Robin er den unge mannen som helt tilfeldig fikk en isklump i hodet og er alvorlig skadet for livet. Han passerte en gård på «beste Frogner» en ettermiddag i mars 2010 uten å han en anelse om hvilken skjebne som ventet ham. Det kunne imidlertid gårdeieren som få uker tidligere var blitt varslet om at det befant seg mye snø på taket forutse. Og gjort noe med. Om han hadde vært en ansvarsfull gårdeier og ikke en gårdeier mer interessert i å gjøre seg rik - på andres bekostning. For vedlikeholdet i den gården i Frognerveien er nemlig under enhver kritikk. Leieboere har truet med å unnlate å betale husleie fordi det har sett ut som en svinesti i gangene. Akkurat det medførte at kvinnen ble truet med å bli kastet ut.
Isklumpen som hadde vokst seg stor i størrelse kom dundrende nedover taket den dagen i mars rett over hodet på det aktoratet fremstilte som et sentralt vitne i saken. Der det sentrale var «fra hvilket tak kom takraset»? Det kunne kvinnen fortelle retten noe om. Og som om ikke det var nok, sentrale vitner dukket nå stadig vekk opp uten å nøle. Saken var bankers fra første dag i retten. Som bistandsadvokaten sa i sin prosedyre: «De tiltale har ikke engang en spiker å koke suppe på»!
Jeg har aldri overvært en så «tam» seanse som de dagene jeg fulgte saken i Oslo Tingrett denne uken. Med to av Norges aller mest profilerte forsvarsadvokater på benken sammen med de tiltalte; to brødre der den ene er god for mer enn 2 milliarder. Advokatene Cato Schjøtz og Harald Stabell har vel aldri fremstått så patetiske noen gang vil jeg tro.
Her ble det fremsatt påstander om useriøse vitner. Her skulle det legges frem brev fra leieboeren som vel må ha vært det mest sentrale vitne såvidt jeg kan bedømme. Det fordi hun var tilstede knapt to meter under det taket der isklumpen brakte nedover i retning av en travel gate på Frogner. Hun skulle tas; med skitne knep. Det ble sådd tvil der sannheten lå i dagen. Patetisk er ordet!
Her sitter det altså en gårdeier på tiltalebenken som lyver så det renner av ham. Selv velger jeg å tro det beste om mine medmennesker. Helt til det motsatte er bevist. Og i denne saken fremsto denne gårdeieren som noe av det mest kyniske jeg har møtt noensinne. Det hjelper svært lite å hevde at taket ble ryddet bare få dager innen ulykken når bilde-bevisene er enorme. Snøen ligger i skavler hengende utenfor taket så skremmende at folk som har sittet og ventet på trikken tvers over gaten ikke tror sine egne øyne.
Det var tungt for publikum å høre bistandsadvokat Lundin fortelle oss om Robins epikrise. Hans skadeforløp og utvikling. Selv for administrator og tingretts-dommer Agder ble det visst for mye. Vi var mange som snufset og åpenlyst gråt for Robin. Det er tvilsomt om han noensinne vil komme til å være i nærheten av den unge spreke gutten han engang var. Hans skader er så omfattende at legene forundres over at han i det hele tatt er i live. Han har ligget i koma i månedsvis. For en lek-kvinne som meg blir det respektløst å gå i detaljer.
Men med hodet hengende pga manglende styrke i en rullestol andre må trille, og med et smil på lur viste Robin oss at han ikke vil gi opp – ennå. Han har mange kjærlige mennesker rundt seg. Mari, kjæresten han skulle møte denne skjebne-dagen i mars er jeg oppriktig imponert over. Jeg ber om at hun får styrke til å fortsette å være den empatiske og hjertevarme jenta hun fremsto som i retten. Det skal et stort menneske til å vise et så stort engasjement overfor noen som ikke har så mye å tilby på nåværende tidspunkt. Det er ikke bare Robin som må skjermes; det må også Mari! Hun har også krav på oppreisning i form av en klekkelig sum!
Til gårdeieren som på 80-tallet gjorde seg rik på salg av fancy jeans - har jeg bare en bønn: - Selg gårdene dine og overlat det ansvaret du ikke føler i denne bransjen – til andre. Gi Robin det han fortjener. Et meningsfullt liv som aldri vil komme i nærheten av ditt med alle de mulighetene du har med dine sommersteder på Veierland, hytter på fjellet og villa i Holmenkollåsen og gudene vet hva mer. Gi ham av din formue så det monner. Så kanskje du vil bli i stand til å leve med deg selv. La oss slippe å oppleve deg i retten med løgn på leppene - for om mulig å slippe unna det ansvaret du påtok deg da du startet i bolig-bransjen!
http://fokusert.com/?p=9856
