EU og Arbeiderpartiets arroganse

Det var interessant å høre Anne Enger gi oss et innblikk i hva som har skjedd i forbindelse med EØS-avtalen og dertil andre avtaler som Schengen. Det fremstår helt klart og tydelig at vi kan takke Arbeiderpartiet for det kaoset og den utryggheten vi føler idag i vårt samfunn.

Selv var jeg aller mest engasjert innen folkeavstemmingen i 1994. I form av leserbrev til lokalavisen dengang. Det var med et stort engasjement jeg stemte NEI. Idag er jeg ikke alene om å undre meg over at det overtaket vi hadde på ja-siden dengang ikke har betydd noe som helst. Vi ble allikevel innlemmet i EU-trollet. For det som skjedde etter den første folkeavstemmingen kan relateres til den statsministeren som dertil ble valgt. Og til partiet disse som senere ble statsministere tilhørte – surprise surprise: Arbeiderpartiet!

At EØS-avtalen ble avgjørende for at vi allikevel kan anse oss som medlemmer av EU, det kan vi takke Arbeiderpartiet for. Og jeg tror ikke jeg tar helt feil når jeg anklager Gro Bruntland for å stå i spissen for denne uhyggelige utviklingen. Hun var ikke villig til å gi seg; hun som sørget for at vi sto stadig sterkere under våre søknader om tilslutning til det felles markedet. Hele tre søknader måtte vi sende. Og som programmet viste til; når England ble medlem var det en selvfølge at også Norge ble det. Og hun som visste best dengang var fru Bruntland.

Vi vet idag at det som skjer i Norge av avtaler med andre land skjer over hodene våre. Spørsmål fra opposisjonen idag blir besvart med svada-svar av hennes etterfølger Jens Stoltenberg. Opposisjonen har klaget over at de ikke får nødvendig innsyn. Noe som minner mye om hva som skjer i diktaturer.

Og som Anne Enger sa i programmet på Nrk igår: Arbeiderpartiet nektet enhver debatt relatert til EU, etter tapet i 1972. Og i den tiden satt for det meste Arbeiderpartiet ved roret; akkurat som idag.

Den norske befolkningen viste ved begge avstemmingene at vi er sterke når det gjelder vår egen fremtid. Ved den siste avstemmingen i 1994 var oppslutningen nær opp til 90%. Altså langt mer enn ved et stortingsvalg.

Folkeavstemmingen var og er et tegn på at folket ønsker si sin mening. Dette skremmer den til enhver tid de som sitter med makten. Ved avgjørelsen om folkeavstemminger de begge gangene stemte mer enn 130 representanter mot og under 10 for. Dette sier vel alt. Folket blir overkjørt og Stortinget og de som skal representere oss, folket, de bryr seg ikke om hva folket mener til enhver tid.

At det måtte en Anders Behring Breivik til for å få satt agenda betyr egentlig ikke noe annet enn at vi i ham fikk en representant for folket. Han sitter nå i fengsel og man regner med for livstid. En martyr?

Tiggingen som alibi

Det er ingen som gir noe til de rumenske tiggerne. Verken i Norge eller Spania. Siden jeg gjentatte ganger har hatt anledning til å observere dem; hva enten de sitter på et gatehjørne med det tomme pappkruset eller med et trekkspill – det er ingen nordmann som gir noe som helst i den koppen. Det er min påstand og den styrkes hver gang.

Ikke ser det ut som det bryr dem heller. De bruker fakter og geberder og er skuespillere i en verden som de har gjennomskuet. Den kristne verden med sin nestekjærlighet. Eller på godt norsk naivitet.

Men om du ikke har vært innom tanken selv har jeg kommet til at denne tiggingen benyttes som alibi for helt andre kriminelle aktiviteter. Aktiviteter som det hevdes at politiet har fått bukt med. Blant annet ble det hevdet at denne påsken ville det ikke registreres så mange innbrudd som tidligere. Og hva gjelder lommetyverier kan politiet kun advare oss. Plasser ikke lommeboka i baklomma og denslags tips. For disse menneskene er kreative. Og jeg tror ikke de er sigøynere. De oppholder seg for lenge på samme sted. Og det gjør ikke sigøynere per definisjon.

Tiggeforbudet som ble opphevet var også det man kaller en «villet politikk». Som minner stadig mer om kommunisme. Det skal spares inn på alt. Og vi sparer oss til fant. Våre etterfølgende generasjoner vil bli sittende igjen med et land som stinker av fattigdom. Med en befolkning som vil svinge svepen over oss. Dette vi ser idag er bare begynnelsen. Det som skjer i England i disse dager ble det advart mot allerede på 1960-tallet.

Tiggingen er et alibi for å bruke tiden på andre aktiviteter. Nå nærmer det seg sommer og folk vil igjen sette båten sin på vannet. Da vet de som eier en båt at vaktholdet må styrkes. Og politiet har ikke kapasitet og må overlate dette til frivillige.

I Spania der rumenere også tigger, der stjeles dyre biler som blir funnet igjen i øst-europa. Listen er lang og kreativiteten er stor. Naive nordmenn her i Norge og i Spania sørger for at deres geskjeft får fortsette uten innblanding. Argumentet er at vi som kristne må støtte den fattigdommen som man nå møter og erfarer i Spania. Men etter sigende er det ikke spanjoler som lider og blir kastet ut av sine hjem pr definisjon; det er innvandrere. I Norge ble det arrangert innsamlinger før jul i fjor. Denne ble sendt til de «fattige» i Spania. Og som en bekreftelse på min påstand om at det ikke er spanjoler som er verst ute kan jeg opplyse om at pengene som nok majoriteten av nordmenn trodde skulle begunstige spanjoler var - «latin-amerikanere». Med andre ord innvandrere.

Røde Kors og Bymisjonen i Norge holder denne kriminaliteten varm ved å sørge for at rumenerne får både tilgang til tak over hodet og mat på diverse mat-stasjoner her i Norge og i Spania. Neste gang du betaler til Røde Kors sin bank-konto vil du med andre ord bidra til at kriminaliteten bare øker.

Ved å bruke tiggingen som alibi har disse menneskene nådd inn til oss via vår medmenneskelighet. De utnytter vår kristne tro om å gi. De er spekulative og ved å sitte der å ydmyke seg på hvert gatehjørne bidrar dette til at synet vårt svekkes. For de gjør jo ingen fortred ved å sitte der å tigge. At dette er provoserende i et land der ingen trenger tigge, det står de fleste ut med. Vi kan jo bare gå forbi. Og når de stiller seg foran en butikk med trekkspillet sitt og drar «Gudfaren» gjentatte ganger må vi bare holde ut. For «stakkars, de er jo så fattige».

Dette er tør jeg påstå rumensk mafia som står bak. Det er mulig at disse har opparbeidet seg gjeld til mafiaen i hjemlandet. Og lar seg bruke som alibi for at den samme mafiaen kan fortsette sin kriminalitet, men det er på høy tid at vi tar til motmæle. Du kan gjøre det ved å ta kontakt med ditt politiske parti. Du kan legge press på disse som sier at de nå skal endre Norge til det bedre. Og tiden er ypperlig nå bare få måneder før valget. Skriv et brev eller flere til din representant fra ditt parti.

Eller har du gitt opp?

Det Norske Teateret: Bibelen

Teateret har satt opp et teaterstykke med bl a Bjørn Sundquist i en av rollene som Gud. Og jeg kan ikke se at det kan være noe galt med å forkynne Bibelen gjennom et teaterstykke. Det er jo en måte å forkynne på. Og går du til fortellingen om Filip som overhørte en mann som diskuterte med seg selv det han leste; så er det et eksempel på hva Gud også mener om oss når vi studerer boka.

Filip sa til den ukjente at man burde være minst to når man studerer Bibelen. Og Gud sier også at «der to eller flere er samlet vil jeg være midt i blant dere». Jesus snakket ofte i gåter for å få folk til å tenke. Og Gud sier dessuten at du ikke bare skal akseptere det du leser. Du skal stille spørsmål. Det er et spørsmål om å komme helt inn til Sannhetens kjerne. Det er et spørsmål om å bli «fri»: Sannheten skal gjøre deg fri! Derfor er teateret en ypperlig måte å forkynne på. Stykket setter tankene i gang. Du går ikke ut fra teateret uten å reflektere over det du har vært vitne til fra scenen. Hva enten det er provoserende eller ei.

Det er tankevekkende hvor stor plass Jesus og Gud Jahve nå får i disse dager. Satan djevelen svekkes gradvis. Og fra den dagen han ble kastet ut med sine kumpaner av himmelen - etter at Jesus måtte lide på korset - har det stadig gått nedover med ham. Han ble skapt perfekt som alle personene Gud skapte. Men man kan tenke seg at kraften gradvis fortar. Det slår meg ofte at Satan fremstår patetisk og lite kreativ. For på min skulder sitter han som støpt i sement. Jeg blir ikke kvitt ham. Og jeg vet at desto mer jeg tar avstand og gjør narr av ham, desto verre får jeg det. I alle fall i en periode. For jeg vet og tror at Kristus hører mine bønner. Og at jeg bare må være tålmodig. Noe vel mange kjenner på i løpet av livet.

Men som Job skal jeg stå imot. Og jeg tror dessuten at mange kristne idag ikke finner det så problematisk. For Satan har selv satt fokus på sin egen Ondskap. Med stadig flere påminnelser om hvem han representerer, blir det stadig mer innlysende hvem som representer den Gode kraft - og han som representerer den Onde.

Skuespiller Bjørn Sundquist er ikke den eneste kjendisen som står frem og forteller om sin tro. Som om vi er avhengig av disse personene! Men som kjendis er det bedre at de står frem med sin Gudstro enn noe annet. Ole Paus er en annen kjent person som har stått frem og fortalt om sin sterke tro. Det faktum gjør mange nysgjerrige; om ikke annet.

Og flere vil stå frem samtidig som Satan svekkes; og med ham alle hans tilhengere. Og de er mange. At Nrk går i bresjen nå plutselig med sitt fokus på Bibelen er et tegn i tiden på at Satan får stadig mindre makt. Det går mot et oppgjør. At kildene ikke alltid fremstår pålitelige er ikke bra. At katolikker får uttale seg svekker seriøsiteten. Og når en lespende homse hevder uten å ha den nødvendige kunnskap om Paulus; at kjærlighet er kjærlighet uansett hvordan den praktiseres, visstnok iflg Paulus, da mister programmet all seriøsitet. Og det er denne villedende informasjonen som leder til at de blinde leder hverandre. De plukker ut «det som klør i øret».

Men om du ikke er «informert», så var stridsspørsmålet i Eden dengang og i fortellingen om Job; teaterstykket på Det norske Teateret, ment å få deg til å forstå hvorfor Gud Jahve har latt alt dette skje. Menneskene ble skapt med en fri vilje. Det er opp til deg å velge hvem du vil sette din lit til.

Svenske studenter kan ikke en dritt

Sverige går nå på ræva så det suser. Sosialdemokratiet i de nordiske landene tar nå strupetak på oss. Men Sverige er det mest dysfunksjonelle landet i Norden. Innvandrings-kritiske Sverigedemokraterna får stadig større oppslutning. Når Norge venter 7000 asylsøkere i år forventer Sverige 70.000. Dette som et eksempel på hvor pervers deres politikk er. Sverige signaliserer at alle er velkommen til landet. At dette legger et stort press på deres velferdspolitikk og et enormt press på arbeidsmarkedet ser vi i Norge når vi daglig mottar svenske ungdommer som kommer over grensen og da hovedsaklig til Oslo for å søke jobb. Ikke bare etniske men også utenlandske.

Norge gir Sverige førstehjelp. Men det er bare et spørsmål hvor lenge det landet makter å holde hodet over vannet. Alle vil bli dratt med i dragsuget når velferdskassa tømmes dag for dag. Dysfunksjonelle mennesker; analfabeter og muslimer som ikke har til hensikt å integrere seg vil stå uten arbeide. Derfra er steget ut i ledighet og krav på sosiale stønader. Men hvem skal betale om noen ti-år?

Dette er fakta vi har kjent til i flere år. Men ikke alle får det med seg.

I Storbritannia har de Cameron som leder landet. Han har forstått hvor denne galskapen ender. Han vil ut av EU og ønsker folkeavstemming. Den dysfunskjonelle svenske statsminister Reinfeldt går nå ut og kritiserer sin parti-kollega Cameron for å fokusere på hva som skjer i England. Som en følge av deres medlemskap i EU vil nå de nye medlemslandene som ikke har noe å fare med; nå kunne innvandre til Storbritannia. Dette er land med stor dysfunksjonalitet. England oversvømmes allerede av rumenere. Og de gidder ikke lære seg engelsk. De kommer aldri i jobb og blir en sosial belastning på landet. I disse dager lempes på restriksjoner for et annet dysfunksjonelt land; Bulgaria. Disse har «lovet» at de vil ta seg over til England i hundretusenvis.

Men den perverse statsministeren i Sverige han kan ikke bedre enn å kritisere Cameron for sitt initiativ til å få England til å våkne. Reinfelt insinuerer at Cameron bruker innvandrerkritiske røster til å samle velgere innen valget i 2015.

Nyhetene på TV4 kunne nylig meddele oss at svenske universitetslærere idag går ut og alarmerer: Majoriteten av svenske studenter behersker ikke det svenske språket. Problemene er så store at lærere gir opp å undervise dem.

Ved Uppsala universitet går Hanna Enefalk ut å hevder at studentene ikke «forstår en dritt», som vi sier på godt norsk.

Og problemet ligger ikke hos utenlandske studenter som har adgang til svenske unviersiteter men hos dagens ungdom som hele livet har gått i svensk skole. Vi vet allerede at muslimske barn ikke kan svensk eller norsk når de begynner i barnehagen. Og verre blir det etter som årene går.

For å forklare hvordan dette kan skje er det ikke til å stikke under en stol at kravene og lista for å stå til eksamen blir lagt lavere og lavere i alle skoler i Norden. Lærerne gir elever karakter «under tvil». De gir heller en karakter som «bestått» enn en Ng. Eller Lite godt. For politisk sosialisme innebærer idag at «alle skal med». Dette gjelder nå på alle nivåer relatert til utdanning.

TV4 opplyser dessuten at statusen for lærerutdanningen er så lav at i «prinsipp hvem som helst kan komme inn på studiet». I fjor høst kom 123 personer inn med kun 0,1 poeng på høyskole-testen. Ett så dårlig resultat får man ikke en gang om man svarer slumpvis på spørsmålene, skriver TV4.

Dette burde være dårlig nytt for Reinfeldt og hans kumpaner. Men tror du dette blir tatt opp seriøst er du naiv.

Forleden foreslo en Høyre-politiker å dele klassen opp, slik at alle fikk en utfordring. Dette ble sablet ned av vår «kunnskapsminister», sosialisten Halvorsen. Ingen skulle marginaliseres. Les: nivået mellom innvandrere og etnisk norske elever skal holdes skjult for enhver pris.

I Sverige går utskiftingen av den etniske svenske befolkningen med rekordfart. I Norge tar det kanskje litt mer tid. Og i Danmark trodde man at man hadde fått tak på denne perverse innvandringen. De slappet av og dermed fikk de en ny statsminister; Helle Smidt som nå er uglesett.

Hvordan skal dette ende?

Abraham: Hvem er hans ætt og arvinger?

Det er bråk i midt-østen. Jødene utvider stadig sine områder og bosettingene fortsetter til fortrengsel for palestinere. Palestinere føder flere barn men jøder fra hele verden velger å slå seg ned i Israel. De trenger plass.

På Nrk sendes nå en serie som heter Bibelen. Så langt har jeg ikke mye å utsette på den. Igår var det en muslim med oppvekst i kristen kultur som seriøst hadde tatt for seg Abraham.

For jøder og muslimer er Abraham viktig. Men mest for muslimer virker det som. Sannheten kjenner de ikke. Jøder bruker nå Abraham som et argument for at de har retten på sin side til å bosette seg i det landet som Gud har lovet dem. Det med det gamle testamentet som argument. Muslimene hevder det samme; med sin «hellige» bok. Jødene var engang Gud's utvalgte folk; muslimene var det aldri og vil aldri bli det.

Hvem var så Abraham? Det er ingen grunn til å forske så mye på det. Annet enn at Kristus bruker ham som en mann som hadde sterk tro. Altså symbolsk. Han fikk et barn med slavinnen Hagar og et barn med sin hustru Sara; da de begge var nærmere 100 år. Dette var ingen alder dengang. Adam ble nærmere 1000 år. Men Sara kunne ikke få barn, noe hun med Gud's hjelp altså fikk.

Abraham var så sterk i troen at han tok med seg Isak som han endelig fikk med Sara opp til et alter dit Gud Jahve hadde bedt ham om å ofre. Jahve ønsket teste Abraham som han tester oss kristne idag. Abraham besto prøven. Idet han skulle stikke kniven i sin sønn, var Gud der og stoppet ham. Jeg tror Abraham var viss på at det ville skje. Han stolte på Gud.

Jesus viser til Abraham engang da jødene hevdet at de var arvinger etter A. Jesus svarte dem krast og påpekte deres hykleri. Han sa: «Hvis dere er Abrahams barn, så gjør som Abraham»! Paulus forklarer at det er ikke den kjødelige arveretten som teller, men det å ha den troen som Abraham viste Gud som gjør et menneske rettferdig for Gud.

Paulus som selv var jøde sier til galaterne dette i kap 3, vers 6 «Om Abraham heter det jo: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Så forstår dere at det er de som tror – som er Abrahams barn».... «I deg skal alle folkeslag velsignes. Derfor blir de som tror velsignet sammen med Abraham»....vers 24: «slik var Loven en vokter for oss helt frem til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen. Nå når troen er kommet er vi ikke lenger under Vokteren. For dere er alle Guds barn i kraft av troen. ....Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger i følge løftet.»

Og som en lærd sa det i programmet igår; dette argumentet med Abraham og deres rett til å bo der nede er «søkt». Det er et politisk argument og har ingenting med løfter som Gud skulle ha gitt verken jødene eller muslimene. I allefall ikke muslimene. Den som har Djevelen til far har derimot andre gruvekkende «løfter» å se frem til.

Jødene har for det første ikke akseptert at den gamle pakten som Gud inngikk med dem – er foreldet. De tviholder på Loven og har ikke erkjent at Jesus er Messias. De har sogar gått så langt at de sendte en forbannelse over seg selv der de dengang sto og ropte at Pilatus skulle sørge for at Han ble korsfestet. «La det komme blod over oss og våre barn!»

Gud sier et sted: «Menneskene finner på så mye rart».