Kommunikasjonsrådgiver Elizabeth Hartmann sier at damene driter seg ut. Og damene hun sikter til i dagens avis er de som alltid sitter på hver side av Jens. Om det er fordi han føler seg tryggere da eller om det er for å garantere at de ikke flyr i tottene på hverandre skal være usagt. Og damene er som frittalende høns begge som en. Og Jens «den konfliktsky» var kanskje ikke helt klar over hvem han inviterte inn i varmen dengang han så sitt snitt til å danne en slags regjering for å få tilfredsstilt sitt grandiose ego?
At Jens er konfiktsky er det ingen som helst som tviler på nå etter at et par av hans tidligere kolleger har fortalt oss det. Vi vet det jo endog svart på hvitt. Ikke er han synlig heller så man kan jo lure på om han i virkeligheten er på jobben. Det vi vet er at han lider av skjellettsykdommen Bechterew. Noe som gjør han mer eller mindre ufør etter som tiden går. Og ettersom jeg selv lider av muskel- og skjellet-plager har jeg faktisk sympati med mannen. Men sympatien stopper der bare så det er sagt.
For jeg kan ikke tenke meg en mann som fremstår mer som en slapp-fisk enn Jens Stoltenberg. At han «leder» landet er en vits. Ordførere rundt om i landet lurer vel til tider på om mannen er oppegående. For de ser ikke noe til ham påstås det. Før han tilslutt antagelig med et stort hjertesukk inviterer dem på en Oslo-tur med eller uten sight-seeing i Frognerparken. Og så – eureka - får vi beviset for mannens eksistens: han lever! Ja da gitt – han er endog på godt humør. Så antagelig har han bare vært sengeliggende noen dager. På grunn av ryggen eller noe sånt!
Jo da gitt, han lyser mot oss på Dagsrevyen med et smil der hjertet så langt fra er med; det kan vi tolke utav kroppsspråket; der smilet er stivt som tørket leire. Jo da, sier Jens - vi har nok hørt sutringen deres der oppe på det barske Vestlandet. Tro du meg (tenker han i sitt stille sinn og forbanner velgernes stadige mas). Og ryktene sier at dere har tenkt å avsette meg. Men ta det med ro – alt årnær sæ! Selvsagt skal vi lytte og det gjør vi hele tiden det. Og så ser vi blikket glir opp til venstre eller høyre (alt ettersom han er venstrehendt eller ikke) jfr innlegget her om løgnaktighet.
Og galleriet applauderer; de er nå overbevist om at regjeringen og Jens må snu i mastesaken på Hardangervidda. Siv er først ute og som regel dilter det en Krf-politiker etter og forteller oss nyttige idioter som stemte på dem – at «sånn går det når presset blir for stort». Det de vet er at Jens gir katten i hva folket måtte mene. Vedtaket er fattet det. Det har Schjøtt sagt og det har Ris sagt. Så denne sjarmoffensiven fra Jens statsminister er som vanlig ikke noe annet enn et spill for galleriet.
I mellomtiden kan kommunikasjonrådgiver Hartmann fortelle oss at det ikke må være noen tvil her: Damene til Jens; Kristin og Liv – de driter seg ut! Og den karakteristikken er slem. Den passer best på fjortisene fra skolegården der de ypper seg mot røklet som stilltiende måper over hvor frekke de tillater seg å være.
Men vil folket lære; vil de tenke seg om neste gang Jens forteller oss at «vi får vente å se»? Når han blir spurt sånn rett før vi lurer på om vi skal gå til valgurnene ved neste valg - om «vi kan stole på ham». Time will show!
