Er historien om vannflommen sann?
Er historien om Babels tårn sann?
I så fall burde vi ha lært noe.
Det står i vår kristne Bibel at Noah var en mann som fikk et oppdrag av Gud. Han ble bedt om å bygge en båt. Den må ha vært stor for den inneholdt et par av hvert dyre-slag. Et svært lasteskip med andre ord. Det står om Noah at man trodde mannen var gal. Han bygde nemlig båten på land. De flirte og lo og det står om menneskene i hans samtid at de brydde seg ikke men fortsatte å leve sine liv; «de ektet og tok til ekte». Med andre ord slekta gikk videre og Noah forble en tulling i deres øyne. Inntil flommen kom å druknet dem alle! Dyr og mennesker forsvant i flommen da regnet startet og vannet fyllte jorden. De eneste som ble reddet var Noah og hans lille familie.
En lignende historie kjenner vi fra dengang Lot og hans familie ble reddet av noe engler som var sendt av Gud for å ødelegge byene Sodoma og Gomorra.
To familier; 2 ektepar med sine døtre. Ingen andre var i Guds øyne rettferdige.
Babels tårn er en historie om menneskenes galskap. I alle disse surrealistiske historiene fra Bibelen handlet det om Guds vrede. Om tider da han utslettet byer eller skapte kaos da man bestemte seg for å bygge et tårn som skulle rekke helt inn i himmelen. Til alle tider har menneskene satt seg opp mot Gud. Og i Åpenbaringen gitt Johannes på Patmos, en av de greske øyene - blir vi fortalt om den dagen som vil komme uten forvarsel. Akkurat som flommen som kom da Noah var ferdig med å bygge Arken. Hadde noen lyttet til Noah dengang kunne de vitterlig ha forberedt seg. Ved å følge med på byggingen i det minste. Nei, de lo og lo og fremstilte Noah som en narr og en klovn.
Vi vet hvordan det gikk med byggingen av Babels tårn og vi vet at Gud spredte folk til alle hjørner av kloden med hvert sitt språk. Etterhvert ble man også vitne til at folket fikk sin egen kultur og sin egen gud. De fjernet seg mer og mer vekk fra Gud og tilba avguder en masse. Vi har endt opp med religioner og trossamfunn som ikke har Guds godkjennelse. Og vi leser at han en dag vil gripe inn. Og at de er få som vil bli frelst på den dagen. Det står at vi må erkjenne at Jesus er Guds sønn og at vi tror på hans død og oppstandelse. De som tar avstand fra dette kravet vil dø. Det er derfor mange som vil dø på Dommens dag; uten tvil.
Jesu disipler spurte ham hvordan de kunne tyde dagen for hans gjenkomst. Han svarte gåtefullt at de dette kunne de gjøre akkurat som de hadde lært å tyde de forskjellige årstidene. Han lærte dem om fikentreet. - «Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær». Mye er profetert om de siste tider - og som i Noahs dager burde det være mulig å tyde tegnene. Men vi nekter å se det. Vi lager våre egne bud og sharia-lover.
Jesus sa: «Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer er menneske-bud».
Så vet vi det – men tar vi akt på det? Kristendommen er basert på den ene sanne tro: at Jesus er Guds sønn og ingen annen. Og ikke minst - at Jesus er VEIEN, SANNHETEN OG LIVET – ingen annen!
