeiler hva de endte opp yrkesmessig skal jeg ikke uttale meg om.
Idag derimot er karakterene forduftet.
En elev som undertegnede, hadde aldri fått Mg i de fleste fag om
ikke det var for at vi konkurrerte med hverandre om de beste
karakterene. Det fordi jeg var en genert - men dog, leseglad
jentunge. Og det fordi jeg ikke vokste opp i en familie der det ble
forventet at vi gjorde det stort akademisk. Ja som enslig jente i
søskenflokken signaliserte min far tidlig at utdannelse det hadde
han ikke tenkt å spandere på datteren sin. Det var nok også mange
jenter rett etter krigen som ble oversett pga holdninger som: «hun
skal jo allikevel gifte seg».
Jeg ble mobbet for å være «gullungen
til frøken». Ikke forsto jeg hvorfor. Men i ettertid var det nok
fordi hun skrøt av mine anstrengelser og ga meg gode karakterer. På
ungdomsskolen gikk det ikke fullt så bra. I matte f eks fikk jeg en
G. Og mine mange Mg'er ble det verre å oppnå. Da jeg ikke oppnådde
nok poeng ved avsluttende eksamen, til å komme inn ved det eneste
gymnaset i mils omkrets; tiltross for Mg i alle fag unntatt matte og
fysikk og kjemi, sa min far: vel, kom deg ut i jobb.
I Norge Sverige og Danmark fikk man
etterhvert opp øynene for at dette karakterjaget ikke var bra for
barns utvikling. At noen ble tatt ut av undervisning for ekstra-timer
i et fag var det ingen som reagerte negativt på den gang. Som
lærer-vikar på sytti-tallet oppdaget jeg gradvis at denne
muligheten forsvant. Og det antagelig fordi voksne hadde lagt hodene
sine i bløtt og kommet til at det å ta ut en elev i timen ville
traumatisere eleven for livstid. Dette måtte det bli en slutt på.
At dette sammenfalt med importen av
pakistanere i Norge, tyrkere i Sverige og gudene vet hvor de kom fra
den gang, ser jeg ikke bort fra. For hva skulle man gjøre med disse
analfabetene som kom fra tjukkeste bøgda? Sosialistene kom derfor på
den idiotiske ideen om å slutte med karakterer. Og man kan vel tenke
seg argumentene for dette; uten at det er blitt uttalt. I dag forstår
vel de fleste bedre.
Å sette elever opp mot hverandre er
falig det! Å kreve noe av dem er faligere. At man gradvis forsto
hvem som alltid trakk det korteste strået når evner skulle testes
ble stadig klarere. Det var ikke etniske norske barn og ungdom. Og
det er heller ikke den dag i dag etnisk norske barn og ungdom som
skiller seg ut ved å gå arbeidsledige eller på stønader. Det er
det innvandrerungdom som gjør. Disse som aldri har hatt et forhold
til disiplin. Ei heller respekt for autoriteter.
Med innvandrerungdom som gjorde seg
bemerket med elendige karakterer; tiltross for at de etterhvert var
oppvokst her, måtte man gjøre tiltak for at de ikke skulle føle
seg utenfor. Man kom ikke unna ethvert krav til karakterer; så
etterhvert måtte man innføre dette. Men ikke før de var kommet
til videregående. Og det fordi man visste at hvis innvandrerungdom
gikk rundt og trodde at de var like gode som norsk ungdom, så ville
man få problemer når de søkte seg til universitet og høyskoler.
Og idag ser vi da også resultatet av
denne bløffen ungene våre er blitt påført de siste ti-årene. Og
da ikke minst de med en lavere IQ. De som aldri fikk testet ut
kunnskapene sine. De får innpass på høyere utdannelse og faller ut
etter ett par forsøk. Med studiegjeld. Disse hadde heller ikke
foreldre som evnet å se at det skortet på barnets intellekt.
I de årene der unge nå blir testet ut
til eksamen, har politikerne bestemt at LISTA for å sette karakter
skal være lav! Ja nemlig. LAV. Bløffen går dermed ut på å lure
ungdommene til å tro at de er gode. Når fakta er det stikk
motsatte. Dette skjer ikke bare i Skandinavia men også i Canada.
Ikke bare på ungdomsskoler men på høyere nivåer. Professorene
klør seg i hodet men kan ikke gjøre noe. Så og så mange elever
skal ha Laud uansett nivå. Det er derfor ikke uten grunn at
døgeniktene blir stadig flere og flere i arbeidslivet. Og når de
først er havnet der, blir vi ikke kvitt dem. Å få noen sparket
idag koster arbeidsgiverne en formue. Istedet finner de
unnskyldninger for ikke å ansette disse ikke-bærekraftige
arbeiderne.
Dette er essensen og årsaken til at vi
ikke klarer å holde på unge golf-talenter. De blir fristet i en
alder der det meste frister. Men når det går opp for dem at ikke
«alle kan spille golf» eller at alle er like gode; tiltross for at
de blir podet med dette i oppveksten, og når de forstår at
konkurranse-iveren hos de fleste er under «par» når det blir
forventet at de leverer, blir det så som så med oppmøte. Og uten
oppmøte blir det heller ikke arrangert turneringer. Og uten
turneringer får man heller ikke brynet seg.
Akkurat som på skolen i de mest
avgjørende årene.
Eksemplifisert:
Årets talent Anders Engell har vært
på college og har funnet ut at han faktisk har et talent. Men hva
sier han selv? - Nei, jeg har aldri ansett meg selv som talent og har
aldri vært særlig begavet i noen idrett. (han sier at han nå har
tro på hardt arbeid). Videre sier Engell: - jeg har en indre
motivasjon som drar meg fremover. Den bygger ikke på det å bli
best eller slå de andre, (og hvorfor ikke det, da tro?) - men
jeg har lyst til å nå mitt fulle potensiale, lyst til å se hvor
god jeg kan bli.
Hallo! Kanskje burde noen fortalt ham
allerede som barn og ungdom at talentet har det faktisk aldri vært
noe i veien med. Istedet holdes barn og ungdom nede; fordi noen
sosialister har bestemt at «du skal ikke tro du er noe bedre enn
oss».