I dagens VG, 11 juli tar tidligere lag-dommer Lars-Jonas Nygaard opp det han vil belyse som et problem med at lek-dommere får for stor makt. Legdommere er deg og meg; uten juridisk kompetanse. I straffesaker er det 10 lekdommere som avgjør saken med ett ja eller ett nei. Begrunnelse er ikke påkrevet. I andre ankesaker for Lagmannsretten er det fire meddommere som også er «deg og meg», samt 2 fagdommere.
Nygaard problematiserer det han mener er det faktum at «du og jeg» har for stor makt og at dette går på rettssikkerheten løs. I bevis-ankesaker som kan medføre mer enn 6 års fengsel går saken for jury med 10 lekmenn; fem kvinner og fem menn som skal avgjøre skyld-spørsmålet uten annen kontakt med de tre fagdommerne enn en muntlig rettsbelæring. Muntlig rettsbelæring? Du må bruke minst 5 år på en utdannelse som kan gi deg retten til å kalle deg jurist. Og den utdannelsen er ingen «kjære mor». Det er nok å lese og sette seg inn i for å si det mildt. Men her skal altså juryen som er «deg og meg» retts-belæres i løpet av en times tid?
Det sier seg selv at det må gå på rettssikkerheten løs! I enkelte saker som har gått for Lagmannsretten setter da også fagdommerne juryens dom til side. Der de faktisk kjører sitt eget løp. Med andre ord signaliserer at juryens «ja eller nei» ikke henger på greip. Og vi vet hva det betyr.
Derfor er jeg av den oppfatning at rettssikkerheten i domstolene der lek-dommere får anledning til å dømme deg - ikke er noe annet enn å spille Bingo. Det må det bli en slutt på og det er dette tidligere lag-dommer Nygaard nå går i bresjen for. Advokatene derimot har frem til nå stukket kjepper i hjulene for forslag som dette som går tilbake til 1969, der det som det står i innlegget i VG Stortinget «to ganger er behandlet solide forslag om opphevelse av juryordningen».
Jeg tror ikke mange reflekterer over dette faktum før de selv står i retten foran 2 «dommere» som aldri har sett i en lov-bok, men som kun har fått lov til å stå på en med-dommer-liste - så sant de ikke er straffedømt de siste 10 årene! Er dette betryggende?
I is-klump-saken der Robin fikk medhold er det fristende å legge all tvil til side å gratulere. Men det blir et stort tankekors at det vitnet som kunne tidfeste når is-klumpen traff Robin og samtidig konstatere at det var en is-klump og ikke et snø-ras det var snakk om - ikke med ett ord er nevnt i dommen. Ikke så viktig? Jo, jeg mener det – vi har dyktige advokater som vil vri på hvert eneste ord i denne dommen og med full styrke nå vil komme tilbake å motbevise all tvil. Og det til tross for at det umulig er noen tvil. Men det er sånn norsk lov «bearbeides».
Det går mange skyldige fri i dette landet pga advokater som Schiøtz. Hadde jeg vært Robins foreldre hadde jeg ansatt adv Elden først som sist! Han fikk terroristen og psykopaten Bhatti satt fri for enhver anklage. Og det folkens, ække dårlig. - Jeg fulgte den saken også.
mandag 11. juli 2011
Min egen surrealistiske historie
Idag skal jeg spinne litt videre på dette temaet jeg tror mange kjenner seg igjen i. Å bli rævkjørt av rettsvesenet er ydmykende, like mye for Kjell Inge Røkke med sin enorme pengebinge, som for den lille mann i gata. Noen av oss mener jo faktisk at vi har vært i god tro; mens andre selvsagt er råbarka kjeltringer.
Selv har jeg noen historier å fortelle og jeg tenker at jeg starter med det som er nærliggende og noe som skurrer såpass for tiden, at jeg mener det er grunn til å dele det med dere. Jeg vil etterhvert trykke dokumenter som forøvrig er underlagt Offentlighetsloven og derfor er alment kjent for dem som jobber med å få fakta på bordet, eksempelvis journalister, men også deg. Navn vil derfor ikke bli anonymisert og den det gjelder må eventuelt leve med skammen. Men så er jo også poenget med denne bloggen at gapestokken vil være et ris bak speilet for dem som føler seg fristet til å gå over streken. Jeg har et mål og det er etterhvert å få samlet fakta og personlige historier for om mulig å få det publisert samlet.
Historie fra virkeligheten: Høsten 2008 kjøpte jeg et opphold i Frankrike via Novasol, som forøvrig leier ut hus og hytter i Norge, foruten resten av verden. Forberedelsen og oppholdet forøvrig ble et mareritt. Novasol oppnådde omsider med sin skammelige opptreden å sette meg i en såpass problematisk situasjon, at oppholdet måtte avbrytes. Jeg tapte penger og ikke minst måtte jeg anmelde et underslag av depositumet som ble innkrevet ved ankomsten i Cannes.
Hva gjør man så? Jo, man er prisgitt rettsvesenet der denslags saker først må gjennom Forliksrådet. Så langt greit. Jeg møter sjelden uforberedt og i alle fall ikke når det gjelder krav om kompensasjon for urettferdig behandling. Investerte et par timer hos advokat og fikk noen gode råd om hvordan opptre overfor Forliksrådets medlemmer. Kopiere opp momenter i saken, skrive et manus for ikke å havne ut på viddene under argumentasjonen. I det hele tatt; jeg var mentalt forberedt. Dette er jo ment å være en mekling og som det står i Domstolloven:
«Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig».
Hvis rådets medlemmer er sosialt uintelligente, så blir det ingen mekling som skal «bidra til å få løst saken enkelt, hurtig og billig». En ting er at Forliksrådet bør opptre med autoritet men når lederen opptrer som en reinspikka psykopat, da sier det seg selv at frustrasjonen blir stor hos partene. Eller part(en). For står man overfor en psykopat, så makter ikke vedkommende å forholde seg til mer enn ett offer ad gangen.
Mitt møte med denne personen var såpass surrealistisk at jeg kom ikke til hektene før etter flere dager. Dommen ble selvsagt fattet på feil premisser; jeg fikk nemlig aldri forklare meg. Som sagt - du vil neppe tro det om du ikke selv har opplevd det; surrealistisk! Dommen er en løgn og fattet på grunnlag av 1 persons utilbørlige oppførsel. Vedkommende er nå anmeldt og det er bare å vente på resultatet av etterforskningen. Og som vel de som leser dette tenker: «saken blir henlagt etter bevisets stilling».
********
Jeg er nå av den oppfatning at å føre sak for Forliksrådet eller Tingretten er bortkastet tid. Og penger. For selv om det ikke koster noe å føre en sak i Forliksrådet; så opplever mange at hvis de selv er et offer der så blir møtet med disse bortkastet energi og stor frustrasjon. Noe som jeg mener vil fremkomme her. I Tingretten derimot tar du sjansen på å tape din formue hvis du ikke stiller med adv Elden. Og du må betale et fhv stort gebyr for å få lov til å føre en sak i Tingretten. Derfor burde vi slippe ydmykelsen av å føre sak for Forliksrådet; først og fremst. Men i neste rett møter du 2 meddommere uten juridisk kompetanse. Og disse skal avgjøre saken din ofte i løpet av en dag. Og det blir som å spille Bingo! Jeg har selv forsøkt det.
Selv har jeg noen historier å fortelle og jeg tenker at jeg starter med det som er nærliggende og noe som skurrer såpass for tiden, at jeg mener det er grunn til å dele det med dere. Jeg vil etterhvert trykke dokumenter som forøvrig er underlagt Offentlighetsloven og derfor er alment kjent for dem som jobber med å få fakta på bordet, eksempelvis journalister, men også deg. Navn vil derfor ikke bli anonymisert og den det gjelder må eventuelt leve med skammen. Men så er jo også poenget med denne bloggen at gapestokken vil være et ris bak speilet for dem som føler seg fristet til å gå over streken. Jeg har et mål og det er etterhvert å få samlet fakta og personlige historier for om mulig å få det publisert samlet.
Historie fra virkeligheten: Høsten 2008 kjøpte jeg et opphold i Frankrike via Novasol, som forøvrig leier ut hus og hytter i Norge, foruten resten av verden. Forberedelsen og oppholdet forøvrig ble et mareritt. Novasol oppnådde omsider med sin skammelige opptreden å sette meg i en såpass problematisk situasjon, at oppholdet måtte avbrytes. Jeg tapte penger og ikke minst måtte jeg anmelde et underslag av depositumet som ble innkrevet ved ankomsten i Cannes.
Hva gjør man så? Jo, man er prisgitt rettsvesenet der denslags saker først må gjennom Forliksrådet. Så langt greit. Jeg møter sjelden uforberedt og i alle fall ikke når det gjelder krav om kompensasjon for urettferdig behandling. Investerte et par timer hos advokat og fikk noen gode råd om hvordan opptre overfor Forliksrådets medlemmer. Kopiere opp momenter i saken, skrive et manus for ikke å havne ut på viddene under argumentasjonen. I det hele tatt; jeg var mentalt forberedt. Dette er jo ment å være en mekling og som det står i Domstolloven:
«Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig».
Hvis rådets medlemmer er sosialt uintelligente, så blir det ingen mekling som skal «bidra til å få løst saken enkelt, hurtig og billig». En ting er at Forliksrådet bør opptre med autoritet men når lederen opptrer som en reinspikka psykopat, da sier det seg selv at frustrasjonen blir stor hos partene. Eller part(en). For står man overfor en psykopat, så makter ikke vedkommende å forholde seg til mer enn ett offer ad gangen.
Mitt møte med denne personen var såpass surrealistisk at jeg kom ikke til hektene før etter flere dager. Dommen ble selvsagt fattet på feil premisser; jeg fikk nemlig aldri forklare meg. Som sagt - du vil neppe tro det om du ikke selv har opplevd det; surrealistisk! Dommen er en løgn og fattet på grunnlag av 1 persons utilbørlige oppførsel. Vedkommende er nå anmeldt og det er bare å vente på resultatet av etterforskningen. Og som vel de som leser dette tenker: «saken blir henlagt etter bevisets stilling».
********
Jeg er nå av den oppfatning at å føre sak for Forliksrådet eller Tingretten er bortkastet tid. Og penger. For selv om det ikke koster noe å føre en sak i Forliksrådet; så opplever mange at hvis de selv er et offer der så blir møtet med disse bortkastet energi og stor frustrasjon. Noe som jeg mener vil fremkomme her. I Tingretten derimot tar du sjansen på å tape din formue hvis du ikke stiller med adv Elden. Og du må betale et fhv stort gebyr for å få lov til å føre en sak i Tingretten. Derfor burde vi slippe ydmykelsen av å føre sak for Forliksrådet; først og fremst. Men i neste rett møter du 2 meddommere uten juridisk kompetanse. Og disse skal avgjøre saken din ofte i løpet av en dag. Og det blir som å spille Bingo! Jeg har selv forsøkt det.