Roser og kjærlighet – i haugevis

Ser at noen nå tar til motmæle. Mot mediene mot de såkalte ekspertene som ytrer seg uten å ha kjennskap til det Breivik står for idealistisk sett. Mot aktorene som tar setninger ut av manifestet og ut av kontekst som den tiltalte erfarer og blir irritert over. Over synserne som bare må kommentere det faktum at den tiltalte «blir irritert» og at hans meninger (visstnok) blir plukket fra hverandre av retts-psykiaterne. Som forøvrig ikke lenger uttaler seg til pressen. Noe som forøvrig berømmes av advokat Stabell som antagelig er den eneste som forstår at noen ting ikke går helt riktig for seg. Som har kommentert flere enn en gang at han finner utspørringen av de involverte etter dagens «forestilling» suspekt og ikke akseptabelt. Presse-konferanse, liksom!

Her har vi en Berge fra Ark som snakker dagen lang som om han er inne i hodet på den tiltalte. Og uttaler seg endog bastant. Joda, det er godt vi har Ark ...eh Nrk å ty til. Vi har psykolog Grøndal som burde holde kjeften etter at vi både har sett og hørt utredningene hans - om en tiltalt - uten å ha et eneste godt argument for at Breivik faktisk har ganske mange poeng etterhvert. Selv leser jeg referatet som Dagbladet bl a sender «ord for ord» på kveldstid. Derav mine egne tanker om «høyre-ekstremisten».

Og når selv Anders Gjæver i VG uttrykte at han faktisk til tider synes synd på den tiltalte og at han er uenig i Grøndals banale utlegninger da er det faktisk håp for at denne saken vil komme til å mene mye for mange som ennå sitter på gjerdet. For ikke å snakke om alle de som smiler litt fåret om du forsøker å pense dem inn på Behring Breivik - som kanskje; bare kanskje gjorde oss en tjeneste. Selvsagt uten de makabre henrettelsene. Men det trenger man ikke lenger nevne i en bisetning for det er da en selvfølge.

Joda, de venstre-vridde spytt-slikkerne i det aller mest venstre-vridde mediet som idag roser alle rosene og rosetoget og rose-lille-bjørn og hans rose-sang om regnbuens barn. Ja, det blir bare så patetisk at selv vi som innimellom føler sympati med ofrene og de pårørende tenker – er det mulig! Og unnskyld at jeg sier det; jeg blir faktisk aldri så lite – kvalm. Kjærlighet? Kyss meg i r...!

Og det kan vel ikke bare være meg? Samtidig som man sitter der og lurer - når vil neste gærning kopiere Breiviks stunt? Når skal våre venstre-vridde politikere komme seg ut av den rosa amme-tåka og innrømme at de nå faktisk innser at de er en smule engstelige? Ja, unnskyld at jeg spør.

Neida, mediene bidrar og de skjønner visst ikke hva de holder på med. Hvor lenge tror de at denne arrogansen mot oss som ikke er enige med dem skal betale seg? De har kanskje fremdeles ikke oppfattet at de selv har vært et legitimt mål? SKUP, liksom!

Hurra for Norge!

Espania por favor? Nja....

Har slikket sol noen dager og blitt brun. Har vært på solkysten som ligger syd i Spania. Altså ikke nord som noen journalister skal ha det til. Mitt favoritthotell trenger oppgradering og forfaller gradvis for hvert år. Gjestene klager og på den måten blir man kjent. Med totalt fremmede mennesker starter dialoger om både det ene og det andre.

Som den danske mannen; middelaldrende som lurte på hva det er med nordmenn som er villig til bruke så mye penger og energi på en gærning som Breivik. Jeg måtte da forklare mannen at i Norge der kan man ikke bures inne uten «etter lov og dom». Så var det fredsmegleren fra Irland også han en eldre mann som var nysgjerrig på denne mannen på Utøya. Og etter som britiske aviser visstnok formidler lite fra rettssaken kunne han vise til en lengre kronikk i den irske avisen «Irish independent». Som han går og kjøper i kiosken hver morgen. Denne dagen kunne han vise til kronikken med overskriften: «Attempt to label me insane; a racist plot – Breivik». Mannen er altså en fredsmegler og kan sin juss. Han var overhode ikke fordomsfull og hadde som mange stor forståelse for denne mannens enmanns spree.

Da jeg fortalte at vår statsminister har uttrykt at «han har annet å foreta seg enn å følge rettssaken som angår hans eget regjeringsparti; holdt han på å dette av stolen. Irland i dag er det ikke bare protestanter og katolikker som kriger mot hverandre. Tvert imot emigrerer mange irere fordi jobbene nå stadig mer er blitt en saga blott etter at Irland har åpnet sine grenser for utenlandsk arbeidskraft. Et stort problem, altså. I Spania kan man konstatere at rundt regnet 500.000 ulovlige innvandrere skaper problemer for staten. Altså en halv million papirløse tar seg til rette. Ikke 150.000 som du kan lese på nyhetene idag. Ikke vet jeg hvor dette tallet stammer fra men jeg fulgte selv med på spanske nyheter både i går og idag. Kan det være denne hangen til å skjule sannheten for oss? Du vet den der pynteteknikken de bedriver på venstresiden.

Okke som disse 500.000 personene har iflg traktater som EU forfatter rett til helsehjelp. Og noen og enhver kan vel tenke seg hva dette koster det spanske folk som ligger nede for telling finansielt om dagen. Turistene er alfa og omega for det spanske budsjettet og har vært det i mange mange år. Fra nord til syd strømmer vi fra nord på kartet til langt øst-over. På Costa del Sol møter man skandinaver for det meste; men også en god del finner, engelskmenn og noen tyskere og nederlendere. Og ikke å forglemme de 2-3 dusinene med natt-svarte negre som gjør livet surt for oss som drar ned noen uker på denne tiden etter en lang og kald vinter. Disse har vært der noen år og lært seg spansk.

Avisen Sur som utkommer på spansk og engelsk kunne i siste utgave formidle det faktum at turiststrømmen var status quo langs kysten nordover. Bortsett fra solkysten der tilstrømningen var gått ned 9,2% siste kvartal. Noe jeg skal formidler noen ord om. For dette er viktig og skal ikke stikkes under en stol. Har bodd der nede over lengre tid. Og kjenner Fuengirola som min egen bukse-lomme. De natt-svarte negrene er blitt apia. Forkortet «a pain in the ass». At de får lov til å holde på er blitt en gåte for mange turister. Der de vandrer mellom restaurant-bord om dagen og henger i gjenger utenfor puber og barer om kvelden. Det siste kan være svært ubehagelig fordi disse gjennom dagen har merket seg oss som ikke kjøper deres falske Dior vesker og briller og gudene vet hva de bærer rundt på! Forøvrig har jeg tilgode å observere at noen overhode kjøper noe som helst.

Så de traver strendene opp og ned og strandrestaurantene i tillegg; i skyttel-trafikk. Noen gagner oppleves dette som den reneste trafikk-kork. Med andre ord en «apia». For hvem ønsker sin lunsj avbrutt av salg fra disse som ikke bare skiller seg ut i terrenget med sin natt-svarte hud men også fordi de ikke gir seg. De som gir seg er oss som gir oss ende over. Og sagt på en annen måte. Vi bruker hele spekteret fra å late som de er luft. Se en annen vei. Sette på seg solbrillene og late som de ikke står der foran deg og koper helt til du omsider ytrer et «no thank you». Eller som jeg som en dag fikk nok og utbrøt: P o r f a v o r! Da er det bare steget innen jeg skriker ut min vrede og spør: si meg er du stokk dum?

Min hotell-venn; den irske fredsmegleren mente at det står en mafia bak disse negrene på Costa del Sol. Og det har han nok rett i. For eksempel var vi nede i havnen i Fuengirola der vi inntok lunsjen vår i den vakre vårsolen som nå om dagen skinner fra knall-blå himmel. Der kommer gående en pent-kledd kvinne og legger fra seg en liten lapp; en tigger-lapp på bordet vårt. Uten å ytre ett ord. Vi rekker ikke engang lese denne lappen men av erfaring vet vi at det står at hun er stum og om vi har lyst til å yte en skjerv eller to. Men idet hun skal gå videre ser vi restaurant-sjefen - en italiensk kvinne som sammen med familien leier denne restauranten hver sommer gripe fatt i lappen og skriker ubehøvlet: no, no, no! Samtidig som hun avbryter - en for oss tilsynelatende svært så hyggelig passiar med en av de natt-svarte som vi ønsker dit peppern gror.