Å være tilskuer og hypotetisk kjøper på boligmarkedet kan være en selsom opplevelse. Mitt inntrykk er at dette markedet fremstår korrupt. Det er i alle fall ikke sosialt. Det burde jo være en selvfølge i dette landet at alle får et sted å bo. Det er det ikke i Norge.
Enten er du ung og første gang på markedet. Eller du kan være godt opp i årene men ikke spesielt godt bemidlet. Det skal visstnok ikke være et problem så lenge vi må relatere oss til en sosialdemokratisk regjering. Men det er det. Jens snakker og snakker men det oppleves som luftige ord når det kommer fra hans munn. Alt egentlig; han lover og lover men det er kun luft. Ingenting verdt!
Dette med Husbanken er en underlig ordning. Enten har du for mye i egenkapital og da får du ikke inngangsbillett til den statlige banken. Eller du har for liten egenkapital og dermed vil de vurdere deg som dårlig tilbakebetaler.
På det private markedet er det lettere å få lån hvis du har egenkapital men det opereres med sjablonger eller regler. Et eksempel: når det skal vurderes om du er i stand til å nedbetale lånet må det selvsagt legges til grunn at du har månedlige utgifter. Men disse summene er skrudd så høyt opp at du antageligvis ikke vil få lån. Ergo like langt!
Et argument: la oss si at du i dag leier og har en leieutgift på 8.500/mnd. Og greier deg utmerket med det på alle måter. Banken regner så ut at med deres lånetilsagn vil du ha en månedlig utgift på 4000,-/mnd. Med andre ord vil du få enda bedre råd med et banklån enn med en sum du forøvrig kaster rett ut av vinduet. Allikevel får du et råd om at det nok vil bli vanskelig for deg som kunde. Så ergo må vi dessverre avslå søknaden din.
Så til selve markedet som virker så korrupt at det er vanskelig å ha tiltro til det. Prisene står ikke i stil til det du blir tilbudt. Kort sagt det forsøkes solgt så mange rivningsobjekter med tomt at det virker suspekt. Jeg snakker da ikke om et godt bevart hus fra 50-tallet som er umoderne. Men rett og slett rønne-lignende hus. I og med beliggenhet selges da eiendommen med dette som grunnlag. Men hvem vil betale 5 millioner for en tomt uansett beliggenhet? Det henger ikke på greip. Jeg har sett på prosjekter der man tydeligvis spekulerer i tomta og utelater å nevne rivningsobjektet. Ønsker man egentlig denne form for manipulering?
Jeg har idag fått et bud som ligger 70.000 under markedstakst. Dette er et typisk rivningsobjekt men ligger fhv idyllisk til og kalles «et hus på landet». Ja, hvilken romantiker er det ikke som faller for den opplysningen? Megler fortalte meg at «på mandag ville det være kjør om dette objektet». Og sannelig sender hun meg en sms om at første bud er kommet (akkurat som hun spådde) og dette er som ovenfor nevnt. Jeg tror hun lyver. Ingen med vettet i behold vil by mer enn det tomta er verdt.
At hennes opplysning stemmer kan ikke bevises. Det kan motbevises hvis objektet blir solgt. Da kan du nemlig forlange å få en utskrift av budrunden. Ellers ikke. Så hva er det som foregår her? Jo, megler må bevise at hun kan selge og går ut med en opplysning for om mulig å sette igang en salgsprosess. Spørsmålet som melder seg er unektelig; hvem er det som biter på agnet.
Dette er utspekulert og veldig usosial politikk. For hvem er det som påvirker denne boligpolitikken? Jo, det er de som er spesielt godt bemidlet. Her i nærheten står et objekt til salgs for 39 millioner! Med sjøutsikt og basseng i hagen. Du trenger ikke engang gå ned til sjøen for å bade, men utsikt har du. Og ikke for å være sær, men hvor ofte har du trang til å bade i et utendørs basseng! I et land der sommern er knappe 2 uker i året med sol og varme.
