Farmen: Andreas Nørstrud

Det er selvsagt mange måter å gjøre seg bemerket på. Du kan stille opp i reality-serier som Paradise Hotel. Der finner du de løsslupne uten moralske skrupler. Eller i Farmen som for Paradise Hotel-deltagerne nok oppfattes som gørr kjedelig. For ikke å snakke om at det knapt er noen sjokkerende bilder å hente fra denne heil-norske serien; som viser oss en kultur som nok gleder de fleste. I motsetning til den meningsløse kulturen vi blir vitne til i serier som fokuserer på sex.

Det er heldigvis ikke mange av den førnevnte serien på norsk tv og takk for det. Og jeg er takknemlig for at norske medier etterhvert fokuserer på sunne holdninger og har tatt på alvor den påstanden at norsk kultur blir undertrykket.

Mange melder seg på i disse seriene fordi de er noen reinspikka narsissister. Kanskje ikke så mye i Farmen-serien som i andre. Du har serier der noen ikke burde delta i det hele tatt. Der de fremstår puslete og lite konkurransedyktige. I Farmen er det først når de må ut i duell at det er spennende.

Andreas skal visstnok ha en tvilling-bror som tidligere har deltatt i Farmen. Om det skal sies at han neppe gjorde noe stort nummer av seg. Han røyk kanskje tidlig ut? Andreas derimot har gjort det «stort» og vil bli husket for sine muslimske uttalelser om uanstendige jenter og oppførsel; under innspillingen. Dette roet seg veldig fort og vi hører ikke lenger at deltakerne kommenterer dette etter det første innslaget der en sa: «hva blir det neste; at vi burde gå i burka»?

Jeg tror derfor etter å ha sett den siste utgaven av se&hør at Andreas spiller en rolle. Han spiller en rolle som skal sette fart på spenningen i serien. Som fremdeles går på skjermen tre ganger i uken. Hans uttalelser på skjermen var ikke så mye å rope opp om. Men når jeg leser hans «kristne» syn på diverse kjente kvinner/artister i se&hør forstår jeg bedre. Dette er et stunt de har fått Andreas til å spille. For det er ikke noe som henger på greip hvis vi skal ta ham på ordet om at han er en troende kristen. For er han det burde han vite bedre. Gud har aldri krevet at vi skal dekke oss til. Om en artist i galla sier han at hun burde ha valgt et skaut i tillegg til å dekke til halsen.

Dette er jo reinspikka muslimske krav. I stedet for å lage en hel reportasje for at vi skal kjøpe bladet; brukes nå Andreas for alt det er verdt. Dette selger selvsagt i bøtter og spann. For hvorfor ikke like godt si at han som kristen støtter muslimenes krav om full tildekking? Han burde som kristen eks vis kjenne til historien om den kvinnen som er forvist til utsiden av byen (nye testamentet) fordi hun er en prostituert. For der vil hun bli gjenkjent fordi hun skjuler seg bak et slør. Kjenner ikke Andreas denne historien ligger han langt bak skjema i sine kunnskaper.

Så ja, han lurer ikke meg. Og jeg tror hele Norge; minus en egen folkegruppe vil få seg en god latter når Farmen-serien er over og han kan avsløre sitt særs morsomme stunt. For er det noe den kjekke Andreas har bestemt seg for - så er det å bli en kjendis.

Odd Børretzens begravelse

Unnskyld at jeg spør; men hva har en human-etisk seremoni i en norsk kirke å gjøre? Jeg mener den norske kirke tidligere har sagt nei til å bisette mennesker som ikke følger det nedfelte ritualet. Men en kjendis - han eller hun har altså andre rettigheter?

Vi så at den gud-løse Åse Kleveland holdt en tale. Vi ser også at et jazzband sørget for underholdningen. Dette er blasfemi. Ikke det faktum at Odd B ble bisatt i en kirke. Vi vet ikke hva hans innerste tanker var før han døde. Han var antagelig syk på det siste. Han fremsto svært redusert i kassa-køen på Meny i dagene før hans død. Så ingen har rett til å dømme om hans bisettelse. Men hadde kanskje Odd B selv regissert sin begravelse? I så fall er det kritikkverdig av kirken å gjennomføre hans bisettelse på tvers av krikens egne ritualer.

Enkelte sekter har sine egne ritualer; og får bruke kirken som da ikke gjør bruk av den statlig ansatte presten. Eks vis ville et Jehovas vitne snakke om alt annet enn det en prest ville snakke om om. Har overvært en begravelse en gang etter en avdød. Dette var en oppmuntrende opplevelse for de etterlatte. Det fordi disse tror at når du dør så faller du i en søvn. Ikke lar de etterlatte sitte å lure på om hvorvidt vedkommende havner i helvete eller i himmelen. Og på det området har de bestemt sine ord i behold. Og gudløse er de i alle fall ikke!

Skal ikke bidra til utlegninger om New Orleansk jazz, men den formen har sine røtter i hedenske tradisjoner. Og med en såpass markant skikkelse som Åse Kleveland; leder av humanetisk forbund som hovedtaler; fremstår denne begravelsen som den ultimate hedenske bisettelsen som aldri burde vært tillatt i en protestantisk kirken. Da heller i den katolske. Der foregår det mye rart.

Men når det er sagt, det er mange år siden jeg meldte meg ut av kirken. Og i dag huser den mye hedenskap. Det er derfor ikke for meg noe å hisse seg opp over hva som skjer bak disse dørene. Men for andre burde det være et tankekors hva man bruker den statlig finansierte kirken til.

Hakk i plata

Hvorfor bruke så mye tid på denne krangelen?

Litteraturhuset torsdag kveld. Palestina-venner. Israel-venner. De møtes for n'te gang til dyst. Hvem som oppviser det største intellektet blir avgjørende for hvordan debatten skal utvikle seg. Barth Eide er klart best når han blir konfrontert. Og her ligger det en kjerne av sannhet. Spørsmålet er hvem som kan oppvise det største intellektet når dette naboskapet settes under lupen. Det gjelder forøvrig ethvert naboskap.

Israel har en slem nabo; Palestina som bor på en smal stripe som kalles Gaza. De formerer seg like fort som jøder flytter inn og tar seg til rette. Men like fullt er de naboer som misliker hverandre. Det ene folket er sivilisert det andre er primitivt. Den ene naboen er en demokratisk stat den andre er det ikke.

Det jødiske folk fikk Israel i gave av resten av verden. Norge var endog så hyggelig å gi dem tungtvann. Det var nok kanskje ikke så smart men de er i alle fall blitt i stand til å forsvare seg. Den andre naboen er innstilt på å gå over lik og har alliert seg med andre muslimer i regionen. De har ett mål for øye og det er at Israel les: jøder som skal utslettes om det så er det siste de gjør her i verden.

Altså helt på linje med et vanlig naboskap hvor som helst i verden. Hvis vi ikke liker trynet til naboen er det ikke godt å si hva som vil skje etter som tiden går. Og som det heter den klokeste gir seg når det oppstår en krangel. Israel er den klokeste i denne tåpelige krangelen. Jøder rundt om i verden er lette å integrere. Muslimer er det ikke. Muslimer ypper til krangel over alt hvor de slår seg ned. Selv ikke innad blant folk som tror på Muhammed hersker det fred. Det krangles så busta fyker blant disse menneskene. De tar for det meste livet av hverandre og de bruker sine egne barn som brikker. De opptrer utad med en IQ som ligger langt unna det man burde kunne forvente.

Jøder har ikke ufred med andre enn muslimer. Den siste kategorien sprer seg nå i en fart som kommer til å sette hele midt-østen i brann. Demokrati har de intet forhold til. Den arabiske våren ble til vinter. Lederne der ble tatt til fange; lynsjet og hengt. Men de hadde noe til felles; de maktet å holde folket sitt i ørene. Sannheten om hvem som la seg i buskene og ventet på sin tur og brukte et folk som brikker i sitt ufine spill; det islamske brorskapet, tar nå makten. Selv USA legger seg flat. Alt er bedre enn ingenting.

Det verste som kunne skje var at negeren Obama fikk en ny periode. Det var ikke det Netanyahu regnet med. Han lærte mye om Obamas administrasjon de foregående årene og viser ingen respekt for presidenten som forøvrig vingler i alt det han gjør. Han hører ikke på sine egne rådgivere langt mindre på demokratiske ledere verden over. Obama fører selv en ikke-bærekraftig ideologi. Det er derfor ikke uten grunn at Netanjahu er gått lei.

Dette utnytter nå muslimene i midt-østen som har forstått at USA ikke lenger har en ledende rolle når det gjelde å megle. Nabokrangelen er mer fastlåst enn noensinne. Den ene naboen er der på et stykke land som de har fått tildelt. Til fortrengsel for palestinere ja vel.

Det kan sammenlignes med at gården din legges ut på salg. De som har mest penger gis anledning til å kjøpe så mange leiligheter som de ønsker. De som eier mindre må ut. Begge parter har fått fem år på seg til å ordne seg med alternative løsninger. Den ene naboen er klar over at det vil bli bråk men har ikke noe valg; de får ofte besøk av familie og venner, og siden de sitter med mer økonomisk makt benytter de seg av den muligheten de har. Ergo vil den mindre ressursfulle få problemer, bli forbannet naturligvis og lar det gå ut over den mer ressurssterke.

Hva skjer nå? Jo den ene provoserer den andre. Kanskje vil den ene holde gjentatte fester som holder naboen våken om natta. Prosessen er i gang og den ene naboen blir mer kreativ enn den andre. Og den mest primitive og intellektuelt svake vil finne på faenskap den andre ønsker å holde seg for god til. Det er dette som skjer når to naboer starter en krangel. Det ender med voldelige sammenstøt. Kreativiteten overgår det meste, men den svakeste blir som oftest den mest desperate.

Israel hadde lenge støtte fra andre utenfor gården; USA. Denne støtten har ikke Israel lenger. Det vet Israel. Det vet palestinerne også og utnytter situasjonen. De nyttige idiotene sitter i Norge uten tvil. Vi hører de babler som om de var schizofrene. De snakker fremdeles om det samme. «Partene må bli venner». De burde vite bedre. De vet bedre.

Naboen med størst ressurser har nå svært få venner igjen. Og da er situasjonen blitt tilspisset. Deres beste venner har lagt seg flate for dem med med enda flere venner. De oppviser ikke lenger noen makt. Israel er gått lei. Og hvem kan ikke forstå dem. Når man utsettes for press og når stressnivået øker gjør man ett av to. Drar og gir etter for naboen som har blitt a pain in the ass. Eller tar opp kampen som er blitt skitten og uverdig. Og som man vet; den sterkeste vinner alltid. Og det vet Israel. Og derfor er de nå rede til å sette foten ned en gang for alle. Nok er nok! Lett å forstå.

Israel kan ikke flytte. Eller kan de det? Hva om vi alle inviterer dem til å slå seg ned i våre vennligsinnede land? På betingelse at alle muslimer pakker sakene sine. Gjør opp status og forlater de landene som de har okkupert over hele verden. Først da vil de holde kjeft. Ikke sant?

Næhhh - for å være ærlig tror jeg ikke det er her problemet ligger begravet. Muslimer krangler med alle. De egler seg inn på folk. Og folk som ikke har noe fornuftig å ta seg til de kjeder seg. Og som vi vet - lediggang er roten til alt ondt. Hadde det bare vært der nede i midt-østen de krangler med naboen sin så hadde vel ingen vært i tvil om hvem som har skylda i nabokrangelen deres med Israel. Muslimer skaper kaos og uvennskap overalt hvor de sprer seg. Israel er bare blitt en brikke i deres skitne spill. Og som vi ser - i Norge sitter mange av deres venner og nærer opp under ilden. Autoriteter og kjendiser. En eneste smakløs suppe. Æsj, jeg blir kvalm!

Idrettsstjerner med dårlig helse

Legg grunnlaget for barnas helse tidlig i barndommen. Det finnes ingen unnskyldning for å servere søppelmat flere ganger i uken. Det er mye du ikke klarer å kontrollere. Barna dine har sine egne personligheter, som enten gjør dere mer sammensveiset etter at de oppsetsige ungdomsårene er over. Eller motsatt; tilfeldighetene råder og du kan aldri forutsi hva fremtiden vil bringe. Uansett hvor mye sjel du har lagt i dine anstrengelser som mor. Samfunnet bidrar hele tiden til å trekke din foreldrekapasitet i tvil. Du blir overkjørt på forskjellig vis av andre aktører. Hva enten det er din datters omgangskrets eller senere valg i livet. Intet er sikkert og du bør forberede deg på at skjebnen vil spille deg ganske mange puss i livet.

Jeg snakker i et tidligere essay her om å ha omsorg for barna med hensyn til å sørge for et sunt kosthold. At det å servere barn Grandiosa er et overgrep; det signaliserer at du mangler omsorgsevne osv. Mange hevder at barna blir hyperaktive av sukker. Jo kanskje det. Men mange barn mottar ikke den kjærligheten de har krav på. I et sunt kosthold ligger det også mye kjærlighet.

Når en kjent idrettsmann klager over skader fordi han har tillagt seg et usunt kosthold de siste ti årene, er han kanskje et godt eksempel på en oppvekst med et - ikke bare usunt kosthold i voksen alder - men også omsorgssvikt i barneårene. Skadene trenger ikke nødvendigvis relateres til et usunt kosthold, det kan også ligge andre og «uforklarlige» årsaker til grunn. Vi mennesker høster som vi sår, heter det.

Hva sviktende omsorgsevne betyr for senere sykdommer i livet derimot kan nok definitivt relateres til manglende nærende mat i oppveksten. Det er ofte bare å ta en titt på foreldrene. Ser moren ut som en enorm feit sel på land, skal du regne med at det nok ikke er de ti siste årene som har ført til diverse skader. Men dette er vel alment akseptert vil jeg tro.

Å være plaget av forskjellig allergier tror jeg har noe med en usunn oppvekst å gjøre. Å være allergisk mot hvete eller gluten kan kanskje tyde på at du faktisk har fått i deg for mye gluten. Ikke bare de siste ti årene men hele livet. Og kanskje er det for sent å endre kostholdet i voksen alder. Skaden har allerede manifestert seg.

Selv fikk jeg kreft i voksen alder og det tiltross for at jeg de siste ti årene innen, var svært oppmerksom på hva jeg tyllet i meg. Jeg sluttet å røyke som 25 åring. Jeg ble oppmerksom på at for mye kjøtt og da svin i kostholdet var skadelig. Mange spiser ensformig; kylling hele uka ispedd diverse ingredienser. Med eller uten pasta. Grillet uten grønnsaker. Droppet du grønnsaker ligger du tynt an. Men aller mest tror jeg du vil bli straffet om du tyr til den ferdigmaten du finner på Rimi eller i frysedisken til ICA. Der ligger det matvarer med ødeleggende stoffer. Selv om frosne grønnsaker som ikke har gått gjennom for mange operasjoner nok er like næringsrike som ferske, er dette å foretrekke fremfor ferdiglagede blandede salater som har mistet all næringsinnhold innen de havnet i en plastpose.

Selv kan jeg rose meg over min evne til å forstå alt dette. Og selv om fremtiden ikke kan spås kan jeg i alle fall stole på at jeg gjorde hva jeg kunne for å legge grunnlaget for mine barns fremtidige helse. Det er da noe!