Terroristen Behring Breivik må frifinnes

Hans forsvarer advokat Lippestad har holdt en prosedyre som nok mange av oss kunne ha problemer med å følge. Juridiske termer og metoder for en generell behandling av en straffesak ble behandlet. Prinsipper og kildehenvisninger står sentralt. Hva har lovgiver ment når lovregelen ble forfattet? Med henvisninger til Odelstingsproposisjoner kalt Ot.prp. Og Norges offentlige utredninger kalt NOU er en del av det man kaller forarbeidene til selve loven. Samt «høringer» fra forskjellige fagområder adekvat for temaet.

Et annet prinsipp er det som har vært fremme i media de siste dagene og det handler om folks generelle rettsbevissthet. Hva mener «folket» om rettferdighet i denne saken. Bør Behring Breivik sone straff i fengsel eller var han hinsides og psykotisk i gjerningsøyeblikket. Eller må han frifinnes? Dette er det sentrale temaet i første del av forsvarer Lippestads argumentasjon.

Hans oppgave er å føre bevis for at terroristen ikke var en volds-forherliger i årene og tiden innen 22/7. Dette som de sakkyndige av den første rapporten har hevdet. Men det som står sentralt for Breiviks sak: en politisk ideologi - som millioner (ble det hevdet av flere vitner) støtter i Europa og ikke bare i Norge.

Lippestads andre del og hans angrep på den første rapporten var tema; siden han skulle argumentere for klienten sin som ønsker å dømmes til fengselsstraff og tilregnelig. Gjennomgangen og angrepet på den første rapporten fikk det nesten til å gå kaldt nedover ryggen. For hvis to såkalte sakkyndige i psykiatri kan uttale seg som de har gjort og hevde at en person som beviselig kan karakteriseres som en person med enorm arbeidskapasitet blir hevdet å lide av en funksjons-svikt – da lurer jeg på om deres kognitive evner kanskje er under pari.

Det må derfor være noen og kanskje flere enn vi er klar over, som medisineres til en snarlig død og i beste fall til et liv som en grønnsak om de kommer i hendene på dette paret. At terroristen selv kalte rapporten et eventyr av Asbjørnsen&Moe; er således ikke ueffent. Dette paret burde aldri igjen tillates å uttale seg som sakkyndige rettspsykiatere. Aldri!

Det blåser en høyre-vind i Hellas

Har vært i Hellas. Der var det valg på søndag og folk var optimistiske velgere som gikk til stemmeurnene. Nå var dette på fastlandet men ikke i noen av de større byene. Turistene er levebrødet og bananer kjøper de fra Brasil. Frukten er like dyr der som i Norge. Ja, endog dyrere. For hva med en liten gresk-avlet nektarin til 5 kroner stykk?

Grekere er generelt hyggelige men denne gangen opplevde jeg en frustrasjon blant greske eldre menn. De var til tider uhøflige der de burde være serviceinnstilt. Dette var noe nytt. Men jeg traff da også grekere som var siviliserte samtalepartnere. Som den eldre distingverte grekeren som engang i sin ungdom antagelig sjarmerte den kvinnelige delen av befolkningen på Stord. Joda, han husket godt den tiden, sa han, med et salig glis. Han var jo i tyveårene dengang, som han sa; avvæpnende. Men imorgen var det valg og da var det grekernes plikt til å velge. Han hevdet endog at man ville bli bøtelagt hvis de ikke gjorde sin plikt. Noe en annen og yngre greker benektet. Han og hans kollega som forøvrig solgte meg en italiensk designet veske (ingen kopi) var svært opptatt av å vite hva vi mener om grekernes skjebne i Norge.

Da jeg kunne meddele at min politiske tilhørighet var ganske langt til høyre, ble han ivrig. Og da vi endte samtalen der i butikken den kvelden kunne han visst ikke dy seg og sa opprømt. «I like you, I want to give you a gift!» Valget falt på en lekker nøkkelring. Sikkert ikke dyr, men den impulsivitet han viste der og da overrumplet meg. Efkaristo!

Vi har vel noen av oss fått med oss at det var det konservative partiet New democracy som vant valget. Det som det ikke har vært fokusert på i norske medier (surprise surprise) er at velgerne av dette partiet som fikk hele 130 plasser i regjeringen er et sentrum-høyre parti. Syriaz som er et venstre-parti «tapte» og får 71 plasser. Disse partiene skal nå forhandle og det skal bli interessant, også for grekerne. For var det noe jeg bet meg merke i så var det at selv om «Nikos grekeren» ikke er desperat for fremtiden og antagelig er mer optimistisk enn det utenlandske medier meddeler oss (surprise surprise) kan det fremstå som om sosialdemokratene og venstresiden kan få en vanskelig fremtid.