Verden har aldri vært ett kaldere sted
enn i dag. Menneskene har aldri vært så lite rause og likegyldige
mot sine medmennesker som idag. Det står profettert i Bibelen at vi
mennesker i vår siste tid under denne verdensorden skal vende oss
mot hverandre. Datter skal vende seg mot mor, sønn mot far.
«Kjærligheten skal være kald hos de fleste». Jfr.
Jeg ligger og lytter til radion og gjør
meg noen tanker om programmet der det blir stilt spørsmål til en
kvinne hvis navn som ikke opptar meg. Hun har skrevet en bok med
bakgrunn i en a-ha opplevelse engang hun selv ledet et program foran
et levende publikum.
Når vi får våre a-ha opplevelser er
det naturlig at vi ønsker dele dette med andre. Eureka, jeg forstår!
Endelig forsto hun hvorfor hun var så misunnelig på sin egen
søster. Og dette kjære publikum må jeg dele med dere her og nå.
Applausen tok visst nesten ingen ende iflg kvinnen som ønsker dele
sine tanker om hvor snille vi er i ferd med å bli mot hverandre.
Hvor rause vi stadig blir.
Jeg tar meg i å tenke at du kan umulig
bo på samme planet som de aller fleste av oss andre. Ja, selv
programlederen for Verdibørsen stiller kritiske spørsmål, som om
han ikke tror det han hører. Han sier: men det har jo aldri før
vært ført så mange kriger i verden!
Denne kvinnen messer videre om at
tiltross for hatefulle og aggressive kommentarer på nett i debatter
så er hun overbevist om at dette er ett, ja jeg vil kalle det et
«narre-spill». Men hvem er du hun narrer, om ikke seg selv. Tror
hun på at vi er i ferd med å bli rausere og mer kjærlige mot
hverandre – i en verden der noen sterke krefter vitterig aldri går
av veien for å skape kaos!
Jeg legger merke til at når hun
argumenterer så er det på et intellektuelt plan. Hun bruker aldri
ord som «elske» eller «kjærlighet»; disse er ord hun, som
forsøker å nå ut til oss andre ikke tar i sin munn selv, hun
bruker ikke disse ordene til å fortelle oss lyttere at det er dette
hun leter etter. Å bli elsket. Å finne kjærlighet.
Med stadig flere narsissister og stadig
flere onde psykopater, som er en konsekvens av manglende kjærlighet
i verden. I en verden som for flere ti-år siden ble overrøst med
litteratur; bøker om «viktigheten av å elske oss selv».
Elsk deg-selv-bøker var plutselig
løsningen på det mindre rause samfunnet vi møtte og møter daglig;
i vår uunngåelig omgang med våre medmennesker. Slik at gjennom
disse bøkene kunne vi i alle fall få aksept for at vi er mennesker;
som har behov av å bli anerkjent og elsket.
Jeg spør meg derfor hva er motivet til
denne kvinnen som har skrevet bok om hvor «inkluderende» vi nå er
i ferd med å bli. Hvor like vi alle ønsker å være. At forholdet
mellom fattig og rik må inskrenkes. Hva er det som driver henne til
å komme til denne konklusjonen?
Kom i tanker om at mini-partiet Rødt
har varslet at de vil busse folk fra øst-kanten til vest-kanten av
Oslo for å sette fokus på forskjellene. Nå skal misunnelsen i
fokus. Denne misunnelsen som kvinnen i radion denne morgen nekter å
anerkjenne; eller vil avskaffe. I alle fall i hodet sitt.
Vi lever i Norge på grensen til en
borgerkrig. Alle som føler kaoset med denne perverse invandringen
der vi er blitt pådyttet mennesker vi ikke har noe til felles med,
innser nå at grensen er nådd for vår tålmodighet. Vi ser det på
hvordan politikken formuleres. Vi erkjenner at sosialistene har tapt
slaget. Den gudløse kommunismen er fremdeles levende. Og det hos
majoriteten av mennskeheten. Ja, vi skal måtte kjempe mange kriger
innad og utad i verden pga denne ideologien; som er årsaken til den
kalde verden vi lever i. Kommunismen handler ikke om å dele på
godene, så lenge den er gudløs. For når kjærligheten er kald
mellom mennesker så må vi erkjenne at den er det fordi Gud ikke er
blant oss. Vi har selv byttet ham ut med en demon som styrer verden i
ren desperasjon.
Det finnes knapt noen form for raushet
i verden idag. Men det finnes altfor mye hat og forrakt. Vårt eget
land har ikke vært belemret med kriger. Vi er et avslappet og
omgjengelig folkeferd. Vi ble det med kristendommens inntog på
arenaen.
Idag er kristendommen byttet ut med
ideologier. Hatefulle og dysfunksjonelt tankegods. Der det ingen lov
finnes blir det anarki. Den enes brød, den andres død. Drømmen om
et fredeligere samfunn er – kun en drøm. I allefall i denne
verden.
Sosialistene skaper hve eneste dag stor
frustrasjon med sitt mantra om at «alle er like gode». At «alle
skal med» - uansett om du fortjener det eller ei; hvilket ikke
henger på greip. For som mennesker er vi nok like verdifulle fra
fødselen av. Men i et samfunn som styrer oss fra vuggen til grav,
vil det og går det galt et sted på veien. Når du som er en
døgenikt av en person skal presses inn i den samme folden som han
som fortjener å være der pga av sine egenskaper, da blir det bråk.
Dette er det denne kvinnen ønsker å lukke øynene for. Hun er selv
en drømmende kommunist.
Vi har idag en kultur der
«menneskerettigheter» er satt i sentrum. Uansett om du tilber Gud
eller Satan. - Vel, sånt blir det krig av!l
