Politisk mynt

En politimann på gråten?

Noen medier forsøker å slå politisk mynt på Carl Ivars uttalelse om at politikere har drap på samvittigheten. Ja, siden jeg selv har skrevet et essay om det samme kan det jo tenkes at Carl er enig i mine argumenter om det. For selvsagt er politikerne ansvarlig for at 21-årige Anja ble drept. Hadde denne gærningen sittet bak lås og slå, enten i et gale-hus eller i et fengsel hadde jo dette ikke skjedd. Kanskje hadde han vært ute av fengsel på dette tidspunkt men så burde alternativet ha vært bedre om han satt i forvaring først som sist. For hva vil nå skje? Nå skal gærningen for retten. Og der vil hans forsvarsadvokater hevde at han handlet under psykose. Ergo får han ingen straff. Han får kanskje forvaring og er ute etter et par år.

Hva skjedde i en annen lignende sak som er blitt kalt «Sigrid-saken»? Der en annen gærning også fikk gå løs. Og burde ha sittet bak lås og slå resten av livet. Om ikke i fengsel så på et galehus. Hva får de gale til å begå denslags bestialske handlinger? Jeg går gjerne ekspertene i møte og sier at det er fordi de trenger hjelp. Men jeg strekker meg ikke lenger. Men trenger de hjelp så skal det ikke feies under et teppe at mannen ikke visste hva han gjorde. Makan til bullshit! Selv ikke den gale Behring Breivik hadde noe ønske om å bli avspist med denslags. Var han kanskje i psykose? Det er vel mange som vil mene det. Men de som ønsket hevn fikk hevn. Drapsmannen var enig i dommen sogar.

Mediene er som de alltid har vært; venstre-vridde naive tullinger. Nå har de vendt seg til mannen som vi har sett på TV de siste dagene. En politiadvokat fra Ålesund som nærmest har fremstått som nevrotisk i hvert eneste intervju. Tenker han var lett å overtale, jeg! Ikke akkurat en person vi forbinder med en politimann med baller. Men det er nå så. Han skal i alle fall ikke klandres for å fremstå som en mann uten medfølelse. Og da går jeg ut fra at det var mannens personlighet vi er blitt vitne til. Intet vondt om mannen.

Men alt dette vrøvlet om at Carl kunne ha spart seg. Og vist omtanke for Anjas familie. Hva er det for vanvittig sprøyt? Det er jo nettopp det Carl forsøker seg på. Han er eitrende sint på sine politiske kolleger som har bidratt til at denslags fremdeles kan skje. Det forstår vel for guds skyld Anjas foreldre også? Eller har familiens beklaget seg? Det tror jeg neppe. Hadde det vært min datter som var blitt et offer for denslags hadde jeg følt at Carl viste meg sympati. Det kan gjøres på mange måter. Ved å la tårene trille for åpent kamera? Eller være sint på offeret og offerets families vegne. Personlig hadde jeg følt det kunstig om politiet sto der og svelget fordi han/hun var på gråten av fortvilelse. Jeg hadde følt det fornærmende hvis vedkommende ikke var i nær familie. Som et skuespill. Og som sagt ikke noe jeg klandrer denne politiadvokaten for, for all del. Han er antagelig en mann full av følelser. Nevrotisk? Men å kommentere Carls utspill anser jeg i så fall å være et spill for galleriet. Og dermed har denne politiadvokaten mistet troverdighet i mine øyne.

Trakassert av Telenor, Netcom, Chess, Canal Digital?

Regner med at du også er en av deres offer. Offer for kynisk utnyttelse av muligheten til å hanke deg inn til Forliksrådet. Og det for småpenger. For der å føre Forliksrådet bak lyset med løgner og usannheter. Manipulering er de eksperter på. Hvem har ikke møtt disse kyniske spekulantene der de endog tropper opp med sine advokater. Selv står du der og aner knapt hva som skjer over hodet ditt.

Denne bloggen startet som et forsøk på å komme disse til livs. Det er ikke lett, og jeg regner med at når du mottar brev fra Forliksrådet så ser du sparepengene dine forsvinne i det store sluket som disse kyniske folka spekulerer i. Og regn med at de har googlet deg og sitter inne med opplysninger som gir dem blod på tann. La oss si at du har liten formue. Liten pensjon og ingen penger i banken. Da skal du regne med at de vil komme etter deg. Som hyener. De har sine råtne medoder. Her er min historie:

Canal Digital tilbød meg et abbonement med bindingstid ett år. Abbonementet ville etter avtale fortsette utover den tiden hvis du da ikke med to måneders oppsigelse sa opp innen bindingstiden var over.

Jeg flyttet kort tid etter inngått avtale. Jeg forhørte meg om hva jeg kunne gjøre med dette abbonementet og fikk til svar at jeg kunne løse meg ut av avtalen hvis jeg betalte en viss sum. Jeg bestemte meg for at jeg skulle stå ansvarlig for avtalen det året jeg hadde bundet meg til. I Canal Digitals prosesskriv står det noe helt annet - som ikke er sant.

Jeg flyttet og i mellomtiden betalte jeg alltid inne fristen hver måned en månedsleie. CD bestrider ikke dette. Da det nærmet seg den tiden da jeg mente at abbonementet gikk ut fant jeg ikke brevet fra CD som bekreftet fra hvilken dato abbonementet gjaldt. Brevet må ha kommet bort under flyttingen.

Så startet trakasseringen. Jeg tok kontakt med CD på mail og ba dem si meg når abbonementet gikk ut. Mellom 6-7 av deres representanter svarte «god-dag-mann-økseskaft» og jeg fikk kort sagt aldri ett svar. Og alltid den samme svadaen. Jeg gikk tilslutt lei og oppfattet dette som det det vitterlig var; trakassering.

Så kom inkassokravet som nå var langt over det opprinnelige kravet, under 1000 kroner. Når nå dette etterlyste brevet blir belyst omsider via deres prosesskriv, viser det seg at jeg sluttet å betale månedsleie 1-2 måneder innen bindingstiden var ute. Men jeg var heller ikke sen med å si opp abbonementet for å være på den sikre siden, trodde jeg. Men det svaret jeg ba om kom de aldri opp med. Fra hvilken dato gjaldt abbonementet?

Jeg er ikke rik men jeg har formue. Og jeg har en fhv dyr bil. Nok til at disse kyniske aktørene ser en mulighet til å loppe meg for penger. Om så et lite beløp i den store sammenheng. De vil ha noe å ta pant i. Deretter innkalling til Forliksrådet. Og da er beløpet kommet betraktelig i været. Det vet jo alle som har havnet i denne situasjonen. Jeg protesterer og har ikke tenkt å tilby Canal Digital mer enn en månedsleie bare for å vise min imøtekommenhet. For du slipper ikke unna disse om du har aldri så mye retten på din side. Hele samfunnet er korrupt.

Nå må saken utsettes fordi jeg har gyldig fravær. I den forbindelse vil jeg henvise til Tvistemålslovens §289, 3.ledd. Det fordi du blir ikke opplyst om denne paragrafen. Det du blir opplyst om forøvrig er at om du ikke har gyldig fraværsgrunn eller ikke møter opp, kan klager be Forliksrådet om «uteblivelsesdom».

§ 289 sier imidlertid at det ikke kan avsies uteblivelsesdom om du har gitt dem gyldig fraværsgrunn. Tenk litt på det. Fordi du kan få en stedfortreder til å stille opp, men det koster penger det også.

Hvis jeg får en dom i denne saken kommer jeg høyst sannsynlig til å føre denne saken for Tingretten her. Det fordi jeg har fått bekreftet at vi som havner i denne situasjonen, der vi må møte disse kyniske psykopatene, vi er etterhvert blitt mange. Dette handler om rettssikkerhet. Nå bør fokuset settes på disse sakene. Jeg er villig til å bruke mine egne sparepenger på denne saken. Jeg skal føre den selv. Og jeg skal vinne!

Jeg har dessuten planer om å be lokalavisen til å være tilstede. Tenker dette skal gi dem noe å tenke på! Får jeg retten på min side har jeg gjort mange en tjeneste. Fordi en dom i høyere rett (Tingretten)blir en dom som man viser til i senere saker om det samme temaet. Det blir lettere å sette ned foten. Vi kan ta saken til retten og få tilkjent alle saksomkostningene. Motparten skal forstå at det ikke nytter å holde på med denne kyniske utnyttelsen av enkeltmennesker; uvitende og dermed uskyldige som mange er.

Et sykehusopphold kan koste oss livet

Idag blir en undersøkelse presentert om nordmenns angst for å bli «skadet» på sykehus. Noe som ikke kun opprører meg, men også overrasker meg. Ikke fordi jeg har problemer med å tro det, men fordi jeg har hørt historier som har forskrekket meg.

I korte drag ble en bekjent av meg lagt inn på sykehus med brukket ben. På et av Oslos sykehus. Mannen er i underkant av 40 år. Han gjorde noe så dumt som å male huset sitt. Han falt ned fra stigen fra flere meter.

Å lappe sammen et ben etter et brudd burde være en grei sak vil man vel mene. Han gikk da også med benet i gips i lengre tid under stadig vitsemakeri fra sine venner. He he... du som er stinn av penger, kunne du ikke ha ansatt en maler for jobben? He he...man lo godt og mannen hinket seg videre gjennom livet og så frem til den dagen da gipsen skulle av. Den dagen kom men den dagen ble ikke som i andre tilfeller. Det var gått betennelse i såret. Bakterier! Sykehuset fikk skylda. Han var og ble småforbannet over lenger tid. Dette hadde han ikke tid til. Og dessuten hang det ikke på greip at han ble syk under sykehusbehandlingen. Det skulle gå lang tid innen han igjen kunne bevege seg på normalt vis. For å være ærlig så vet jeg ikke om han noensinne ble skikkelig bra. Har ikke snakket med mannen på lenge.

Jeg husker en debatt på radion for ikke så lenge siden. Det ble debattert det faktum at folk er blitt svingdørspasienter. Hvilket betyr at siden samhandlingsreformen, som denne udugelige regjeringen innførte, kom man på den ideen å legge press på kommunen for at de skulle få fart i utbyggingen av sykehjemsplasser. Sykehusene har stramme budsjetter, men det har kommunene også.

Sykehusene begynte da med å skrive ut pasienter som burde bli liggende der. Litt for fort. Dette for å spare penger. Legene har selv sagt sitt i klar tale om hvordan dette oppleves. Uansvarlig! Pasienten blir da sendt som en pakke til kommunens sykehjem der det ofte ikke er eneromsplasser. Det er nå så – men der det faktisk ikke er forsvarlige instrumenter og kapasitet. Ergo blir pasienten i mange tilfeller sendt tilbake til sykehuset. Fordi de aldri blir friske på sykehjem. Svingdørspasienter!

I denne debatten på radio mente denne politikeren at samhandlingsreformen var bra. Fordi – ja hold deg fast: det måtte da være bedre å bli skrevet ut fra sykehuset – i stedet for å ta sjansen på å bli syk, sykere, sykest der på sykehuset! Ja, det sa mannen som representerer denne røde udugelige regjeringen. Som stadig vekk kommer opp med nye ideer. Som i realiteten ikke lar seg gjennomføre. Fordi – det skal spares!

Og sånn var det.