fredag 23. mars 2012

Telenor – en bedriten og umoralsk bedrift

Har sittet å tellt på knappene. Skal jeg bruke energi på å skrive min historie? Om denne bedriften som er noe av det mest arrogante jeg kan tenke meg!

Som de fleste så skifter jeg mobil-abonnement etter som tilbudene endrer seg. Så også hva gjelder Telenor som sjelden har noen tilbud å snakke om. De kopierer de mindre tilbyderne men det fremstår som regel patetisk og flaut.

Vel, jeg har vært tilknyttet Telenor en stund og jeg som ikke bruker verken Teletorg eller andre tjenester enn de jeg har bruk for; sende sms eller ringe med mobilen – har ikke vært en kunde Telenor har gjort seg rik på sånn sett; de siste årene da familien ble mindre. Dette firmaet som mange nå forbanner. Det er ikke lenge siden Forbrukerrådet kunne melde om mye frustrasjon over det faktum at mange plutselig får en faktura der det hevdes at du har bestilt en av deres s k «innholdstjenester».

Som sagt, dette er totalt uinteressant for meg som for de fleste andre, voksne nordmenn. At du allikevel kan ende opp i denne fella forstår jeg i ettertid, bunner i det faktum at reklameringen er manipulerende og henger ikke på greip. For min egen del ser jeg i ettertid at da jeg i min naivitet bestilte en ringetone til min mobil samtidig visstnok inngikk en avtale/kontrakt om et abonnement som ville gi meg nye ringetoner flere ganger i uken. Som om dette skulle være interessant.

I mange ukeblader reklameres dette, og jeg ber deg ta en titt nederst på den fargerike siden der betingelsene står med så liten skrift at du antagelig trenger mikroskop. Så da fakturaen fra Telenor kom to måneder senere stirrer jeg på flere poster; og deriblant en ukentlig innbetaling til noen som kaller seg sms-king. Har aldri hørt om disse og ei heller fremdeles forøvrig ikke mottatt noen ringetoner.

Da jeg oppdaget dette ble jeg gjort oppmerksom på at jeg kunne avbestille dette, og det etter 2 uker. Med andre ord skylder jeg allerede 100 kroner innen jeg blir oppmerksom på hva som skjer bak min rygg. Jeg avbestiller resolutt men blir spurt om jeg virkelig vil det? Og siden de tydeligvis tviler på min avgjørelse så fortsetter abb å gjelde. Jeg får ikke avbestilt noe som helst. Og dermed starter en sak med Telenor.

Jeg ber dem ta tak i dette og ordne opp. Til svar kommer det – og dette er et standardsvar som skal komme til å gjenta seg hver eneste gang jeg ber dem ta tak i dette fenomenet som jeg aldri har gjort noen avtale om.

«Dette skal vi hjelpe deg med». Eller noe lignende. Den første gangen tar du dette svaret seriøst. Men når du mottar denne mailen hver eneste gang du tar kontakt (denne saken drar etterhvert ut i det uendelige) så forstår at du blir holdt for narr.

Via Internett-aviser blir jeg gjort oppmerksom på at det finnes en brukervennlig portal som kaller seg Brukerklagenemnda. Der starter min sak.

Det tar selvsagt lang tid innen Telenor gidder svare på deres henvendelse. Og antagelig har de så mange saker over det samme temaet at sakene har hopet seg opp. Omsider gir Telenor lyd fra seg. Og dialogen starter mellom Brukerklagenemnda og dem. Innimellom blir jeg bedt om å kommentere.

Så omsider; for å gjøre historien kort må Telenor innse at de kommer til kort. De trekker et beløp stort noe under 500 kroner tilbake. Jeg ber dem sende en oppdatert faktura som bekreftelse på dette og det jeg skal betale etter at vi – tilsynelatende har kommet til en løsning. Men alas – tiltross for dette der retorikken burde være klar å forholde seg til – setter de igang PÅ NYTT.
For nå bare få dager etter denne løsningen som Brukerklagenemnda har bidratt til – ligger det i min postkasse på nytt et INNKASSOKRAV.

Tar man tiden mellom dette kravet og den dagen da «vi ble enige» er den så påfallende kort – at det er innlysende at Telenors dialog med oss, les: Brukerklagenemnda kun har vært ET SPILL FOR GALLERIET.

Så nå er jeg/vi igang igjen. Jeg starter på nytt og ny sak må nå bli behandlet av Brukerklagenemnda.

Snakk om bedritne døgenikter!