Biblioteket har sommer-åpent; og i
mangel av lesestoff har jeg igjen plukket ut den boka som satte meg
på sporet av psykopaten. «Psykopatenes diktatur» av Ingjald Nissen
er en av de første bøkene i temaet som kom ut rett etter krigen; og
selv sitter jeg med en utgave fra 1977. Boka kom første gang ut i
1945; og Nissen hadde allerede dengang fremstått i ett halvt
århundre som en av de fremste psykologene.
Nå skal vi være skeptiske til folk
fra den siden av medisinen. Det har vi fått merke etter å ha lyttet
til en del vås fra psykiatere under Breivik-saken. Det er ingen
hemmelighet at mange dysfunksjonelle mennesker velger å studere
psykologi for å forstå seg selv. Og temaet psykopati er det så få
som har kunnskap om; at man velger fremdeles å ikke innlemme
diagnosen i det norske systemet. De kaller det noe annet. Og hvis du
er bare litt interessert i ideologien «politisk korrekthet», så
bør du vel anta at der ligger den hunden begravet. Alt skal
være så korrekt, at ingen blir fornærmet. Ingen skal kritiseres -
og «alle skal med». Alle skal forstås ihjæl; kort sagt!
Vel, hvis du husker Jens Stoltenberg
sin tale til folket etter at vi ble utsatt for nasjonal terror i
fjor; så var hans beskjed til oss at vi ikke skulle la terroristen
vinne. Han tok ordet demokrati i munnen som om det var det som var
målet for Breivik. Det tiltross for at han fort ble klar over at det
var ham selv og Arbeidepartiet som var motivet for udåden. Jeg har
tenkt en del på det og jeg har som sagt ingen ting til overs for
denne blod-røde regjeringen. De lyver oss rett opp i trynet. Dag ut
og dag inn.
Rose-togene var en konsekvens av
suggesjon. Masse-suggesjon! Hvis noen mente at dette var typisk norsk
og at det representerte et samhold i folket; mener jeg bestemt at de
er ført bak lyset. Noe de burde ha forstått når det samme
rosetoget igjen tok oppstilling utenfor Tingretten under rettssaken.
Og den gang var man ærlig. Det var for å irritere Anders Breivik.
Med andre ord; det lå ingen erkjennelse av samhold, men heller en
erkjennelse av hevn.
Du har vel også fått med deg ofrenes
uttalelser til mediene. De har vært likelydende. «Vi er ikke lenger
redd for Breivik». «Jeg er kommet videre i livet mitt». Med andre
ord; terroren på Utøya er allerede fortrengt/glemt etter hva vi har
forstått? Vi har hørt at de fikk hjelp av psykologer. Og alle andre
med psykiske problemer som ikke var relatert til Utøya ble nok satt
på vent. For ventelistene for time hos psykolog i dag er minst 6
måneder. Men vi kan vel anta at psykologene var samstemte.
Så hva var det suggesjonen gikk ut på?
Eller hvordan defineres suggesjon i sin alminnelighet? Nå viser det
seg at det er mange ti-talls forskjellige definisjoner for suggesjon.
Og i Nissens bok får vi en forklaring. Han går ut fra det faktum at
vi mennesker generelt suggererer hverandre. Og at dette foregår i en
prosess. Han nevner at mennesket i stor utstrekning lider av
utilstrekkelighets- fornemmelser, underlegenhets-følelser og
mindreverdighets-komplekser. Dette er normalt. Dette danner
grunnlaget for vår evne til å føle empati. Medfølelse med andre.
Nissen hevder at hovedbetingelsene for
individets modenhet er nettopp denne selvinnsikten. Vi forstår hva
uttrykkene betyr. Mindreverdighets-kompleks vet vi hva er. Våre ømme
punkter i sjelelivet. Tar du med de andre uttrykkene for vår
menneskelige natur, vil du straks forstå at det er disse svakhetene
som trigger – ja, nettopp psykopaten. Og hvordan gjør han det?
Eller hvordan oppnå masse-suggesjon
hos folket? Nissen sier at det er flere midler man kan ta i bruk for
å svekke individets trygghets-følelse. F eks kan man mellom
mennesker som kjenner hverandre hentyde til den annens svakheter og
feil. Med antydninger så umerkelige at bare offeret selv oppfatter
det. Andre som ikke er innviet i offerets tilstand vil ikke forstå
hvorfor det reagerer. Antydningen derimot kan bidra til å aktivere
offerets mindreverdighets-følelse ytterligere.
Eller man kan gjennom smiger, og
gjennom å vise tillit, gjennom å fremsette forventning
- vekke og utdype en annens usikkerhetsfølelse. Eller hva med å
henstille til mennesker om å treffe bestemte avgjørelser? Fordi
nettopp - VI (som nordmenn) vi er jo så dyktige og fornuftige et
folk; at halvparten kunne være nok! Noe som kan resultere i at vi
enten faller for smigeren eller vi føler avsky for den. Ja, hvem
husker ikke mantraet til Gro Harlem: «Det er typisk norsk å være
god»!
Så hva om du lider av
mindreverdighets-følelser generelt? Jo, sjansen er stor for at du
får dårlig samvittighet og reagerer med skyldfølelse. Noe som øker
suggestibiliteten. Med andre ord var Jens sin tale en utspekulert
tale til dem av oss som lider under mindreverdighets-følelser og
underlegenhets-følelser. Det du antagelig ikke forsto var at ordene
bidro til at «hele folket» ble masse-suggerert. Og rose-toget ble
et faktum.
Boka til Nissen kan du få lånt på
biblioteket. Den er svært interessant. For ser du på dette
fenomenet og det faktum at ikke alle lar seg føre bak lyset på
denne sleipe måten; så vil du også forstå at motstanden vil øke
hos disse som gjennomskuer fenomenet. Men blir folket som sådant
suggerert lenge nok - og ute av stand til å forstå ideologien
«politisk korrekthet» - så vil vi ende opp med diktatur.