søndag 24. juli 2011

På cafe på beste vestkant straks etter den gripende minneguds-tjenesten i domkirken

En eldre Frogner-kvinne bablende i vei.

- Ja, det var sååå hyggelig å få vite at det ikke var en muslim denne gangen.
- Ja, vet du jeg nesten ba om at det måtte være en nordmann. Og tenk det var det altså. Jeg ble så lettet at det kan nesten ikke beskrives.

Hun var nå sååå lei av at vi nordmenn alltid på død og liv skal henge ut muslimene for alt som er galt her i livet!

Det er denslags vås som gjør at noen av oss ikke kan la vår stemme ligge i bero. Kan du forstå det?

- Grusomt, men nødvendig!

Det hviler noe tungt og dystert over landet Norge!