Besteforeldre en viktig ressurs i et barns oppvekst

I håndboken På Tværs utgitt av en dansk kommune legger man vekt på flg:

Beskyttende faktorer

- i netværk / nærmiljø

• Positive relationer til

Bedsteforældre.

Beskyttende faktorer

- i familien

• Flere omsorgspersoner

end moderen

I de aller fleste primitive samfunn er besteforeldre en svært viktig ressurs. Vi trenger ikke reise lenger enn til ett av våre ferieland, Spania for å finne forståelse for denne påstanden. Bestemor og bestefar er som regel med på søndagsmiddager og andre dager der det er naturlig for familien å samles. De bruker mye av sin tid sammen med barnebarna og er en autoritet i deres oppvekst. Dette faktum blir det heller ikke stilt spørsmål ved. Besteforeldre anses å ha den livserfaring som unge foreldre ikke har. Men ikke i det kommunistiske moderne skandinavia. Der er den sosialistiske ideologi som rår. Heller da plassere ungene dine i en upersonlig barnehage. Og gjerne fra de er ett år gamle. I løpet av dagen er det derfor få timer barna får med sine foreldre, som er manipulert til å tro at det er bedre å overlate dem til fremmede opp til 8 timer pr dag. Enn sammen med sine besteforeldre.

I Norge vises til Barneloven som uttrykker et ønske om barnets beste. Dette innebærer imidlertid ikke et ønske om å involvere besteforeldre. Ei heller i Danmark. Men deres barnelov går lenger i ønsket om å involvere besteforeldre enn i Norge. I Sverige kan man gå rettens vei. I USA er det utenkelig at ikke besteforeldre er involvert i barnas liv.

I gårsdagens VG-artikkel diskuteres besteforeldre som blander seg bort i foreldrenes oppdragelse av barna, deres barnebarn. Her blir Oddbjørn Evenshaug nevnt som en kilde. Han har en hjemmeside som ikke gir besteforeldre verken hjelp eller trøst om de skulle havne i den situasjon å komme på kant med en av foreldrene. Evenshaug opptrer arrogant og er nok mest opptatt av å fremtre som en besserwisser. Han er selv så heldig å ha ti barnebarn. Det finnes så vidt vites ikke en organisasjon som ivaretar besteforeldre i Norge. Så lenge loven ikke gir besteforeldre juridiske rettigheter er det få muligheter om noen, for barn som i oppveksten ikke engang vet at de har besteforeldre.

I USA i motsetning til skandinavia ville det være uhørt og holde besteforeldre utenfor barns oppvekst. Dr Psyciatrist Arthur Kornhaber er en amerikansk lege som snakker varmt om viktigheten av at barn får ha samvær med sine besteforeldre. Han hevder endog at det er bedre med en dysfunksjonell besteforelder enn ingen.

Dette er hva han sier:

«Arthur Kornhabers teori om besteforeldreskapet

Legen Arthur Kornhaber er en pioner innenfor besteforeldreopplysningen i USA. Gjennom sin barnepsykiatriske praksis kom han på sporet av den gunstige innflytelse besteforeldre kan ha på barns utvikling. På begynnelsen av 1970-tallet gikk han i gang med studier av det han kalte besteforeldres, foreldres og barnebarns "emosjonelle historie" for å få kunnskap om hva besteforeldre og barnebarn betyr for hverandre.

Ut fra en utpreget biologistisk oppfatning av forholdet mellom besteforeldre og barnebarn hevder han at forholdet mellom besteforeldre og barnebarn bokstavelig talt representerer en naturlig relasjon, som i betydning bare overgås av urtilknytningen mellom foreldre og barn. På denne bakgrunn mener han det er ganske åpenbart at alt må gjøres for å sikre kontakten mellom besteforeldre og barnebarn, for eksempel ved at besteforeldre får lovfestet rett til

samvær med sine barnebarn.

Kornhaber hevder at når et barn kommer til verden, utløser dette hos besteforeldre en instinktiv sekvens av reaksjoner, som starter med at de gjenkaller erfaringene med sine egne besteforeldre, fortsetter med at de gjør seg tanker om hvordan de selv skal utforme sitt besteforeldreskap, og dernest undring over slekters gang. Siste ledd i denne sekvensen, som Kornhaber mener har biologiske røtter og følgelig er universell i sin karakter, er impulsen til handling, nærmere bestemt til å ville se barnet, holde det i armene og ta omsorg for det. Han hevder med andre ord den kontroversielle tanke at besteforeldre har et "fostringsinstinkt" (nurture instinct) overfor barnebarnet, en tanke i tråd med den populære forestilling om et "morsinstinkt" eller "foreldreinstinkt".

En vital forbindelse
Ifølge Kornhaber bygger besteforeldrefunksjonen på grunnleggende sannheter som kommer til uttrykk på ulike måter i forskjellige samfunn. Barnebarn lærer ting av sine besteforeldre som de ikke lærer av noen andre. Kontakten med eldre mennesker som de holder av, representerer en faktor av vital betydning for barnebarna, både på det følelsesmessige, fysiske og åndelige plan. Derfor både kan og bør besteforeldre etter Kornhabers oppfatning ha en helt sentral rolle i oppfostringen og oppdragelsen av barna.

Besteforeldrenes ansvar
Ut fra en slik tankegang er det ikke overraskende at Kornhaber er meget kritisk til den atskillelsen av aldersgruppene som har funnet sted i det moderne samfunn. Han mener denne utviklingen er helt fatal for barna og familien, og kritiserer moderne sosialvitenskap for å ha glemt besteforeldrene i sine studier av familiens utvikling og betydning for barna. I størstedelen av menneskehetens historie har barn vokst opp i stammer, klaner og ulike typer utvidede slektsnettverk. (Jf. det afrikanske ordtaket: "It takes a village to raise a child".) I et lengre historisk perspektiv er besteforeldrenes isolasjon fra barnebarna et nytt fenomen, og representerer både en biologisk og psykologisk villfarelse, hevder Kornhaber, og mener det er en uheldig forestilling at eldre mennesker ikke skal ta ansvar og involvere seg i oppdragelsen av barnebarna, og at besteforeldrenes kontakt med barnebarn helt og holdent skal overlates til foreldrene.

Barn trenger ifølge Kornhaber både sine foreldre og sine besteforeldre. Hvis foreldrene hindrer kontakten mellom besteforeldre og barnebarn, tar så vel foreldre-barn-relasjonen som barnet selv skade, hevder han. Ikke minst av hensyn til barnets beste er det derfor etter Kornhabers oppfatning all grunn til at samfunnet om nødvendig griper inn for å sikre kontakten mellom barnebarn og besteforeldre». Sitat slutt.

I Tønsberg gikk for kort tid tilbake en rettssak som ble kalt «Christopher-saken». Denne lille gutten døde av gjentatt vold mot kroppen og dødsårsaken ble endelig et kraftig slag mot hodet. Barnet Christopher var ste-barn til denne mannen. Barnet hadde omgang med sin mormor i disse årene men utrolig nok maktet hun ikke å forstå hvordan dette barnet led. Han skal ha svart hvis han ble spurt: «Å dere skjønner det nok». Han var livredd. Han døde innen han var fylt 8 år.

Ut fra hva dr Kornhaber skriver i en av sine bøker, kan man trekke konklusjonen om at det nærmest er å regne for et grovt overgrep mot et barn og holde besteforeldrene ute av deres liv. Inga Marte Torkildsen har nok gjort mye for å sette barns sikkerhet på dagsorden. Men så lenge Barneloven ikke blir endret og besteforeldre ikke får en juridisk rettighet til å være involvert, er man egentlig like langt.