Plutselig var det Håvard Tvedten som ble syndebukken. Men - mindre enn to minutter før han bommet med sin straffe, så pælma Kristian Kjelling ballen i tverrliggern. Så missen til Tvedten kom da i grevens tid for Kjelling kan man vel påstå. Og den klemmen han angivelig ga Håvard som trøst var vel mer å regne som en trøst for sin egen blemme, som vel så mye kunne ha blitt norske mediers hovedoppslag etter kampen. En blemme som altså gikk i glemmeboken bare få sekunder etter at Bredeli bar seg ende over og skrek og bar seg som vanlig.
Nok en håndballkamp! Et varierende spill fra både den ene og den andre av lagets enere. En kamp mot nok en gjeng med grisete motspillere. Er dette en utvikling vi skal akseptere? Det ser ut som om manglende brillianse må kompenseres med ufine taklinger der man river hverandre ned som om det skulle være en brytekamp.
Lobben til Anders Eggert og straffen til Håvard Tvedten var det mest oppsiktsvekkende i den kampen. Tvedtens straffer er blitt forutsigbare. Først i gulvet i rasende fart for derettet å sprette over hodet til keeper og inn i mål. Bærre lekkert! Men hva som var enda vakrere var lobben til Eggert. Det vakreste jeg har sett under disse kampene. For som i tennis der «lob»-uttrykket er mest kjent - er det utspillet det man humrer mest over. Den er så sleip og så elegant og uforberedt at man - både publikum og spillere blir sittende eller stående alt etter som – med åpen munn og gane.
Hva en eplekjekk, dansk "fjortis" mener med sitt utspill i avisen om at nordmenn er «fjellæber» kan ikke forstås på annen måte at det er sånn de selv føler seg - danskene, når de missunnelige som de er hver vinter – drar opp i de norske alper og setter utfor med fare for både egne og andres liv. Snakk om fjell-aper!
http://en.wikipedia.org/wiki/Lob_%28tennis%29
