Idet jeg skal avslutte min private serie om Psykopaten er det på sin plass å konkludere. Man er som offer nødt til å konludere for å komme videre i livet. Mine analyser, mine tvil og mine mange benektinger underveis er det nok mange som kjenner seg igjen i.
Jeg har fått mange tilbakemeldinger på psykopat-innleggene. Mye har tydeligvis vært i samsvar med det ofrene selv møter i sin hverdag. Mennesker som enten føler de har møtt seg selv i døra og bruker ufine metoder for å tie meg ihjel. Eller det kan bero på at de selv ikke er istand til å frigjøre seg fysisk fra psykopaten fordi de er økonomisk avhengig av ham/henne. Andre grunner kan være at de er stolte og allerede er så manipulert av løgner om ofret at de «ser ikke skogen for bare trær». Løgnene er så omfattende og er blitt bedrevet i så mange år at det er tilslutt blitt vanskelig å skille sannhet og løgn. Fordi noe vil alltid kunne peke på ofret.
Eksempelvis det faktum at de som utses som ofre selv fort blir fanget i nettet av spindel som virker lammende i begynnelsen. Men når ofret selv forstår ondskapen de møter fra disse menneskene og tar til motmæle så skjer det noe fundamentalt i hodet på psykopaten. Og ikke minst hos ofrets omgivelser. Disse registrerer frustrasjonen - men konkluderer at det «må være noe galt med henne». Ofret oppfører seg irrasjonelt og det er all grunn til å stille kritiske spørsmål om ofrets mentale helse.
Men når dette skjer blir psykopaten enda mer aggressiv. Og man kan om man er åpen for å studere vedk - med egne øyne konstatere at han ikke har gode hensikter. Men siden psykopaten bare blir proffere og mer utspekulert etter som han blir eldre og gjør seg erfaringer om hvor enkelt det er å føre sin omgangskrets og familie på avveier - så kan man registrere at støtene mot de han har manipulert i årevis bare blir mer og mer kreative. Når ofret da innser at dette skjer og er bevisst på metodene - er det selvsagt på sin plass å avsløre psykopaten. Man skal ikke la seg tråkke på!
Men som jeg tidligere har sagt så kan man i familieforhold, som eks vis hva gjelder en bror eller en far der det er enklere å ha avstand, oppdage at etter mange år da man trodde seg ferdig med psykopaten – har han/hun brukt tiden usedvanlig godt. Og om man er observant og innser at det er langt mer verdifullt å snu fokuset fra psykopatens løgner til ofrets mange og vonde utfordringer - så kan ofret håpe på at skjebnens lunefullhet snur og sannheten kommer for en dag. Det er lov å håpe. Men psykopaten er farlig!
Om du googler så oppdager man utrolig mange historier fra virkeligheten. Der er det mye å lese og lære. Og det er opp til deg hva slags forhold du skal ha til ofret i familien. Det har mest med modenhet og menneskelig innsikt å gjøre hva du velger; psykopaten eller ofret. Og ikke minst om du velger å være i psykopatens grep eller tar et oppgjør - ikke bare med psykopaten – men også med deg selv.
