søndag 8. juli 2012

Massesuggesjonens styrke fører til diktatur


Biblioteket har sommer-åpent; og i mangel av lesestoff har jeg igjen plukket ut den boka som satte meg på sporet av psykopaten. «Psykopatenes diktatur» av Ingjald Nissen er en av de første bøkene i temaet som kom ut rett etter krigen; og selv sitter jeg med en utgave fra 1977. Boka kom første gang ut i 1945; og Nissen hadde allerede dengang fremstått i ett halvt århundre som en av de fremste psykologene.

Nå skal vi være skeptiske til folk fra den siden av medisinen. Det har vi fått merke etter å ha lyttet til en del vås fra psykiatere under Breivik-saken. Det er ingen hemmelighet at mange dysfunksjonelle mennesker velger å studere psykologi for å forstå seg selv. Og temaet psykopati er det så få som har kunnskap om; at man velger fremdeles å ikke innlemme diagnosen i det norske systemet. De kaller det noe annet. Og hvis du er bare litt interessert i ideologien «politisk korrekthet», så bør du vel anta at der ligger den hunden begravet. Alt skal være så korrekt, at ingen blir fornærmet. Ingen skal kritiseres - og «alle skal med». Alle skal forstås ihjæl; kort sagt!

Vel, hvis du husker Jens Stoltenberg sin tale til folket etter at vi ble utsatt for nasjonal terror i fjor; så var hans beskjed til oss at vi ikke skulle la terroristen vinne. Han tok ordet demokrati i munnen som om det var det som var målet for Breivik. Det tiltross for at han fort ble klar over at det var ham selv og Arbeidepartiet som var motivet for udåden. Jeg har tenkt en del på det og jeg har som sagt ingen ting til overs for denne blod-røde regjeringen. De lyver oss rett opp i trynet. Dag ut og dag inn.

Rose-togene var en konsekvens av suggesjon. Masse-suggesjon! Hvis noen mente at dette var typisk norsk og at det representerte et samhold i folket; mener jeg bestemt at de er ført bak lyset. Noe de burde ha forstått når det samme rosetoget igjen tok oppstilling utenfor Tingretten under rettssaken. Og den gang var man ærlig. Det var for å irritere Anders Breivik. Med andre ord; det lå ingen erkjennelse av samhold, men heller en erkjennelse av hevn.

Du har vel også fått med deg ofrenes uttalelser til mediene. De har vært likelydende. «Vi er ikke lenger redd for Breivik». «Jeg er kommet videre i livet mitt». Med andre ord; terroren på Utøya er allerede fortrengt/glemt etter hva vi har forstått? Vi har hørt at de fikk hjelp av psykologer. Og alle andre med psykiske problemer som ikke var relatert til Utøya ble nok satt på vent. For ventelistene for time hos psykolog i dag er minst 6 måneder. Men vi kan vel anta at psykologene var samstemte.

Så hva var det suggesjonen gikk ut på? Eller hvordan defineres suggesjon i sin alminnelighet? Nå viser det seg at det er mange ti-talls forskjellige definisjoner for suggesjon. Og i Nissens bok får vi en forklaring. Han går ut fra det faktum at vi mennesker generelt suggererer hverandre. Og at dette foregår i en prosess. Han nevner at mennesket i stor utstrekning lider av utilstrekkelighets- fornemmelser, underlegenhets-følelser og mindreverdighets-komplekser. Dette er normalt. Dette danner grunnlaget for vår evne til å føle empati. Medfølelse med andre.

Nissen hevder at hovedbetingelsene for individets modenhet er nettopp denne selvinnsikten. Vi forstår hva uttrykkene betyr. Mindreverdighets-kompleks vet vi hva er. Våre ømme punkter i sjelelivet. Tar du med de andre uttrykkene for vår menneskelige natur, vil du straks forstå at det er disse svakhetene som trigger – ja, nettopp psykopaten. Og hvordan gjør han det?

Eller hvordan oppnå masse-suggesjon hos folket? Nissen sier at det er flere midler man kan ta i bruk for å svekke individets trygghets-følelse. F eks kan man mellom mennesker som kjenner hverandre hentyde til den annens svakheter og feil. Med antydninger så umerkelige at bare offeret selv oppfatter det. Andre som ikke er innviet i offerets tilstand vil ikke forstå hvorfor det reagerer. Antydningen derimot kan bidra til å aktivere offerets mindreverdighets-følelse ytterligere.

Eller man kan gjennom smiger, og gjennom å vise tillit, gjennom å fremsette forventning - vekke og utdype en annens usikkerhetsfølelse. Eller hva med å henstille til mennesker om å treffe bestemte avgjørelser? Fordi nettopp - VI (som nordmenn) vi er jo så dyktige og fornuftige et folk; at halvparten kunne være nok! Noe som kan resultere i at vi enten faller for smigeren eller vi føler avsky for den. Ja, hvem husker ikke mantraet til Gro Harlem: «Det er typisk norsk å være god»!

Så hva om du lider av mindreverdighets-følelser generelt? Jo, sjansen er stor for at du får dårlig samvittighet og reagerer med skyldfølelse. Noe som øker suggestibiliteten. Med andre ord var Jens sin tale en utspekulert tale til dem av oss som lider under mindreverdighets-følelser og underlegenhets-følelser. Det du antagelig ikke forsto var at ordene bidro til at «hele folket» ble masse-suggerert. Og rose-toget ble et faktum.

Boka til Nissen kan du få lånt på biblioteket. Den er svært interessant. For ser du på dette fenomenet og det faktum at ikke alle lar seg føre bak lyset på denne sleipe måten; så vil du også forstå at motstanden vil øke hos disse som gjennomskuer fenomenet. Men blir folket som sådant suggerert lenge nok - og ute av stand til å forstå ideologien «politisk korrekthet» - så vil vi ende opp med diktatur.