Manipulasjon er kommunikasjon. Mellom to parter med et ønske om ett eller flere goder. Hvis kun den ene parten har forholdet i sin makt, lider den andre. Har de begge fordeler av hverandre blir manipulasjonen gjensidig.
Det er ingen grunn til å bedrive manipulasjon hvis det ikke på noen måte ender i et gode for partene. Og manipulasjoner har mange retninger og mange type ofre. For selvsagt finnes det ofre underveis siden manipulasjon ikke er sundt for noen, og verre er det hvis det finnes barn med i bildet. Det fordi det kan umulig være kjærlighet mellom to parter som manipulerer. Dette er jo bygget på å utnytte hverandres «goder».
Et ekteskap/samboerforhold er nok ofte bygget på gjensidig manipulasjon av hverandre. Spesielt den første tiden og da blir den mer lik en hverdagsmanipulasjon. Den dagen den ene nekter å bidra til at den andre nyter godt av det godet han engang nøt godt av, så kommer konfliktene til overflaten. Denne manipuleringen kan komme til syne i alle forhold; mellom mann /kvinne, på arbeidsplassen, i menigheten.
La meg ta det siste først. I de enkelte menigheter er det ikke nok å komme sammen å tilbe Gud. Mange har et mål for øyet og det er å fremstå som bedre enn andre. Aller mest blant sine brødre og søstre i troen, som det kalles. De blir ærgjerrige på egne vegne og om de er dyktige på manipulasjon hva enten de allerede er kristne eller har vært det hele livet, så får de snart oppgaver som eldste og lignende som gir dem et mer meningsfullt liv. Og mange er ydmyke overfor Gud, men dessverre ikke alle.
På arbeidsplassen strekker disse seg lengre enn de strengt tatt trenger fordi de ikke ønsker å være en grå mus på et kontor lengst inne i korridoren. Eller fordi de har høye ambisjoner. Om en inntekt som overgår de andre medarbeiderne, eller fordi de har et behov for å stråle i glansen av ledere og andre på et høyere nivå i pyramiden. Den som er dyktig på manipulasjon, når langt men det kan sies at de går over lik for å nå dit de desperat ønsker seg.
Manipulasjon i et forhold; samboer eller ekteskap må bygges på et «gi og ta» forhold nødvendigvis. Men noen ektefeller oppdager at de gir mer enn de får igjen. Dette kan bero på at den ene parten har psykopatiske trekk. Er kontrollerende, overkjører familien i de aller fleste spørsmål, bedriver baksnakking av andre familiemedlemmer. Som igjen skaper ondt blod i en større sammenheng. Som igjen kan føre til isolasjon og ensomhet for den ene parten i forholdet, som velger å tie av fri eller ufri vilje. Og i dette eksemplet kan man snakke om at manipulasjonen er gått over i psykopati.
Noen holder seg på et nivå der de ikke får gjort større skade av betydning og/eller der den ene parten er "fornøyd". Fordi hun vet at skulle hun prøve å opponere så er forholdet over. Skillsmissen er et faktum og siden hun ikke er villig til å bli sittende igjen med barna alene og alt strevet som følger med «enslig-mor» tilværelse, så strekker hun strikken og gjerne til bristepunket. Spørsmålet som melder seg blir derfor – hvor lenge kan hun takle misforholdet? Hvis det er et misforhold. For det kan ikke være noen tvil om at partene i denne form for kommunikasjon også kan ha gjensidig nytte av hverandre.
