Rise of Populist Parties Pushes Europe to the Right

Tysklands förbundskansler Angela Merkel sade i oktober 2010 att försöket att skapa ett multikulturellt samhälle i Tyskland har misslyckats.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy har gjort många insiktsfulla uttalanden genom åren, och senast i mars i år sade han att han vill minska invandringen.

I Storbritannien har såväl konservativa som socialdemokratiska ministrar uttalat sig i liknande ordalag. Den nuvarande premiärministern David Cameron har sagt att multikulturalismen är ett misslyckande, att invandringspolitiken måste förändras så att den inte förblir en börda för skattebetalarna och att han vill sänka nettoinvandringen kraftigt.

Hollands premiärminister sade i september 2011 att asylpolitiken ska bli mer selektiv och restriktiv.

I Danmark verkar inte heller den socialdemokratiska regeringen vara alltför ivrig att gå tillbaka till den ansvarslösa invandringspolitik som fördes innan den förra regeringen, med stöd av Dansk Folkeparti, lyckades hålla antalet kostsamma invandrare på ett minimum och i stället fokusera på vilka invandrare som kan tänkas vara till nytta för samhället.

I Norge har vi sett at Jens Stoltenberg i sakene om utsendelse av kriminelle asylanter (det er kriminelt å oppholde seg i landet ulovlig) har stått på sitt.

I Sverige har Sverigedemokraterna blitt en representant for det som altså kalles populistiske partier.

I Finnland har vi sett det samme med partiet The True Finns.

I Storbrittania har de et høyre-orientert parti UKIP som som sjelden omtales. Dette partiet endrer stadig typen velgere, fra å ha vært et parti for den eldre garde fra stiftelsen i 1999 til å bli et parti der den yngre gjør sitt inntog stadig oftere.

Disse partiene er iflg Der Spiegel blitt en trussel for EU.

http://www.spiegel.de/international/europe/0,1518,758883,00.html

Venstre-sidens hersketeknikker

Vi er mange som konstaterer at PST ikke er interessert i de s k høyre-orienterte miljøene i Norge. Det har de selv sagt, noe som Venstres Skei Grande reagerer på. For de må da finnes? Og de må da være farlige, ikke sant? Tidligere ble disse relatert til det nazistiske miljøet som iflg politiet er oppløst. Ja mon det! Men altså.

Etter 22/7 ble det konstatert at massemorderen tilhørte det «høyre-ekstreme» miljøet i Norge. Man går så langt at man snakker om miljø(er) i flertall. Altså noe udefinerbart. Det fordi man ikke vet hvem de er. Ikke engang de «høyre-ekstreme» miljøene vet hvem de selv tilhører; om noen. De bare hører om dem. Fra de venstre-ekstreme miljøene blir vi konfrontert med at det er noen som er så ekstreme at de må overvåkes. Dette iflg en mann som rømte fra sine AUF-medlemmer med halen mellom beina da det gjaldt som verst. Men PST har konstatert igjen for n'te år på rad at er det noen som kontinuerlig skal overvåkes, så er det muslimer!

Er det ikke snart på tide å få analysert hvem de høyre-ekstreme er? Og hvorfor ikke da begynne med å forklare oss hva det vil si å være ekstrem. For iflg de (voldelige) venstre-ekstreme så er de mange. Endog kristne bør innlemmes i denne kategorien skal vi tro de som bruker hersketeknikker over kristne som ytrer sin mening om homofil praksis. Eller fundamentale som de også kalles. Som om det skal være galt å ha et fundament å stå på.

Men det vi forstår imidlertid er at det oppfattes av de kunnskapsløse og nedlatende venstre-ekstreme at uttrykket «ekstremt» betyr - å mene noe annet enn dem. Med andre ord når de kunnskapsløse og nedlatende ikke «henger med» ja, pga av mulig lav IQ f eks så er veien kort til å bruke hersketeknikker.

Ta f eks bildet av Kristin Halvorsen i debatt med Carl I Hagen. Husker henne? Når hun flirer og ler (gudene vet hvor hun henter humoren fra; usikkerhet muligens) og stryker nedlatende Carl I Hagen på armen og sier noe som ikke kan misforstås som annet en arrogant. Dette har denne dama forøvrig innrømmet ble tatt i bruk for å vise ham hvor dum han var. Det kalles en hersketeknikk og blir brukt om du ønsker å fortelle noen at de «ikke har peiling på hva de snakker om». Når de er livredde for å avsløre hvor lite de egentlig vet. En avvæpnende latter f eks. Det får motparten som oftest til å holde kjeft.

Denne hersketeknikken brukes idag i enhver debatt der venstre-siden møter høyre-siden. Eks vis der Siv Jensen (den eneste høyre-orienterte kandidaten den kvelden) møter kandidater fra venstre-siden i norsk politikk under debatter i Litteraturhuset. Vi trenger egentlig ikke spå utfallet; vi vet at hun vil komme dårlig ut av den debatten. Hun mot røklet.

Og det er vel det det handler om. De kunnskapsløse mot de kunnskapsrike.

Vel, om ikke annet så har en enslig massemorder ikke bare greid å slakte for fote i timesvis, han har nå greid det kunststykke vi mange har ventet på – å få satt på dagsorden en debatt om den perverse innvandringen fra den tredje verden. Ikke dårlig spør du meg. Mannen kastet ut snøret, og haler inn så det hviner.

Og når han i mer enn 10 uker skal innta scenen 7-8 timer hver dag, da burde det vel omsider ikke lenger være noen tvil om hvem som er ansvarlige for de s k «konspirasjonsteoriene» i alle fall. Det er ikke til å undres over at venstre-siden skjelver i buksene.

- Mange er redd for et politisk sirkus i rettssaken, men jeg tenker at det er veldig bra at disse politiske avvikende høyreekstreme miljøene som Breivik har sagt at han tilhører og har hentet inspirasjon fra, nå blir eksponert, og at dette får en bivirkning for de miljøene han identifisere seg med, sier Hans Arvid Øberg som er Arbeiderparti-politiker og far til et barn som ble fratatt livet på Utøya ifjor. At han i tillegg er psykiater av yrke forklarer kanskje hvorfor vi nå sitter igjen med 2 diametrale rapporter om Breiviks psyke?

Får for hans del håpe at han ikke sitter der som et like stort spørsmålstegn når rettssaken er over, da.

Kanskje går det ett lys opp for denne faren som sendte sønnen sin avgårde til denne leiren. For sjansen for at han selv vil bli rammet av skadelige «bivirkninger» må vel kunne hevdes å være større for ham selv og sine egne meningsfeller; enn noen andre.