Dette med «å være på» Facebook har alltid fremstått for meg som harry. Ja, unskyld meg Harry, jeg vet du ikke kan noe for at du ble døpt Harry i sin tid. Men altså det faktum at folk har sin egen Facebook-side der mange fremstår som landets største idol – ja, det blir for dumt for meg. Spesielt når disse s.k. vennene er en eneste stor illusjon. Kanskje var mange av dine venner dine verste uvenner en gang i tiden. I den sårbare tiden da du var ungdom og alle var sjalu på deg fordi du fremsto som både selvsikker og sårbar. Den tiden du kjente dine fiender og aldri visste hvem som var dine venner. Og så plutselig noen år senere er blitt dine «beste» venner. Av grunner som er så innlysende at det er komisk; men dessto mer patetisk; de har ingen venner overhode så det er like greit å «søke» selv om å få være venn med deg. Og siden du selv heller ikke hadde noen venner i oppveksten/tenårene så takker du «ja, selvsagt» bare fordi du selv er i bet for en venn. Og plutselig har du 500 venner som du enten aldri har møtt (Facebook-kjendiser) eller bare hørt om i forbifarten. Eller altså folk du kjenner så smertelig at du ønsker dem dit hvor peppern gror og enda noen mil. Du takker ja; det er jo den eneste måten du kan overbevise omverden om at du faktisk er akseptert; om ikke annet!
Vel, vi er på Facebook kreti og pleti med bilde av oss selv eller bikkja. Vi ønsker ikke gå i glemmeboken; vi har da vår stolthet fremdeles intakt.
Men hold dere fast; selv trodde jeg ikke mine egne øyne. Aftenposten har sin egen Facebook! Der patetiske lesere påstår at de «liker Aftenposten». Ok, dette gjelder altså nettavisen. Og det ikke uten grunn - dette er nettverden for oss som ikke gidder kjøpe papiravisene. Ikke fordi papiravisene nødvendigvis ikke er et nødvendig onde, men fordi dette er en utvikling som ble spådd for mange år siden.
Men altså: - den tidligere borgerlige avisa ønsker å være venner med oss. Tenk det! Temmelig desperat da, eller? Hva med først og fremst å lette på den sensuren dere påtvinger debattantene på AD? Hva med å slutte å påtvinge oss avisas politiske ideologi? Hva med å forholde seg til at majoriteten av befolkningen ikke er sosialister! - Bli venn med Aftenposten lissom! LOL
Personlig kjøper jeg VG en gang i uken; pga kryssordet! Av gammel vane har jeg også lest VG og Dagbladets nettaviser. Men siden jeg hisset meg opp her for noen uker siden pga et trykk på annonsene jeg fant bare mer og mer sjukt, startet jeg først med å Adblocke annonsene; både bilder og bannere for senere å boykotte hele avisa. Også fra de nettavisene jeg fremdeles ikke kommer utenom - for i et forsøk på å holde meg orientert. Utover de private bloggene - som jeg anser er de eneste jeg kan stole på for tiden. Linker til noen av disse fremkommer her på bloggen.
Hva gjelder VG og Dagbladet har jeg ikke «åpnet» verken på nett eller i papir på flere uker. Og ikke har jeg savnet det heller. Og siden vi lesere ikke lenger har noen tiltro til disse statsstøttede avisene som stort sett fører oss bak lyset, ser jeg heller ingen grunn til å endre holdning hva gjelder det faktum.
Og Aftenpostens nettavis har jeg fortsatt å lese (under tvil)av en eneste grunn: det er mulig å kvitte seg med annonsene ved å bruke Adblock og fordi annonsene ikke fremdeles er så påtrengende som de i VG og Dagbladet.
Men å fremstå som en av de elleve tusen fansa til Aftenposten.....?
