Jonas G Støre sitter i studio og
fossror. Kontrollkomiteen vil ha svar på en ting: hvordan anser du
ditt forhold til Felix Tshudi å være?
Svar fra Støre får vi tilsynelatende
ikke. Med andre ord han benekter offentlig at Tshudi er en venn.
Av to hypotetiske årsaker:
- Hans forhold til «vennen» er et rent opportunistisk forhold. Han setter pris på å bli invitert til Felix hver 17. mai for «det er jo deilig å slippe å stå for et sånt arrangement» det jo ofte er en sånn dag. Altså et rent parasittisk forhold. Han har kjent Felix i 30 år men anser ikke at han er en venn selv om han stort sett hver eneste 17 mai tropper opp i hva man vel kan anta er et selskap med dyre viner og god mat. Interessant! Men en fornærmelse overfor Tshudi vil jeg mene.
- Han er en løgner.
Det er helt på sin plass at en mann
som har fremstått så selvsikker nå mister ansikt. Han går seg
bort i formaliteter som han har diskutert med sine rådgivere og
argumentene faller gang på gang på stengrunn. Støre hever seg over
lov og rett. Basta!
Han ligner svært mye på andre
politikere i så måte. Denne regjeringen består vel stort sett av
opportunister?
Det finnes så vidt vites ikke mange
sanger eller dikt om vennskap.
Jeg synger i kor og på vårt repertoar
står en sang diktet av Ulla Homborg tonegitt etter musikk av Joseph
Haydn.
VENNSKAP
«Hva er et vennskap? Kan
den forklares, blikket som sier venner er vi! Sjeldne vi taler om hva
vi kjenner, vi bare vet det, vet det: venner vi skal forbli!
Kanskje med åren ses vi
rett sjelden, møts ikke ofte, skilles igjen. Men når vi treffes, du
er den samme. Vi vet det begge, begge: vår vennskap varer enn!
Glede meg gir at du finns i
verden, at vi kan møtes, og skilles så, helt uten fraser, selvklart
og enkelt. Tenk at en sådan gave, man kan av livet få»?
En svorsk oversettelse da
jeg ikke finner lyrikken på nettet og kan klippe og lime.
