onsdag 5. august 2009

«Bull-shit-indexen»

Har idag lært meg et nytt uttrykk. Tygg på denne dere som kan litt utenlandsk! Bull-shit-indexen.

Hvor mange ganger har du forsøkt å få et vettugt svar fra offentlige kontorer? Det ender med at du enten ber vedkommende dra ett visst sted, eller rett og slett teller til 10 innen du legger på røret.Det er vel egentlig det sunneste!

Dette har altså hendt meg den siste tiden. Jeg har stilt underdirektør Kluften hos Fylkesmannen i Oslo/Akershus et rett-frem spørsmål: «Hvor kan jeg finne min klage journalført»? Man spør og får et god-dag-mann-økseskaft-svar. Man formulerer seg igjen nå og vet at man legger ord i munnen på motparten fordi man etterhvert antar at vedkommende har litt tungt for det. Man får atter en gang god-dag-mann-økseskaft-svar. Og nå innser man at sånn vil den tungnemme fortsette til hun håper at jeg vil miste besinnelsen og kalle henne med rett navn.

Det er da du bestemmer deg for å benytte deg av deres egne metoder og det er da du gjør deg like tungnem. I mitt tilfelle holdt jeg det gående med underdirektør Kluften i sier og skriver 38 mailer over flere dager, uten å få grei beskjed om «når, hvor og hvordan jeg kan finne min sak journalført på nettet.»

Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende, og som noen her bør ha merket seg, så er jeg nå forberedt på å ta det onde – les: offentlige kontorer - ved roten. Døgeniktene skal ikke lenger tro de kan skjule seg bak diverse vern. Alt jeg sier og skriver kan dokumenteres i fall noen skulle falle for fristelsen å trekke meg for retten. Det skal i så fall bli meg en fornøyelse!

I dette tilfellet er min sak/klage til Fylkesmannen fremdeles ikke journalført; hvilket oppfattes som om at det er underdirektøren selv som finner det formålstjenlig å ta saken i egne hender. Dette er ikke noe annet enn et forsøk på trenering. Saken min eksisterer med et saksnummer; det er blitt bekreftet. Men noen har av personlige årsaker bestemt at de ønsker statuere et eksempel; jeg skal fortelles så mye bull-shit at jeg forhåpentlig tilslutt gir meg.

Hvilket jeg ikke har til hensikt, og hvilket jeg markerte idag ved å formulere en ny klage til Fylkesmannen. Men nå – kjære leser - nå skjer det som ikke skal skje iflg Sivilombudsmannen. Klagen blir behandlet i løpet av noen få minutter, etter at den er mottatt på mail. Men IKKE av Fylkesmannen – men av underdirektør Kluften! Hun har altså tatt saken i egne hender! Og nå tillater hun seg å ytre seg på følgende vis:

«Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å fortsette denne korrespondansen»

Hun har på dette tidspunkt overtatt Fylkesmannens rolle, og finner det plagsomt at jeg formulerer en klage som omhandler henne. Og dette skal hun altså ha seg frabedt!

Fortsatt god aften!