Leste idag i Jyllandsposten om «Hunden (som) bed sig helt ind til knoglen og nægtede at give slip på pigens arm». Når en hund biter så vet vi at den kan være av en hvilken som helst rase. Det er bare så oppsiktsvekkende når det blir gjort av en Rottweiler. Og når denne overskriften skriker til oss på første side som i den herværende sak: «Rottweiler overfaldt 11-årig pige»! - blir vi heller ikke overrasket.
Nei, det er ikke overraskende tenker de fleste. Og min venninne Tone ble en gang så fornærmet på meg som hadde invitert henne med på en tur dengang jeg var hunde-passer for min sønns Rottweiler at hun avlyste turen der og da. Og hvem har ikke gått tur med en Rottweiler og opplevd at personen du er i ferd med å passere på fortauet går mistenkelig fort over på den andre siden av gaten. Noe jeg opplevde ofte.
Når leste du sist om at Puddelen til naboen din var en voldelig overgriper? Nei, de kunnskapsløse rapporterer helst når de kan skrive Rottweiler med tykke, fete bokstaver og da gjerne på første-side-plass. Hva om redaksjonen skrev: «Somalier voldtok for 20. ende gang». Eller: «Kurdere arrestert for gjeng-voldtekt»! På førstesiden i en av våre tabloide aviser. Det hadde vært noe det, tenker jeg! Spesielt siden vi vet, vi som følger litt mer med enn gjennomsnittsbefolkningen. At dette er historier vi finner igjen i rettssystemet vårt. Rettssaker som allerede er behandlet – her i Norge!
Å fokusere på mennesker som begår urett mot sine medmennesker er ikke lenger politisk korrekt i dette landet. Men en hund som til forskjell fra mennesker ikke har den samme tenkeevnen som mennesket – den vil bli skutt og drept etter å ha begått en forbrytelse den ikke gjør av ond vilje. Hva med den personen som har hatt ansvaret for å oppdra hunden sin? Hva med små barn som ikke vet bedre og erter familie-hunden? En Rottweiler er en hund som er populær blant kriminelle. Og kriminelle er henhold til forskning generelt mindre intelligente og burde ikke engang ha noe med en hund å gjøre overhode. For ikke å snakke om at denne rasen havner i miljøer der folk har mer en nok med seg selv: eks vis narkotikamiljøet.
Min sønns kloke Rottweiler; ja, for Rottweilere er kloke hunder og med en hjerne-kapasitet som nok bestemt overgår en Puddel noe jeg tror de fleste er klar over. Min sønns Rottweiler fikk diabetes på sine eldre dager. Noe som betød gjentatte plager i form av sprøytestikk flere ganger om dagen. Noe jeg forble en amatør på og noe jeg aldri fikk spesiell lang og god praksis i å gjøre heller.
Det som ble et problem etterhvert var det faktum at jeg ikke fant nok blodårer jeg kunne sette sprøyten i. Dette er ikke unormalt verken for mennesker eller dyr. Har selv opplevd at mine egne blodårer «gjemte seg» under ett lengre sykehusopphold der jeg var avhengig av intravenøst døgnet rundt. Hunden var altså avhengig av sprøytene for å unngå at den gikk i sjokk pga manglende insulin.
Skal aldri glemme en av de siste gangene jeg som hundepasser for denne Rottweileren satt på gulvet; noe jeg alltid gjorde for å komme lett til hundens ben. Han ble derfor stående rett over meg. Men blodårene ble etter som tiden gikk mer og mer utilgjengelige. Stikkene ble flere og flere og det sier seg selv at angsten ble dessto større for hva hunden kunne finne på. Hadde jeg som menneske blitt utsatt for det hunden ble utsatt for; gjentatte stikk - hadde jeg blitt fortvilet. Jeg snakker av erfaring som sagt.
Men ikke denne hunden; denne «fryktinngydende» rasen som avisene elsker å fremstille som ondskapen personifisert - innen man gir den den dødlige kulen. Han sto over meg som sagt og etter mellom 8-10 stikk sto han fremdelses der over meg - uten å gi fra seg en lyd. Fornuftsmessig burde den ha bitt hodet av meg. Knekt nakken min; bitt seg fast «helt inntil knoglen»! Ja, rent fornuftsmessig burde man vel ha forventet dette.
Eller?
