En troverdig historie?

Når jeg hører om unge menn og kvinner som skruppelløst går ut i massemedier og illojalt fremsetter påstander om sin egen mor, da slår det meg at de må tilgis - for de vet ikke hva de gjør.

At faren til Christina Vukucevic; Petar ikke har satt en stopper for dette men bruker sine barn og kjører dem foran seg i en konflikt han har og har hatt med sin ekskone; barnas mor tyder på en ynkelig mann. At de to halvvoksne barna ikke forstår dette er trist. For disse har ikke utviklet sin egen personlighet og dømmekraft. De er i tankegang og i sine resonnementer for umodne voksne å regne; i en alder av tyve år.

At en far klarer det stuntet det ofte er å få barna til å flytte til seg i en skilsmissekonflikt er dyktig gjort. At han ikke sørger for at barna får et godt forhold til sin mor, som de trenger kanskje mer enn ham, tyder på en selvopptatt og egoistisk mann. I beste fall er han å regne som svært manipulerende i verste fall er han en psykopat. Han er ikke opptatt av verken barna, sin datter spesielt som trenger en mor - eller sin ekskone. Kun seg selv. Han har kanskje sagt: «de har nok med meg»? Han har fremstilt sin ekskone i klanderverdig ordelag. Han har manipulert dem helt siden de var barn. Eller?

At søsken får problemer under en skilsmisse og velger å følge hverandre er ikke noe nytt. Og det er heller ikke noe nytt at søsken velger den parten som har den beste økonomien. Det finnes så mange historier om fedre som kjøper seg lojalitet han ikke fortjener. Noe som i denne tragiske historien jo demonstreres av en ung kvinne som fremdeles har et «intimt» forhold til faren som fremdeles er en sentral rolleperson i hennes liv. Hun er så vidt jeg kan regne ut midt i tyveårene. At hennes bror som antagelig er yngre står nær sin far er ikke uforståelig, sønner har et større behov for en far og identifisere seg med. Og faren har med sin væremåte opparbeidet seg falsk tillit i alle de årene han har hatt dem på egenhånd. Et resonnement.

Det ble sagt at moren i de siste ni årene har kjempet for å få kontakt med sine barn. Kjempe for å ha kontakt med sine barn? Dette henger jo ikke på greip; så sant denne moren ikke har gjort noe kriminelt. Er hun kanskje et dophue? Alkoholiker? I så fall: I rest my case.

Det som ble sagt av den unge idrettsjenta er at moren er ute etter hevn. Hevn for hva? For at faren stakk av gårde med barna hennes? I så fall er dette en kardinal synd. Du stjeler ikke fra en mor. Sine egne barn. Som hun har båret under sitt hjerte i noe under ett år. Som hun har født i smerter. Som hun har diet og våket over da de var små. Eller er hun kanskje å regne som en utklekkings-maskin? Som ikke skal respekteres?

Kvinner blir idag behandlet uverdig. Det finnes ikke ord for hva noen mødre må tåle. Fordi menn er noen drittsekker. Psykopatene er så mange nå i disse tider at mange finner denne påstanden absurd. Ingen som ikke kjenner psykopaten/lusa «på gangen» er istand til å forstå hva et offer går gjennom av sorg og nedverdigende handlinger. At barnas mor ønsker hevn er helt naturlig. Og i denne saken farer hun neppe med løgn. Avsløringen av eksmannen, som iflg henne alltid har leflet med dop, tyder på en psykopat. En mann uten skrupler.

At denne mannen skyver barna sine foran seg tyder på at jeg har rett. At moren ikke ser sin arme råd og går til det skrittet omsider å avsløre eksen sin er forståelig. Men dessverre ikke klokt. Livet fører med seg mange lunefulle skjebner. Å være et offer for psykopater i sin nære familie-omkrets bidrar til ensomhet. Det er som en smittende sykdom. Man kan liksom ikke tro at det ikke er en sannhet i påstandene om deg. Om bare en snev av sannhet; det skal ikke mer til. Mennesker er rare! Og upålitelige.

Til alle mødre som havner i denne situasjonen har jeg bare ett råd. Innse at dette er din skjebne. Andre har sin. Søk styrke i den kristne Gud. Aksepter din skjebne og finn veier og løsninger som gjør deg i stand til å takle de dagene du har igjen. Det kan bli tøft. Og husk – sannheten vil komme for en dag. Og den som er den syndige vil snart måtte lide for sin ondskap. Tro meg! Gud er rettferdig.

Gakk gakk-generasjonen

Hva i hule helvete er det som får jenter og kvinner til å sprøyte botox inn i ansiktet! Og da primært i leppene. At homsene tar etter sitt eget idol Jan Tomas det overrasker ikke. Homser som går ut av skapet og står frem og snakker om sine seksuelle preferanser må ha en ekstrem lav IQ.

Men at unge jenter gjør dette tyder vel også på en lav IQ, men også noe mer. De er full av komplekser. Og tror at utseende skal gi dem flere venner. Og da primært venninner vil jeg tro. Forstår disse ikke sitt eget beste? For det første er det alment kjent at botox inneholder gift. I små mengder hevder en lege og resonerer med at denne giften sprøytes inn en gang for alle. Men så viser det seg at for at dette skal gi deg neger-lepper så må du gjøre det en gang i måneden.

For noen år siden ble det alment kjent at silikon var farlig for helsa. Det ble kjent at den kunne renne ut i kroppen og inn i blodsystemet. Og alle vet vel at når blodet blir forgifter kan du dø. Disse unge kvinnene er nå blitt voksne. Og når vi møter disse som kalte seg glamourmodeller så tar de avstand fra sin egen fortid. De går lenger og advarer sine medsøstre. Idag har de pupper som ser ut som pupper og ikke ekstremt oppblåste ballonger. Det er greit og angre på sin fortid. Men at noen fremdeles gir blaffen er trist og her synes jeg helsetilsynet burde komme på banen og nekte skjønnhetssalongene og friste folk med denne driten. At det er 18 års grense er altfor lavt. Du er et barn når du er 18 år.

At kvinner ønsker identifisere seg med neger-rasen finner jeg utrolig oppsiktsvekkende. At de går rundt og ser ut som små og store gakkaker er så patetisk at noen burde fortelle dem sannheten. Den sannheten som de er altfor dumme til å fatte. Alle er vi skapt med et ansikt som gir oss en personlighet. Noen har høye kinnben og er av en egen rase. Noen har enorme neser og er en egen rase. Andre har ekstremt avlange hoder, noe har trillrunde hoder. Vi nordboere har et perfekt utseende proporsjonalt sett. Og kjøttfulle lepper er ikke normalt for oss nordboere.

Og hvis du har «smale» lepper som undertegnede og ønsker noe fyldigere så kan du endre dette om du absolutt vil med å legge en strek i samme farve som leppestiften en millimeter utenfor leppe-konturen. Mer skal ikke til. Men fyller du leppene med mørklilla leppestift vil de i alle fall ikke se fyldigere ut. Blå lepper vil gi det et spøkelsesaklig utseende.

Det blir sagt at vi kvinner ikke «gjør oss til» for menn, men for våre medsøstre. Dette er et tankekors. Men ikke oppsiktsvekkende. For vi fremstår ofte latterlig selvopptatte. Og menn de bryr seg mindre når de skal velge en de håper å dele livet med. Og kommer den slanke og atletiske sønnen din hjem med en bred-rumpa kvinne som forøvrig er «pen», så bli ikke overrasket. At han en dag vil forlate henne fordi hun stadig eser ut til å ligne et fleskeberg det tenker han ikke på i forelskelsens første rus. For når han kommer i overgangsalderen innser han at han fortjener adskillig bedre.

Min bror f eks gikk lei av å se på sin første forelskelse som stadig este ut da han kom i femte-årene. Han gikk så lei av henne at han skilte seg. Hun hevnet seg. Gikk og la seg under kniven, fikk heist opp puppene etter to svangerskap og slanket seg. Min sære avdøde far som forøvrig gjorde et stort nummer av dette, mente at hun nå plutselig så ut som en pin-up. Ja det het de altså i gamle dager. Med yppige pupper, smal midje og lange ben.

Så for all del. Er du passert de 60 så kan jeg gå med på at vi kvinner føler det fristende å legge oss under kniven. Tiden er jo for såvidt rent ut for de fleste av oss. For ikke å snakke om alle menn med kulerunde øl-vommer! Menn som vi ikke under noen omstendigheter vil ta i med tang engang. De får ingen oppmerksomhet fra oss som har passert middagshøyden. Og har levd et sunt liv. Vi forventer noe mer hvis de forventer seg mer.

Jeg trenger ikke fortelle deg at dette er satt på spissen. Dette sagt så håper jeg vi mennesker snart kan vende oss mot det verdifulle i livet. Eller er det for sent?

Tybring-Gjedde: Finansdebatt i Stortinget

Fra barn fulle folk og muslimer skal man få høre sannheten. Idag fikk representanten Tybring-Gjedde utløp for stor frustrasjon. Var han kanskje like provosert over å se en muslim foran bildet tatt på Eidsvoll som det undertegnede var?

For det var et surrealistisk bilde på dagens virkelighet. Dette bildet ble ikke bedre av at muslimen Chaudry refset Gjedde for klanderverdig bruk av plakater fra talerstolen. Når da Gjedde i tillegg kaller en spade for en spade; ble det en surrealistisk opplevelse å høre at muslimen Chadrey straks etter refset Gjedde for å bruke uttrykket “kjøpte seg stemmer”.

Ja man kan vel tenke seg at muslimen Chaudry møte seg selv i døra, når han måtte beklage at Gjedde brukte en klanderverdig språkbruk. Tenke seg til å snakke om å “kjøpe seg stemmer” - når presidenten såååå godt kjent som han jo er med denne metoden - sitter der og skal lede debatten! Humre humre....

Truselen om en etterfølgende reaksjon på Gjeddes klanderverdige oppførsel var som å skvette vann på gåsa. Noe Gjedde nok moret seg over.

Tybring-Gjedde - vi elsket stuntet ditt idag! Det var helt på sin plass; med tanke på de ovenstående fakta vi idag kunne bevitne fra Det norske Storting.

Forøvrig vil jeg hevde at Tybring-Gjedde vil tjene på - heller enn å opptre med sprelske stunt; å lære seg å bruke retorikken spissformulert. Det er mye man kan formidle ved bruk av sarkasme.

Og hva gjelder bonden fra Hædmarken, så er det vel få - som tross iherdige forsøk får med seg budskapet fremført med denna lattervekkandes dialekten. Ja itte veit je, men Frp bør lære seg å bruke det samme manipulerende språket som de røde tillater seg. For de ljuger og herser med oss dødelige - som om de var diktatorer av verste skuffe.

Det er tid for å bruke utradisjonelle metoder. Men bli nå ikke tikkende bomber! Anders Anundsen er en tillitvekkende person. Det har han vist oss under den siste høringen i Stortinget ikke minst.

Knut Storberget: en komisk Ali

Hvor mange personligheter a la Storberget tåler Norge?

I høringen i dag hadde vel ingen med hue på rett sted trodd at vi ville høre en mann som tok selvkritikk. Han stakk halen mellom beina som andre i partiet har gjort. En kommentator mente at han hadde lagt seg flat. Når man legger seg flat da gjør man ikke det fra skyttergraven, normalt sett. Men tar man sitt ansvar med et klakkspark da fremstår man heller ikke som en pliktoppfyllende person.

Med ansvar følger en plikt. Lov om erstatnings-ansvar pålegger straff. Ansvar, plikt og straff henger sammen.

Knut la seg aldri flat men ble derimot gradvis under utspørringen forberedt på lure-spørsmål. For hadde han sagt a så bør jeg jo også si b, tenkte Knut. Det tok litt tid innen han forsto spillet. Men når han hadde avslørt dem da gikk det mer eller mindre på skinner. Spørsmålene fra de enkelte utspørrerne er milde; bortsett fra Anundsen. Det er snart julebord og da er det jo hyggelig at man ikke er uvenner. De møtes jo i korridorene også etter dette.

Knut la seg aldri flat. Men han var smart nok til å skryte av disse han har vendt ryggen i de årene han har sittet som minister. Ved å spille rollen som en som gjerne deler ut ros, settes motparten ut av spill. Sier du at politiet gjorde en bra jobb, kan du ikke innrømme at ressursene var dårlig. Da blir spørsmålet hypotetisk når man så spør: er du ikke da overrasket over at alt gikk så galt? For iflg Knut fikk politiet det de ba om. Milliarder!

At disse milliardene blant annet gikk til å passe på at ingen gærning kom Knut for nær det kunne han ikke innrømme. I så fall innrømmer han at regnestykket burde ha vært annerledes innen pengene ble utdelt.

Når han blir spurt om Killengreen så svarer han at han hadde et svært godt forhold til henne. Når det ble hevdet at hun ikke er av samme oppfatning men tvertimot ikke kom seg fort nok ut av kontorene; svarer Knut: «det skjønner jeg ikke». Og det tiltross for at møtene deres gikk fra en gang hver måned til annen hver måned.

Dette minner meg om et ekteskap der den ene parten overkjører den andre. Ikke fordi han/hun har mer makt enn motparten men det fordi den ene parten heller holder kjeft for husfredens skyld. I et forhold der uenigheten er stor kommer kvinnen som regel best ut av det i en krangel. Dette skyldes at menn er fra Mars og kvinner er fra Venus. Menn og kvinner bruker ikke samme hjernehalvdel i en konflikt der retorikken står i fokus. Krangelen ender med at den ene parten går lei av å påpeke den andres svakheter; som alltid ender med at han som regel tar på seg de rosa skylappene, blir sur og går.

Etter en tid tar «hun» ut skilsmisse. Han forstår ingen ting og oppfatter at han er blitt tatt på senga. For var det ikke sånn at den uenigheten de hadde den gang og alle de andre gangene - ble løst? Han tror det; og sikkert som banken er det fordi han er konflikt-sky. Det er håpløst å snakke med en person som ligger der nede; i skyttergravene der han føler seg mest komfortabel. Han hører ikke lyden av bombene som faller rundt ørene. Og i tillegg går han konstant med øre-beskyttere.

Så at politidirektør Killengreen gikk i «stille protest» er en naturlig forklaring tatt i betraktning han hun var «gift» med. Men dette gjorde også hennes undersåtter. Alle gikk og har bokstavelig gått i «stille protest» de siste årene. Hvem som helst som har måttet ta turen til politiet for å få seg nytt pass, anmelde en sak etc har følt denne protesten på kroppen. Det er ikke en ueffen protest. Man oppnår en tilsynelatende fred i huset. Men den er falsk. Som samtidig påvirker kulturen fordi ikke alle tenker i samme baner. Noen er klokere enn andre og sliter når de blir dysset ned på kammerset. Samtidig som kammerset gradvis mister sin autoritet.

Tilliten til politiet er svært svekket. De er generelt arrogante og er ikke i kontakt med sine egne instrukser. De overser publikum som de er satt til å tjene.