mandag 12. mars 2012

De dysfunksjonelle politikerne

Ikke bare bor vi et land som faller fra hverandre. I helsesektoren, hos ordensmakten, i skolen, på veiene; you name it! Befolkningen blir byttet ut gradvis med en ikke-bærekraftig befolkning fra den 3 verden; underutviklede, muslimske land uten Gud som ikke er her for å bidra men for å utnytte våre velferdsgoder.

Det er derfor ikke til å undre seg over at den ene døgenikten av en politiker etter den andre blir avslørt av et pressekorps som finner det mer spennende å grave i de folkevalgtes privatliv enn å fortelle oss at om få ti-år vil folket høyst sannsynlig gå i heldekkende svarte uniformer.

Det siste utskuddet på arenaen er et medlem av SV. Mr Lysbakken; en ihuga marxist. Han legger ikke skjul på hvilke anarkistiske hensikter han har for det norske folk. Han snakker fremdeles et «vi»-språk tiltross for at han ble kastet på hue og ræva ut av regjeringen i forrige uke. Av dem som så sitt snitt til å få løst opp dette partiet som snart hele den norske befolknigen hater. Bortsett fra muslimene. På partiets krisemøte var det ingen som turde stille til valg. Fra den ydmykede Heiki Holmås ble det demonstrert hvem som sitter med makta i det partiet. Og for at inntrykket skulle bli komplett kunne det meldes om trampeklapp, da ingen andre enn mr. Lysbakken var ønsket som leder. Man spør seg; er det virkelig mulig?

Hos Skavlan på fredag kunne vi både se og høre den avgåtte dronningen i partiet både vri seg i stolen og gå i den ene fella etter den andre. Det er sånn det skal gjøres; han visste hvordan det ville ende programlederen med denne kvinnen i stolen. Hun ble grillet frem og tilbake om sitt politiske verv og sitt privatliv. Hun var tydelig nervøs; for spørsmålene som haglet fra Skavlan, som var i sitt ess der han satt fremoverlent og stirret dama inn i hvitøyet.

Da hun helt uoppfordret bega seg inn på en analyse av sine kolleger som usikre og med en vanskelig barndom; var det undertegnede som fikk hakeslepp. For er det noe som er betegnende for sosialister så er det deres trang til å ville "ta vare på" alle. De er så dysfunksjonelle etter en kjærlighetsløs barndom og oppvekst at de i sin usikkerhet er overbevist om at alle trenger den samme omsorgen som de selv gikk glipp av. Presis i tråd med boka jeg gjentatte ganger har referert til som en forklaring på hvor den sosialistiske galskap kommer fra.

Da hun avsluttet med at hun selv ikke tilhørte den usikre og dysfunksjonelle kategorien, var det nesten så en kunne få tårer i øynene; det ble nesten litt for tåredryppende det hele.

At Roar Hagen; tegner bl a i VG's lørdagskryssord tegnet Audun Lysbakken med lepper som kunne ligne på Skavlans eneste kjendis den fredagen; Lionel Ritchie - var kanskje ikke tilfeldig?

The Liberal Mind: psycological causes...