fredag 18. mars 2011

Ytringsfrihet - før og nå. Vår nye hjernevaskede generasjon

Er generasjons-kløften så stor som den noen ganger fremstår - eller er våre sønner og døtre hjernevasket? Blitt sykelig politisk korrekte? Eller er det kanskje riktigere å si at mange eldre i dag er mer oppegående enn andre og bør få ha et ord med i laget? Opprette en privat blogg for eksempel? De norske medier kaster blår i øynene våre og medvirker til at mange eldre ikke tør ytre seg i fare for å bli sjikanert. Av sin egen sønn!

Idag på stamkafeen min kunne jeg ikke verken unngå å plukke opp nabosamtalen eller kommentere det som ble sagt. Mellom mor og sønn. Den første om mulig mer opptatt av å relatere seg til sønnen hun ikke hadde møtt på en stund? Det var liksom så mye som hadde skjedd i livet hennes siden sist. Og hun hadde da så mye på hjertet at det nesten ikke var til å holde ut. Og hvem burde ikke være nærmere til å lytte enn hennes voksne sønn?

Jo, sa den gamle (i 70-årene give or take) – det hadde seg sånn at jeg en dag på trikken ble utsatt for noe underlig. Jeg tror jeg ble tatt bilde av. Men er det mulig å ta bilde fra mobilen i begge retninger; også bakover? Jo, da svarte sønnen og tok fram nok en japansk nyvinning.

- En svart ung mann ble tatt i kontroll på trikken.
- Du må ikke si svart, mor.
- Nei vel, hva skal jeg si da? En med annen hudfarge enn hvit? En sjokoladebrun? En .....

Sønnen hennes hadde ikke noe svar på rede hånd. Men det hadde jeg - og siden dette ble litt for mye for meg å svelge avbrøt jeg dem og sa: «neger er et fredet ord»! Sønnen sendte meg et overraskende blikk - men kanskje ikke vel så mye fordi jeg blandet meg inn - som at han faktisk synes uttalelsen var helt ok; en ung mann i 30-årene. Kanskje følte han det pinlig at moren var så åpenhjertig? Hjernevasket som han er!

Kvinnen ble etter denne innblanding straks oppmuntret til å fortsette sin historie, og jeg bestemte meg for ikke å blande meg inn ytterligere av pur høflighet. Hun fortsatte med å fortelle om denne bøllete mannen som hadde tatt bilde av henne - fordi som hun sa hun selv hadde bemerket overfor kontrolløren at kanskje hadde det vært mer samfunnsnyttig å ta betalt av snikeren enn å ilegge ham en bot? Dette hadde negeren misforstått - og snart var den dialogen igang mange av oss ønsker å unngå i en liknende situasjon. Derfor holder de fleste kjeft og derfor går livet videre på halv tolv.

Min sidemann (merk deg at jeg ikke bruker ordet side-»kvinne»; har ikke sans for å henge meg opp i den slags detaljer). Men altså - min sidemann var på daværende tidspunkt iflg hennes historie såpass engasjert - at da mannen foran henne (ikke negeren) tok et bilde av henne, oppfattet hun dette fordi hun lever i det samfunnet vi alle nå er en del av – som en regelrett trussel. Kunne hun kanskje få pøbelen i hælene en vakker dag?

- Mor, du må ikke henge deg så opp i alt som skjer. Kan du ikke bare la være å bry deg - så slipper du dette!
- Jo, men forstår du ikke at jeg måtte engasjere meg? Og forstår du ikke at jeg ble engstelig? Gudene vet hva som kan skje nå i våre dager!