onsdag 30. september 2009

Går det mot diktatur?

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html

Hobbyjurister er ikke populære i Forliksrådene. Men døgeniktene blir tatt godt vare på! En «gammel» sak fra Forliksrådet i Trondheim beskriver det samme flere, samt undertegnede har beskrevet som blå-kopier av den behandlingen man får - og høyst sannsynlig vil fortsette å få om vi er så naive at vi innbiller oss at disse legmenn og - kvinner skal kunne bidra til å opprettholde rettssikkerheten.

Min tidligere omtalte sak resulterte i denne bloggen og jeg har undertiden fått kjennskap til saker som er forsøkt meglet i FR, fortrinnsvis i Oslo. Disse sakene kan hentes på Fylkesmannens offentlig journal. Da min egen sak ligger til behandling er jeg bare påventende. Konklusjonen kan jeg bare gjette meg til, men jeg trekker med bakgrunn i hva disse døgeniktene i FR rundt om i landet tydeligvis kan tillate seg – det blir at den energien jeg har lagt i min egen klage via Fylkesmannen er og vil forbli forgjeves.

I en sak som er referert i Adresseavisa i april 2007 skal FR's formann ha skrevet en lapp til sine medlemmer der det sto: «Hobbyjurister liker vi ikke». I tillegg skal de ha flirt og ledd og vitset seg mellom. Det ble så alvorlig at endog motpartens advokat påklaget dette.

Har sakset fra artiklen:

"Da Hartvik B skulle legge frem sine argumenter i forliksrådet i Trondheim, ble han avbrutt og latterliggjort av rådets formann.

Forliksrådsformann Oddgeir Langørgen ledet møtet på en måte som var fullstendig uakseptabelt. Vi ble hånet og latterliggjort og fikk ikke mulighet til å inngå et reelt forlik. Vi føler oss mobbet og trakassert, sier Hartvik og sønnen Lars B. De møtte i forliksrådet på vegne av Landsforeningen for Ryggmargsskadde."


Historien er ikke enestående. Våren 2005 omtalte Adresseavisen flere saker hvor misnøye og fortvilelse over oppførselen til Forliksrådsformann Oddgeir Langørgen var gjennomgående tema.

Historien er altså ikke enestående, og nå ber jeg ansvarlige myndigheter se nærmere på dette fenomenet som selv advokater karakteriserer som manglende rettssikkerhet!

Eller skal vi kanskje vende oss til først som sist - at dette landet gradvis endrer karakter til å bli et land vi ikke ønsker sammenligne oss med?

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article842584.ece

tirsdag 29. september 2009

"Do javla hvite fiskebolle"

Hvordan er det mulig å bli fornærmet over å høre at man har en sol-brun teint? Berlusconi, den italienske statsminister som stadig tråkker i salaten; det er så - han har da i det minste humor! Dette bildet av mannen som med et overveldende klart blikk forteller kona til USA's president hvor flott hun er - og attpåtil brun! Hvem kan ta seg nær av dette om ikke rasistene selv? Riktignok påstår Obama hardnakket at ingen har valgt ham fordi han er neger; og det vil vi vel tro på? Det er bare det at i USA blir han for tiden bare mer og mer upopulær. At norske medier tier om dette har vi etterhvert blitt vant til. Det var jo tross alt de norske mediene, som ved å legge sin elsk på denne sosialisten bidro til at han for mange ble et idol.

Men hva gjelder Berlusconi så kan mye sies om denne mannen. Men han er typisk italiensk. En typisk italiensk macho. Jeg vet; jeg har møtt dem på gater og torv; med eller uten familie. Italienere elsker «sua famiglia». Hver søndag staser de seg opp og viser seg frem for hverandre: mødre og bestemødre, onkler og tanter og alle de nusselige små svarthårede «bambinis».

Kommer du som turist inn dette bildet uforvarende, vil de stirre mistenksom på deg, og er du i tillegg en litt lurvete back-packer blir de enda mer mistenksomme. Men altså - italienske menn er menn jeg gjerne møter på gaten. De vil møte blikket ditt og alt vil fortelle deg at du er den vakreste kvinnen i verden. Jeg har selv møtt dem, men aller mest inntrykk gjorde det på gata i Oslo. For der møter man ikke mange menn, om noen - som viser deg den oppmerksomheten!

Så hvorfor bli så fornærmet om Berlusconi slenger litt med leppa? Jeg er overbevist om at han ikke gjør det av vond vilje. Tyrkere derimot – de er så ufine i sine møter med turister i sitt hjemland - at myndighetene på oppfordring fra turist-departementet nå har forbudt tyrkiske menn å kalle den hvite rase; kvinner og menn - «Javla hvite fiskeboller». Og det blir straks noe annet å henge seg opp i! Men ærlig talt - selvom jeg aldri vil ha noe behov for å bli turist i Tyrkia ville jeg mene at å bli kalt for en «javla fiskebolle» ville nok fått mitt elendige humør på gli.

Med forbehold forøvrig; hvis jeg ikke føler det truende!

søndag 27. september 2009

Asylsøkere kjøper seg adresser

Det er slått fast i en fhv omdiskutert dom at politiet har rett til å se dine ID-papirer hvis de mener det er grunn til å be om det. Men hva om de selv har utstedt dette ID-papiret og vet eller antar at informasjonen er falsk?

Eks-representanten Chaudhry,SV som nå endelig er ute av Stortinget har i sommer stilt et spørsmål til Stortinget flg: «Hvor langt har arbeidet med å utstede ID-kort til asylsøkere og flyktninger kommet og når kan de forvente å få utstedt slike ID-kort»?

For et par år siden ble det stilt undrende spørsmål til det faktum at asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Spørsmålet ble stilt av Per-Willy Amundsen, Frp med begrunnelse i det faktum at det frem til da var dette registreringsbeviset for asylsøkere utstedt av politiet, og ble akseptert som gyldig ID. Problemet er bare det at identiteten i mange tilfeller kan være oppdiktet.

Videre ble der stilt spørsmål ved det faktum at asylsøkeren når han fikk avslag ville kunne fortsette å bruke dette ID-beviset i andre tilfeller der det ble forventet. Bankene har visstnok hittil satt seg på bakbena og eks-representanten fra SV etterlyser altså nå et svar på når alle asylsøkere som har lovlig opphold i landet skal få utstedt et ID-kort med bilde, signatur og fødested.

Greit nok men hvordan skal man forsvare at asylsøkere som bor her og blir innvilget ikke bare oppholdstillatelse på feil premisser men i tillegg får et ID som man altså antar ikke er identisk med personen?

I Sverige ble det i Svenska Dagbladet i mars i år opplyst om at asylsøkere kjøper seg adresser. Og selvsagt er dette fenomenet også nådd Norge, og selvsagt noe media ikke har til hensikt å bry seg med. Som så mye annet de venstrevridde mediene i Norge ikke bryr seg med - av politisk korrekte grunner!

Men er det grunn, spør jeg meg til å mistenke norske myndigheter at de er blitt så slepphendte at de når de ikke makter komme seg gjennom asyl-søkerbunken på 20.000 rett og slett har begynt å forholde seg til at asylsøkere som ialle fall har en adresse utenfor asylmottaket og i tillegg også en jobb å vise til - at dette blir et argument for at ID-bevis nå utstedes i hytt og pine?

For det er en kjensgjerning at det er altfor lett for asylsøkere å få identifikasjonspapirer som førerkort og bankkort. Dette har PST-sjef Jørn Holme slått fast ved flere anledninger:

«Asylsøkere og flyktninger i Norge som avventer avgjørelse om asyl eller oppholdstillatelse kan få førerkort med 4 års varighet. Registreringsbevis for asylsøkere, utstedt av politiet på grunnlag av vedkommendes egne opplysninger, er hittil blitt akseptert som gyldig legitimasjonsbevis ved tildeling av førerkort. Denne praksisen gjør det mulig for personer med uavklart identitet å skaffe seg falsk legitimasjon. Om asylsøknaden blir avslått, vil asylsøkeren fortsatt kunne bruke førerkortet som falsk ID, ikke bare i Norge, men i resten av verden også"!

At alt dette og mer til koster oss skattebetalere flesk - kan man i allefall konstatere.

http://www.sveriges-television.com/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=33538&a=1499250&lid=puff_1499250&lpos=rubrik

lørdag 26. september 2009

«Sirkus Pakistan» i Oslo Tingrett

En dag i Tingretten for noen år siden skulle få tankene på gli. Og en historie jeg ikke glemmer så lett. Jeg hadde startet dagen som frivillig vitnestøtte og ble spurt om jeg kunne møte som hjelpeverge for en ungdom under 15 år. Han hadde ingen i familien som var villig til dette, og derfor falt oppgaven på meg og noe jeg der og da fant interessant.

Det ble en seanse jeg ikke skulle glemme så lett. To langbord i rettssalen der 6-7 ungdommer under 18 år var representert med hver sin advokat; de fleste 13-15 åringer. Dommerpanelet var representert av en kvinnelig fagdommer og to legdommere som vanlig er. Har fulgt med på flere straffesaker som har gått for retten de siste årene og en av de mest fascinerende var saken mot den påståtte terroristen Bhatti. En annen sak var saken mot en gjeng med drosjesvindlere; pakistanske og afrikanske sådanne.

Denne gangen skulle jeg ha rollen som verge for en av de mange tiltalte, pakistanske ungene som satt på tiltalebenken. Å være verge betyr ikke noe annet enn at jeg skal følge med på at saker og ting går tilnærmet normalt for seg. Sier tilnærmet da dette jeg skulle få oppleve de neste dagene gjorde ekstremt inntrykk på meg.

Der satt disse ungene med hver sin advokat. Publikum var deres nærmeste venner og venninner. Siden dette var midt i skoletida er det forøvrig grunn til å reflektere over at de var der og ikke på skolebenken. Men publikum hadde de, disse ungene som var tiltalt for ran av skoleelever rundt om i Oslo-regionen. Ikke nødvendigvis i de tiltaltes nærmiljø; neida, slett ikke! Men barneranere er de og under den enkeltes tilståelse om en kan kalle det det; det var vel heller advokatens stødige retorikk som sto for forklaringene - ble det flirt og ledd høyt over hva de hadde prestert ved å slå ned sine jevnaldrende på åpen gate midt på dagen.

Ungene satt der og flirte og lo til hverandre. De sendte flittig sms'er til hverandre og gudene vet hvem. Plutselig var det en som våknet til liv og spurte rett ut dommern om «han kunne få gå på do». Hvilket han fikk tiltross for flere pauser undertiden. Det som fulgte i kjølvannet av dette spesielle utspillet kan beskrives som et sirkus. Da ungen måtte passere sine venner publikum var det en som så sitt snitt til å sparke ben under ham så han tryna og skled - til sine venners store forlystelse. Lattern satt løst som det heter og ingen stoppet dem. Jo, en gang i blant fikk de litt små-kjeft av representanten for «fru justisia», men ikke akkurat noe å bli skremt av. Siden dette opptrinnet ble så populært skulle snart alle de tiltalte føle trang til å gå på do - og dermed hadde de det gående.

Nicolai Sennels; en dansk psykolog har skrevet en bok om sine erfaringer blant kriminelle muslimer over mange år. Har ikke lest den ennå, kun utdrag av boka der det fokuseres på det faktum at straffene er vanvittig lave og at unger som bedriver grov kriminalitet så små som 10 åringer, de betraktes ikke som kriminelle før de er 15 år. Med andre ord har de et langt rulleblad innen de når den kriminelle lav-alder. Og så erfarne at skrittet inn i de ofte omtalte gjengene er korte og enkle.

Forøvrig skal innrømmes at jeg etter tre dager tok en bløff og sørget for å frita meg fra rollen som hjelpe-verge for denne gjengen av drittunger. Og et sirkus jeg strengt tatt har mer glede av i teltet til omreisende sirkus som Arnardo og andre. Men opplevelsen i fra Tingretten i Oslo dengang for noen år siden har jeg fremdeles friskt i minnet.

fredag 25. september 2009

Bare et tidsspørsmål innen velferdskassa er tom!

I 2010 blir ikke norskundervisning for s.k. asylsøkere, som har fått bosettingtillatelse i kommunen lenger gratis.

Mens derimot disse som ikke forlater landet, men blir boende på asylmottakene – disse blir nå tilgodesett av staten med NOK 16.200,- per person for å lære seg norsk! Samt disse som ennå ikke er vurdert. Ungene deres blir prioritert inn i de barnehageplassene, som Jens har stilt til disposisjon med eller uten personale, riktignok - og de litt eldre og voksne skal nå tildeles en sum hver av vår velferdskasse for å lære seg et språk, de fleste av oss håper de aldri får bruk for.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Utdanningsavdelingen, viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) rundskriv 05/09 som blant annet omhandler norskopplæring for asylsøkere i mottak.

Dette iflg IMDI – Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som nevnt her.

Det er jo ikke pent å banne men ikke dessto mindre gjør dette meg ganske forbannet. Nitten s.k. asylsøkere er i hht Fylkesmannen i en sak tilgodesett med NOK 307.800,- fra det s.k. Integreringsdirektoratet. Med andre ord her gjelder ikke kun disse som har fått opphold i landet og som skal hjelpes til integrering, men også disse som baner seg vei inn i landet vårt og påstår at de er forfulgt i hjemlandet. Og som attpåtil kommer hit med et kriminelt rulleblad de selv har opprettet dengang de kastet ID-papirene i en eller annen dass ved Svinesund.

La meg ytterligere tilføye hva Fylkesmannen i Oslo, som har bevilget disse pengene fra vår velferdskasse sier om «målet» for denne forkastelige ordningen:

Målet med tilskuddet er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkelt norsk i mottaket og i lokalmiljøet.

Eller for den saken skyld når de skal i butikken for å handle halalslaktede høner!

La oss dermed anta at i norske asylmottak vil det bli sittende 15.000 bare i år 2009. Med minimale regneferdigheter kan da hvem som helst regne seg til at den summen vi skattebetalere må ut med, er sier og skriver – NOK to-hundreogførtitre-millioner! For et norsk-kurs!

Og dette uten at disse menneskene engang har fått søknadene sine behandlet! For ikke å snakke om at vi vet at hver og en får NOK 100,- dagen til mat (minst). Noe som utgjør NOK en-million-femhundre-tusen . Og sånn kan vi faktisk gradvis regne oss til hva det koster den norske stat, les: Ola og Kari-skattebetalere, å drive med u-hjelp på hjemmebane!

Men skal du spekulere som privatperson er det jo bare å åpne ett eller annet nedlagt småbruk og søke om driftspenger og tilskuddet kommer prompte fra de enkelte fylkesmennene uten at du trenger å bekymre deg om verken drift eller resultat. Går det hele i dass er det vi skattebetalere som går konkurs.

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/asylskere-eller-turister.html

torsdag 24. september 2009

«Kristin» - en novelle

Kristin het hun og lo da hun ble født. Noe hun fortsatte med. I ungdomsårene var hun jenta som fikk alle med seg; på noe gærnt. «Kom igjen'a jenter», kaklet Kristin, og alle mors verste barn diltet etter. «La oss finne på no' sprell»!, sa Kristin. Og sprell ble det. I klasserommet satt hun konsekvent bakerst i rommet; som regel bak den feteste jenta. Der fortsatte Kristin å gjøre sine sprell. Hun tegnet og fortalte bak ryggen på den feteste jenta i klassen, og ingen andre enn de nærmeste i klanen til Kristin visste noe om hva hun holdt på med; i alle fall ikke lærern.

Det gikk som det måtte gå; Kristin ble klassens leder. Hun hadde flust med venninner og alle var de av den rampete sorten. De strekene de ikke fant på i skoletida, det tok de igjen nede i byen på kveldstid. Der det var nok av oppsnasne ungdommer over og under minste-alder. Alle hadde de det felles; de var i opposisjon! Til alt men aller helst til det vedtatte. Det beste-borgerlige og «det verste som finnes», i følge Kristin. «Når jeg blir enda gamlere skal jeg suge livs-skiten ut av dem», var Kristins mantra. Ingen skulle få slippe unna, om den jenta fikk bestemme. I allefall ikke de med fete lommebøker eller de som så vellykkede ut.

Jenta ble eldre, men slett ikke «voksen» av den grunn. Hun utviklet hersketeknikker og fliret ble stadig bredere. Hun satte seg mål og det er ikke å kimse av. Den noe usikre jenta tiltross for det selvsikre kroppsspråket, ble etterhvert en selvsikker dame med stor makt. Og den rikeste mannen i landet sa om henne at «hun vet ikke hva hun driver med, stakkars». Nedsettende kan man hevde, men slett ikke noe Kristin ble lei seg for. Er det noe som trigger den dama så er det rampete og oppsnasne folk Kristin kan bryne seg på.

onsdag 23. september 2009

«Erna» - en novelle

Der borte - like under vinduet til lærerværelset, står ei trinn, lita jente på 8-9 år. Hun beveger seg sjelden utenfor sitt trygge revir - der hun vet at frøken både kan se og høre det som skjer - der ute i skolegården. Det er alltid liv og røre og unger skriker og skratter høylydt som unger flest i den aldern. De leker sisten med hverandre; guttene og jentene, og hver gang en av guttene får tak i en av jentene så hyler jenta av opphisselse.

Den trinne lille jenta der borte ved lærerværelset har ikke noe særlig lyst til å være med på leken og i hvertfall ikke når de hopper strikk. Hun blir så fort trøtt og varm. «Erna, bli med da»! De andre jentene i klassen vil gjerne ha med seg Erna, men Erna rister på hodet og smiler sitt underfundige smil. Hun har ikke lyst til å delta; det er så lett at noen dytter borti henne; spesielt de bråkete guttene; og de ler så de griner hver gang Erna faller om og blir liggende. Da kaller de henne for tjukka! Derfor blir Erna alltid stående for seg selv i frikvarteret og betrakte de andre med misunnelse og stoisk ro. Når det ringer inn til time, tar hun hånden til frøken, og de går sammen inn i klasserommet.

Lille, trinne Erna ble til store trinne Erna; giftet seg og fikk barn. Men har aldri glemt de tidlige årene på barneskolen. De årene hun helst vil glemme. De årene hun ikke ble sett. Hun ble aldri mobbet i den forstand at hun gråt seg i søvn om kvelden, og hun hadde en god venninne på gymnaset, Trine som hun kunne betro seg til. De var som tvillinger og mange trodde de var søstre. Spesielt fordi de begge var rundere enn gjennomsnittet. Men Erna var og er fremdeles en enslig svale. Hun stoler ikke på noen; bare mannen sin. Han gir henne råd; trygge råd som ingen utfordrer; ikke engang Erna.

Erna har alltid hørt av andre at hun bør «handle»; ikke bare snakke. Og idag taler hun varmt om dette men ingen tar henne på alvor. I allefall ikke Dagfinn; han syns Erna er dum. Erna forstår ikke dette. Hun har da ikke lovet Dagfinn noe som helst; han må ha misforstått, sier Erna. «Jeg lover aldri noe jeg ikke kan holde», hevder hun hardnakket. Og noe hun har gjort i alle år – helt fra de ensomme skoledagene da frøken var hennes nærmeste alliert. For en ting lærte Erna dengang og det var at skulle hun få være venn med alle så måtte hun tilpasse seg.

Og det vet Erna - og derfor blir hun sittende.

mandag 21. september 2009

Magaluf, Mallorca

Ingen grunn til å forlate de gode, varme minnene; du som var heldig sommern 2009!

What else is new?

Home Office told: 'Don't eat in front of Muslims during Ramadan'

Home Office staff have been warned not to eat in front of their Muslim colleagues during the month of Ramadan.

http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/religion/6211542/Home-Office-told-Dont-eat-in-front-of-Muslims-during-Ramadan.html

Ha en fortsatt god dag!

Hvordan har det seg – Jens Stoltenberg?

«Arbeiderpartiets Marit Nybakk, Jan Bøhler og Khalid Mahmood er de eneste politikerne i Oslo som ble strøket av flere enn 2000 velgere hver ved årets Stortingsvalg».

Dette går den sosialistiske kanalen ARK ut med få dager etter at valgresultatet er offentliggjort. De ønsker vel å fremstå som en kanal for folk flest, selvom vi har gjennomskuet den tidligere «folkekanalen» for lengst.

At muslimen Mahmood er strøket mange ganger er ikke spesielt oppsiktsvekkende og noe vi bør være spesiellt opptatt av da vi ikke har noe behov for at islamister skal styre landet vårt. Og muslimer burde ikke være så engstelig for at de ikke blir representert. Men det norske folk har med strykninger av de få muslimene: Afshan Rafiq, H - Mazyar Keshvari, Frp - Akhtar Chaudhry, SV signalisert det vi nordmenn har reflektert over de siste 4 årene; integrer dere og hold dere unna den norske regjering!

At det for det muslimske miljøet skal være så viktig å sitte i regjering og storting vitner om manglende tillit til det norske folk. Dette burde de ta konsekvensen av ved å flytte tilbake til hjemlandene sine, les: Pakistan. For hvor er representantene med buddhistisk ideologi? Driver de og peser om deltagelse og innblanding i vår politikk? Jeg har i allefall ikke hørt noe om det! Har du?

Det jeg imidlertid reagerer mest på er at Frp tilsynelatende fikk så lav oppslutning; under 23%! Kan vi her allikevel tillate oss å insinuere «ugler i mosen»? NRK gjorde et forsøk på å være objektive og fokuserte spesielt på Jan Bøhler som den mest «upopulære» i AP, og en av dem som fikk mest strykninger. Dette kanskje fordi Bøhler er på vei ut av skapet som ihuga Frp-sympatisør? Mye taler for det. Og det blir man ikke populær av! Men kanskje var dette utspillet et forsøk på å få fokuset over på noe annet enn mulige konspirasjonsteorier?

Hva vet jeg, men ser vi nærmere på tabellen over de som var mest «upopulære» så – voila – her dukker sannelig statsministeren opp på 4. plass av 8 upopulære - deriblant muslimen Hadia Tajik; nok et «utenlandsk» navn.

Jens statsminister var da temmelig sjølgod i enhver sammenheng under debattene og ikke var han spesielt ofte ute med politiske løfter heller. Akkurat som sist i 2005; altså ikke oppsiktsvekkende. Det kunne nesten virke som om han mente at han satt ganske så trygt og at den fascionable boligen ved Slottsparken slett ikke var en midlertdig bolig sånn sett.

Vel, jeg antar at Frp' s aller største prosjekt fremover blir å få endret denne udemokratiske Valgloven, som uten tvil har påvirket sluttresultatet for 2009. Og får de ikke til dette så tar jeg det for gitt at Jens kan selge boligen på Nordberg og registrere seg hos Folkeregisteret med ny adresse de neste 8 årene - og at «sofapartiet» høyst sannsynlig blir det største ved neste korsvei i 2013.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6780851

søndag 20. september 2009

Dårlig gjort, Frp!

Er vi blitt brukt av partiet, vi som har frontet Frp's politikk og skrytt lederen Siv Jensen opp i skyene? Jeg spør meg i allefall etter at jeg er blitt utestengt fra den hjemmesiden hun annonserte i vinter; Sivs Facebook. Antagelig var jeg en av hennes første tilhengere og har bidratt på forskjellig vis til at deres saker er blitt presentert med henvisninger til kilder som støtter politikken deres.

Men når jeg spiller med åpne kort og velger å være ærlig i debatten som har fulgt i kjølvannet av «fjesboka» og stiller spørsmål ved det faktum at Jøran Kallmyr, Frp gikk ut og annonserte sin sympati med muslimske kvinners krav på å bade i heldekkende plagg i kommunens badebasseng. Eller når jeg svarte en lesbisk kvinne som ville ha svar på hvordan Frp ville forholde seg til den nye ektskapsloven hvis de kom i posisjon etter valget? Da får jeg smekk over lanken som svir; i alle fall litt.

Rådgiver Tone Liljeroth slettet et av mine innlegg og forklarte dette i mail til meg med flg:

«FrP er ikke mot homofile generelt, men har sagt nei til ekteskapsloven og homofiles rett til adopsjon og assistert befruktning. Det er en viktig forskjell.»

Da jeg viste til at det var dette budskapet jeg sendte til vedk spørsmålstiller, men med andre ord svarte Liljeroth at jeg «valgte å misforstå henne». Mitt budskap ble ikke oppfattet nedlatende av spm stiller, da jeg i ettertid hadde en hyggelig dialog med vedkommende som oppfattet Lilejeroth retorikk som et så fullgodt svar at hun valgte å ikke gi sin stemme til Frp.

Selv henviste jeg Liljeroth til mitt innlegg her om døgeniktene i det offentlige rom, og dette kan muligens ha utløst et sinne som fikk henne til å slette meg som kommentator på Sivs fjesbok. Men dette finner jeg barnslig og oppsiktsvekkende da jeg mente jeg har og hadde den samme oppfatningen av partiets ideologi – liberalisme. Men med Liljeroths sensurering så fremstår nå partiet med en politisk referanse til styresett vi helst ikke vil sammenligne oss med.

Min mail til generalsekretær Geir Mo om en uttalelse er ikke blitt besvart.

lørdag 19. september 2009

Har du et usedvanlig stort ego?

Hva er narsissisme? Denne diagnosen som vi mener kjennetegner mennesker som har et usedvanlig stort ego. Historien om Narsissus er vel ikke alle kjent med, men den handler kort fortalt om han som oppdaget speilbildet av seg selv i et stille vann og falt i staver over hva han oppdaget; seg selv.

La meg først slå fast at jeg er ikke ekspert på faget psykologi; jeg har kun ett års studier på Blindern bak meg. Men finner du en utdannet psykolog som kjenner til denne diagnosen, som har stor likhet med psykopati – så er du mildest talt heldig. Ja heldig, fordi mennesker med denne diagnosen etterlater seg mange ulykkelige ofre i kjølvannet.

Å komme ut for en narsissist eller en psykopat er en surrealistisk opplevelse som går over år hvis det er ditt eget familiemedlem. Ofrene får altså ingen hjelp og har stort sett ingen andre å betro seg til enn «foreningen for psykopatiofre». Dette er det flere grunner til. Psykopaten gjør ikke alle til ofre; i allefall ikke mange samtidig. Men i nære forhold der ofret har blottlagt sine såre og svake sider er det bare peace-of-cake for psykopaten å holde trakasseringen gående. Hvis dette gjelder den som verken kan eller finner at den løsningen er god for alle parter - at han/hun «løper» fra psykopaten. For det eneste rådet ofrene tilbys er nemlig det: løp så fort du kan, eller la deg gradvis ødelegges. For ødeleggende er det! Et offer vil gradvis miste lysten til å leve, mister enhver gnist av initiativ - og ender vel de fleste ensomme og misforstått.

Narsissisten er nemlig en meget sjarmerende person; både kvinner og menn kan ha denne personlighetsforstyrrelsen. Han/hun er dyktig på å manipulere og mangler empati; evne til «å føle med andre mennesker».

De senere års forskning, empiri og teori legger nå til grunn en todeling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse: Overt Narcissism og Covert Narcissism. Om dette kan du lese på Wikipedia. Og her fremstår den sistnevnte typen personlighet som sårbar, sensitiv og stadig på utkikk etter kritikk.

Ser ingen grunn til å belære leserne ytterligere, som kan lese seg til denne diagnosen, som forøvrig ikke finnes i det europeiske diagnosesystemet ICD, men derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).

Skal heller ikke gå inn på de begge typene av narsissisme, kun den som mange nok har vært i nærkontakt med; Covert Narcissism. Nå hevdes det at det i alle mennesker bør finnes en aldri så liten narsissist og at vi imotsatt fall forblir selvutslettende - og det er ikke sundt.

Det finnes en sjekkliste utarbeidet for deg og meg der vi kan teste oss ut, en liste det er tvilsomt at psykopaten vil teste ut, da psykopaten overhode ikke har noen feil, iflg ham selv. Jeg trykker derfor sjekk-listen for «covert narcissism»:

1. Jeg kan bli helt oppslukt av å tenke på personlige ting, min helse, karriere og mitt forhold til andre.
2. Jeg blir lett såret av kritikk eller sårende bemerkninger fra andre.
3. Når jeg kommer inn i et rom føler jeg meg ofte selvfokuserende og føler at andre ser på meg.
4. Jeg liker ikke å dele æren for egne bragder med andre.
5. Jeg føler jeg har nok bekymringer om jeg ikke skal bekymre meg om andre også.
6. Jeg føler mitt temperament skiller seg fra andre.
7. Jeg tolker ofte andres bemerkninger på en personlig måte.
8. Jeg blir ofte opptatt ev egne interesser og glemmer andres tilstedeværelse.
9. Jeg misliker grupper, med mindre jeg vet jeg blir akseptert av minst en av de tilstedeværende.
10.Jeg føler meg brydd når andre menesker kommer til meg med sine problemer og ber om min tid og sympati.

Denne skalaen kan du bruke:

1= usant, helt uenig
2= utypisk
3= nøytral
4= typisk
5= sant, helt enig

fredag 18. september 2009

Det klør så deilig i øret når Gelius taler

Einar Gelius, Vål'enga-presten vil ha en "raus og folkelig kirke". Han inkluderer gjerne alle og nå også foppal-klubben Lyn som han gravla i et reklamestunt som fikk biskopen Kvarme til å reagere. Selv er jeg ikke medlem av DNK og burde vel synes at Einar Gelius er en real kar. Og det er han nok også; muligens? Men at det skal være en åndelig nærhet mellom Gud og presten og personen Gelius det tviler jeg på. Det blir litt mye sirkus og spillopper når presten Gelius tar regien, og den tar han både i og utenfor kirkerommet. Men at Gud er involvert tviler jeg som sagt på.

Det som virker forvirrende men faktisk også avklarende, sett i relasjon til at medlemstallet for DNK nå ligger på et relativt lavt nivå, etter at det er satt et fokus på registrering av disse, det er ikke bare det at kristne ikke stoler på presten generelt. Det er heller et problem at kristne savner et sted å være med sin trosutøvelse. Selvsagt finnes det flere typer kristne menigheter og da skal jeg i denne omgang ikke fokusere på Allahs mange ymse tilhengere i Norge, men typen Pinsevenner, Jehovas vitner, Smiths venner og lignende.

Men det faktum at prester i den norske kirke viser såpass stor mangel på Bibelkunnskap det har den siste tiden overrasket meg - og ikke minst skremt meg. I min egen kirke som jeg ikke frekventerer kjenner jeg to prester som henholdsvis ikke «har bestemt seg ennå» om de vil komme til å vie homofile. Eller presten som arrangerer jevnlige filosofiske møter sammen med likesinnede der budddhismen står i fokus. Dette er nok ukjent for de fleste kirkegjengere, da et besøk i den samme kirken forteller meg at det er et stort åndelig behov for å komme i nærkontakt med Gud og der høymessen faktisk har gjort et stort inntrykk på meg de to gangene jeg har vært der.

Men så er det dette med prester som Vål'enga-presten Gelius og de andre som har sin «egen» tro. De oppleves nok rause og folkelig i sine møter med ikke-troende, men de fører saueflokken på ville veier - med sine gjentatte klovnerier og budskap - som kun klør den enkelte i øret - uten det virkelige store engasjementet.

torsdag 17. september 2009

Novasol, del 3 - "kjeltringer"

Nye opplysninger!

Novasol er større kjeltringer enn jeg først trodde. Historier om at byrået ikke er så nøye på å respektere avtalen om at depositum skal utbetales uten unødig opphold og deres kreativitet hva gjelder å sko seg mest mulig av depositumet, det er visst en gjenganger.


Ja så var det Novasol, da! Som tidligere sagt i mitt møte med Novasol i Forliksrådet, endte dette med en dom mot meg. Novasol oppførte seg skammelig og det skulle bli enda verre. Meklingen i Forliksrådet opplevde jeg som «brød og sirkus». Jeg ble tiet ihjel og da motparten, Novasol som ble møtt med blide smil og uvanlig stor forståelse av FR's leder, hevdet at de aldri hadde hatt til hensikt å betale meg for det omtalte hotel-oppholdet – se «Novasol feriehusutleie». Så hevdet deres advokat Stefanie Sørensen med tyngde at dette skulle jeg værsågo få betale tilbake! Min protest og opplysning om at jeg hadde skriftlig bekreftelse på at de var villig til å betale og at beløpet forlengst var overført til min konto, ble møtt med hissige protester fra Novasols advokat og en enda hissigere FR's leder som ba meg tie. Hvilket jeg faktisk gjorde etter dette.

Jeg fikk altså en dom mot meg tiltross for at jeg kunne legge frem beviser på at dette var feilaktig dømt. Det første jeg gjorde var å lete frem mailen/bekreftelsen på min lap-top. Kopierte den og sendte den avgårde, denne gangen pr post, til henholdsvis Novasols advokat, og Novasols daglige leder i Oslo, Grete Sexe. Idet jeg henviste til dommen og det faktum at den var fattet på feil grunnlag, samt vedlegg som skriftlig bekreftet forholdet.

Mao skulle man jo da tro at saken burde kunne løses på en sivilisert og en fornuftig og minnelig måte. Nei, med all tydelighet kan jeg konstatere for leserne - ikke med Novasol som motpart. Siden jeg ikke har en scanner skal jeg skrive ned bokstav for bokstav ordlyden i svaret fra Grete Sexe, daglig leder i Novasol, Norge:

«Kjære Sidsel Dahl. Vi viser til ditt brev datert 1.7.2009, hvor du ber om at vi trekker kravet om tilbakeføring av summen NOK 474,-. På bakgrunn av ovennevnte og i takt med Forliksrådets dom, ser vi oss dessverre ikke istand til å imøtekomme Deres krav. Vi håper allikevel at saken er blitt belyst på en akseptabel måte, og vi ser fram til på et senere tidspunkt og igjen ønske dem velkommen som vår gjest».

At frk Sexe ikke makter å forholde seg til høflighetsformen; De, Dem og Dere skal jeg se mellom fingrene med. Men det burde si noe om seriøsiteten til dette firmaet som gjør seg til kjeltringer for skarve 474 kroner! At Novasol ødela min 6 ukers ferie og at jeg aldri fikk gjennomslag for erstatning for s.k. tort og svie, det er så. Men at de er så arrogante at de ønsker meg «som gjest tilbake ved en senere anledning»; se det oppleves ikke som noe annet enn en oppfordring til – ja hvordan skal jeg uttrykke det? Hva med denne underliggende lille trussel: «en aldri så liten hevn»?

PS. Jeg har ikke glemt at jeg lovet dere et tips om hvordan endre stoda om man havner i denne situasjonen der man får et krav mot seg; den kommer. DS

En «fylkesmann» - for noe tull!

- Jobben som fylkesmann er jeg usedvanlig godt kvalifisert, sier Sponheim til Dagbladet

Ikke før har vi senket skuldrene og pustet lettet så popper det opp som troll av esken; - navnet Spooonheim! Ja ikke for det, som potensiell fylkesmann og det ikke i mitt distrikt, så forblir han vel forholdsvis anonym. Og relatert til mine egne plukkbare høner om dagen her i Oslo og Akershus så bør jeg vel si at - «Sponheim, rollen som fylkesmann vil kle deg utmerket»!

Ikke det at jeg skjærer alle over en kam, men med min erfaring med «fylkesmannen» i Oslo så fremstår den posten der på et usedvanlig lavt nivå yrkesmessig - etter å ha mailet med underdirektør Kluften, ansatt av fylkesmannen i Oslo; Hans J. Røsjorde. Ikke noe vondt om den mannen. Men nå går det over alle støvleskaft, vil jeg påstå. Røsjorde er blitt kontaktet og selv har han beklaget den langtekkelige ventetiden på mine lenge etterspurte dokumenter - bestilt fra hans offentlige journal. Og siden jeg tør hevde at ombud og råd uansett kompetanse er noe orntlig tull, så er det lenge siden jeg forholdt meg til de fjerne og aldri tilgjengelige sjefene på de høyeste postene i departementene. Skal du eksempelvis klage på fylkesmannen er det - tør jeg påstå - dårlig utnyttelse av tid og energi om du stiler klagen til Kleppa. Du når jo aldri frem til sjefen uansett. Han/hun har sekretærer og rådgivere som svarer for seg, og signerer bare dokumenter når han/hun må. Ergo blir ansvaret smuldret opp.

Så derfor er jeg forlengst kommet til at skal jeg bli hørt så må jeg - som det før i tiden het - få administrerende direktør på saken. Han er det som har mest å tape. Får han ikke skikk på medarbeiderne sine så tar han sjanser når man ved neste korsvei skal vurdere stillingen hans på nytt. Men dette er vel kanskje mest kjent i det private næringsliv - der Styret bestemmer øverst oppe på pyramiden.

Omsider fikk jeg altså de 6 etterspurte dokumentene levert på mail – og alle sammen på en dag! Det tok dem sier og skriver 9 dager å effektuere dette og det må vel kunne sies å være rekord?

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/fylkesmannens-kontor-dgeniktene-blant.html

onsdag 16. september 2009

Asylsøkere eller turister?

Sitter her med en sak jeg har funnet hos Fylkesmannen. En kvinne forteller at hun er ansatt ved et asylmottak. Hun har noen spørsmål angående en familie som hun hevder har fått «opphold med begrensninger».

Opphold med begrensninger? Hun forklarer denne formuleringen med at familien har fått «oppholdstillatelse» - og prøv å ta inn over deg denne formuleringen: «men ikke rett til å bli bosatt i en kommune».

Okey. Den ansatte kvinnen gir deretter selv en definisjon av denne formuleringen som lyder som følger: «det betyr at de vil fortsette å bo på asylmottaket». Stopp her! Hva er det jeg ikke får med meg?

Familien har søkt om asyl men er kanske ikke reelle asylsøkere som det heter? Med andre ord – eh...økonomiske lykkesøkere? Kommer faktisk ikke nå på et annet uttrykk for dette fenomenet vi er overlesset med i Norge for tida. Og tro du meg, dette følger jeg godt med på!

Det sies fra denne regjeringen som vi fortsatt skal slite med i årene fremover, at asylsøkere som ikke får oppholdstillatelse skal uttransporteres; og alle vet vi hva det betyr med en rød-grønn regjering. Det betyr nemlig at med en formulering som dette, kan man - enten forlate asylmottaket oppe i Gokk – eller ta Norway Expressen ned til hovedstaden; hvilket de fleste gjør etterhvert. For oppe på Senja f eks der finnes det ikke noe å gjøre for de asylsøkerne som kun har fått «opphold med begrensninger». Og denne kategorien må så vidt jeg kan forstå med min beste vilje være mennesker som UDI «dessverre må si nei til», men siden vi er såå snille i dette landet, så kan de jo ikke kastes på gaten, ikke sant? Så disse som av UDI altså ikke skal få lov til å flytte til en eller annen kommune i dette landet, de får tillatelse til fortsatt å få bo på mottaket oppe i Gokk. Og der får hver person 100 kroner dagen til mat, og tak over hodet. Ytterligere blir det ydet legehjelp, jordmor og sykehusopphold når ungene gjør sin entre – og det gjør de ofte blant denne gruppen, det vet vi også.

Idet hele tatt - hva i helvete er poenget med UDI? Per Willy Amundsen, Frp har hevdet at disse som fremdeles bor på asylmottaket oppe i Skrolsvika på Senja, disse må vi nå få sendt ut av landet. Er det ikke et stort tankekors da at Amundsen i det hele tatt må gå offentlig ut med en sånn erklæring? Jeg vedder på at Ola og Kari Nordmenn ikke skjønner en dritt av dette; selv gjør jeg det først nå!

PS. Det skal også nevnes at denne familien går på skole og lærer seg norsk. DS

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article436655.ece

tirsdag 15. september 2009

Bilder - Cannes

Fra Croisetten en tidlig morgen i november

Valget som gikk i dass

Hvis dette valget representerer folkets vilje – noe jeg tviler på, så blir jeg sofavelger i 2013. At kun 70% av folket gikk til stemmeurnene er for-stemmende! Jeg tror ikke det betyr at de ble foruroliget av en krangel mellom døgenikten og bonden Sponheim og (politikkens største talent noensinne) Siv Jensen – en uttalelse som den homofile Foss var frekk nok til å uttale idag. Det er nok av andre grunner til at det ikke ble et borgerlig flertall og at 30% av befolkningen ble sittende hjemme med pilsen sin.

Erna Solberg er den første man både bør og skal klandre. Denne narsissistiske tobarns-moren fra Bergen som lenge satt på røven og lot som om hun var likeglad med hvordan det gikk med partiet. På kommentar.no der jeg tidligere debatterte; bloggen til Carsten O. Five, ihuga Høyre-mann - der var det ingen tvil om stoda for knapt ett halvt år siden. Ikke nok med at Høyrevelgeren forsvant over til Frp; ble det sagt, men Erna burde «byttes ut» og det prompte. Høyremannen Foss fra det samme sære partiet, der alle homsene har funnet seg til rette etter at de åpnet skapdøra, tillot seg å kalle Siv; politikkens største talent hittil - for nazist. Og dermed stemplet han dengang 30% av befolkningen. Det samme med nok en sjarlatan fra Nesodden, kristenfolkets representant Høybråten, som ikke skjønner bæret. Han mener han kjenner boka si, men hans trosfeller tolker den på sitt vis.

Jeg tror med dette spadetaket ikke at dette valget er representativt for folkets vilje, men siden jeg skal holde meg for god til å insinuere valgjuks, så må jeg dessverre si det som mange tenker og - forgive me if I'm wrong, som det heter på utenlandsk. Men i de neste fire årene er jeg styggelig redd for at Norgespatriotene som fikk 10% oppslutning i skolevalget i år, vil mobilisere langt flere medlemmer i de kommende årene .Og Frp som vaklet på viktige saker på slutten, jfr Jøran Kalmyrs aksept for den samme snikislamiseringen som Siv varslet noen måneder tidligere – denne Kalmyr som mente at folk, les: muslimer, må få bestemme hva de skal trekke på seg i de offentlige bassengene rundt om – han ikke bare dreit på draget – men hadde jeg ikke allerede forhåndsstemt på partiet hans, hadde jeg blitt sofavelger allerede i år!

Tygg på den Siv – dere gjorde flere brølere enn dette - uten at jeg skal minne deg og Liljeroth på det her.

Det sies at folket får de politikerne de fortjener. Jeg sier – sludder. Haddde vi fått de vi fortjener så hadde de folkevalgte - som aldri har vært det, lyttet til sine undersåtter og utført deres gode vilje istedet for å tilfredsstille sine egne mentale virkelighetsforstyrrelser. «Folkevalgt» er en illusjon og en karakteristikk av en person med et altfor stort selvbilde som har brukt albuene og sine velutviklede manipulerende evner til å komme dit makta rår. Et krøllet glansbilde-eksempel er bonden Sponheim, som vi forøvrig helst ser går i glemmeboka , jo før jo heller!

Sosialistene vant - vi nærmer oss stupet!

Dette valget går tydeligvis den veien høna sparker. Med den kaklende Kristin finansminister, sosialisten og kulturknusern, og alle de andre ismenes mor som tillater seg å kalle borgerne hun skal tjene - som spetakler – som fører oss nordmenn lukt til helvete. Nok er nok; jeg verken kan, orker eller har behov for å lese norske nyheter i lang lang tid fremover. Bare tanken på å møte disse trynene igjen på de samme bildene dagen derpå og enda flere uker fremover, byr meg i mot. Jeg blir syk ved tanken!

Jeg trekker skylappene på og demper volumet hver gang jeg hører stemmen til de rød-grønne lederne på radion. Løgnerne, bløffmakerne, de arrogante døgeniktene som gradvis selger landet mitt for knapper og glansbilder. Orker ikke høre mer av deres pennekrigerske, konfliktfylte og stridslystne utsagn om hva som er bra for landet mitt. Deres usaklige og nedsettende meninger om oss velgere som satset alt på lov- og ordenspartiet, som av partilederen ble karakterisert som de tøffeste og mest selvstendige velgerne i landet. Dette landet er korrupt - og vi nærmer oss det uungåelige stupet; uten tvil!

søndag 13. september 2009

«Det finnes alltids en gud»! - Og han finns nede i den norske velferdskassen

Matt. kap. 7: 21-24

Et knippe menigheter som opprettholder livet på våre skattepenger:

Jesus is Lord Worldwide Ministries - Statstilskudd 2009
Islamic Preaching Institute - Statstilskudd 2009
Muslim Senter Furuset Oslo - Statstilskudd 2009
Det somaliske samarbeidssenteret i Norge ( DSSSN ) - Statstilskudd 2009
Den Russiske Ortodokse Kirke, Den apostellike fyrstinne hellige Olga menighet, Moskvapatriarkatet - Statstilskudd 2009
Norges Hindu Religious Service Senter - Statstilskudd 2009
Diamantveibuddhisme Karma Kagyu-linjen - Statstilskudd 2009
Islamic Cultural Centre Norway - Statstilskudd 2009
Al-Redha Islamic Center - Statstilskudd 2009
Anjuman-E-Hussaini, Norway - Statstilskudd 2009
Søndre Nordstrand Muslimske Senter - Statstilskudd 2009
Noor Islamsk Forening NIF - Statstilskudd 2009
Central Jamaat-e-Ahl-e-Sunnat Norway - Statstilskudd 2009
Center Rahma - Statstilskudd 2009
Baha'i samfunnet i Norge - Statstilskudd 2009
Badar Islamsk Kultursenter ( BIKS ) - Statstilskudd 2009
Det Serbiske Ortodokse Kirkesamfunn i Norge "Hl. Vasilije Ostroski" - Statstilskudd 2009
World Islamic Mission - Statstilskudd 2009
Dar-ul Uloom - Statstilskudd 2009
Den Rumenske Ortodokse Menighet i Oslo, De Hellige Martyrer Ioan Romanul og Hallvard - Statstilskudd 2009
Islamic Solidarity Society - Statstilskudd 2009
Den Bulgarske Ortodokse Menighet i Norge - St. Kirill og Metodij - Statstilskudd 2009
Ghousia Muslim Society - Statstilskudd 2009
Buddhistforbundet - Statstilskudd 2009
Yewongel Brehan Church - Statstilskudd 2009
Tauheed Islamic Centre - Statstilskudd 2009
Yari Trossamfunn - Statstilskudd 2009
Den Islandske menighet - Statstilskudd 2009
Den Evangelisk Lutherske frikirke - Forstanderskifte i Flekkefjord menighet
Kristi Forsamling
Alt som er
Jesus Church
Oslo Katolske Bispedømme
Den Islamske Kurdiske foreningen - Statstilskudd 2009
Human-Etisk forbund - Statstilskudd 2009
Foursquare Norge
Kristensamfunnet
Pinsekirken Kolbotn - Statstilskudd 2009
Hare Krishna Tempelet i Oslo, ISKCON - Statstilskudd 2009
Den Iranske Evangelisk Lutherske kirke i Oslo - Registrering og statstilskudd 2009
Det Norske Baptistsamfunn - Statstilskudd 2009
Det islamske kultursenter i Oslo - Statstilskudd 2009
Metodistkirken
Syvendedags Adventistsamfunnet - Statstilskudd 2009

Legg her merke til at Allah har mange venner i Norge. Sugerøret ned i velferdsgodene er det visst heller ikke så få av!

http://www.fylkesmannen.no/DayJournalCalendarDisplay.aspx?m=37432&topid=4746&alias=OA&day=04092009

lørdag 12. september 2009

Veldedighet i Kongo

Det fremstår som en underlig konstellasjon når norske myndigheter og Jan Egeland samtidig beskriver det landet - og da spesielt øst-Kongos korrupte domsstolsystem - som vi forøvrig har vært vitne til de siste månedene etter at to nordmenn er blitt siktet for diverse ubegrunnede forhold og nå dømt til døden fem ganger! Og - det faktum at Norge via FN bidrar med milliarder av kroner tiltross for store motsetninger blant diverse norske prosjekter, blant annet NORAD.

«Med en økning på 15 millioner kom Norges humanitære bistand til Øst-Kongo i 2008 opp i 94 millioner. I tillegg ble det gitt store bidrag fra FNs nødhjelpsfond, hvor Norge er en av de største bidragsyterne. Legger man til den mer langsiktige bistanden var Norges direkte bidrag til Kongo i 2008 på 146 millioner krone, ifølge opplysninger fra Utenriksdepartementet.»

Høsten 2008 overvar jeg en debatt på Litteraturhuset i Oslo og skrev i ettertid dette:

http://www.kommentar.no/xp/pub/t/hoved/381523

Vi husker vel noen av oss TV2's program for noen år siden, der den afrikanske bonden satt og tok livet med ro og med en foraktelig mine hevdet at det ikke var noen grunn til å anstrenge seg; pengene fikk han jo i fanget uansett. Og Jan Egeland som hardnakket påstod at det hadde vært en sultkatastrofe i Niger. TV2's program ble da også en vekker mente mange dengang. Men det tiltross så er det tydeligvis mange «fredselskere» som fremdeles idag har sin egen agenda i denne type saker, spesielt hva gjelder dem som har gjort det til sitt levebrød å sko seg på Norges stadig økende eksport av veldedighet. Tiltross for utstrakt korrupsjon i de angjeldende land i Afrika.

Den samme Jan Egeland, som nok lever godt også han av sin lønn, og som fra 2007 har vært leder av NUPI og tidligere visegeneralsekretær og nødhjelpskoordinator i FN.

Denne mannen deler gladelig ut av våre skattepenger som vi ser av bistandsbudsjettet ovenfor. Men er ikke helt til å stole på. Han debatterer om Kongo som «straffrihetens paradis» i Aftenposten den 8. september, og klandrer den hvite mann for å ha ranet landet. Tja, mon det! Han satt jo også på TV2 som vi vet og motsa TV-teamet som kunne vise til at den påståtte sult-nøden i Niger var en «bløff». Men fortsatt representerer han altså det norske folk med sine underlige uttalelser som både setter Kongolesere i et svært lite flatterende lys samtidig som han fremholder sin påstand om at afrikanere generelt er ofre og har vært det i mer enn 200 år.

Vi så hvordan det gikk da de svarte i sør-afrika kastet ut den «hvite bonden» som hadde holdt den svarte mann i live. Den siste kategorien brant «de hvite bøndenes» gårder og fordrev og faktisk myrdet i opprøret dengang for ikke altfor mange år siden. Men har de svarte bevist at de kunne holde liv i seg selv og sine svarte brødre og søstre? Nei, surprise surprise – gårdene ligger brakk og nedbrent og fattigdommen og kriminaliteten er høyere enn noensinne, etter at den hvite mann forsvant - og overlot landet til disse som vi har sett på bilder i nyhetsmediene den senere tid - der de flirer og ler av de dumme unge norske guttene som har sittet på tiltalebenken i flere uker - og som nå frykter de vil bli skutt en mørk natt uten at noen vil bli stilt til ansvar for ugjerningen.

Hvorfor sørger ikke den samme Jan Egeland for å få nordmennene hjem? Han bør jo kunne argumentere godt for seg, han som sitter så høyt oppe i systemet; der alle andre enn hans egne står i fokus.

Er det ikke på tide å kalle denne mannen hjem og la han få seg en 9-4 jobb der han ikke gjør så mye ugagn? Er det ikke på tide å la folket få bestemme hva vi skal bruke oljefondet til?

Hvem glemmer disse bildene - 9/11

Ingen norske medier viet denne avgjørende hendelsen igår den 11. september oppmerksomhet. Men er du villig til å gå på akkord med friheten? Vi kan være iferd med å miste den når som helst.

http://www.foxnews.com/video2/video08.html?maven_referralObject=6429http://www.foxnews.com/glennbeck/index.html

Fylkesmannens kontor – døgeniktene blant oss

Hva gjelder Fylkesmannens kontor for Oslo/Akershus så demonstreres fremdeles en avmakt overfor mennesker som kjenner sine rettigheter. Kommer du på kant med disse som fremstår som noen døgenikter, så kan du være sikker på at du blir aldri glemt. Dette skjer i disse dager når jeg bestiller journaler fra det offentlige register på nett. Treneringen består i at jeg f eks får ett og ett dokument over flere dager. Fylkesmann Hans Røsjordet, Frp bør komme med en legitim forklaring på dette og jeg avventer svar fra ham.

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/dgeniktene-blant-oss.html

fredag 11. september 2009

Forliksrådene bedriver urent spill

Det er nå noen dager siden responsen på min klage på Forliksrådets leder Anne M Oudmayer forelå på den offentlige journalen hos Fylkesmannen. Jeg har fått tid til å reflektere som det heter, og skal idag og imorgen fortsette argumentasjonen - hva gjelder Forliksrådet som lyver og Fylkesmannen som trenerer.

Forliksrådet

Det som er skremmende med FR når de lyver det er at konsekvensen blir så mye verre enn om saken var blitt behandlet i Tingretten. Det fordi vi der er blitt henvist til en slags domstol som ikke egentlig er en domstol. FR' medlemmer er legmenn og kvinner. Det sitter ikke en eneste fagdommer i den «retten» - med juridisk bakgrunn. Det til tross har de domstolsmyndighet. Disse personene er mennesker som selv har stilt seg til rådighet for kommunen. Noe vi alle kan gjøre. Selv har jeg stått på listen over meddommere for Tingretten i Oslo. Jeg har forøvrig studier bak meg på det juridiske fakultet, og jeg tør påstå at jeg har en god porsjon innsikt i hvordan tolke «loven» generelt.

FR's medlemmer er altså mennesker som deg og meg med sine gode og dårlige sider. Men en legmann/kvinne uten et forhold til lover og regler og attpåtil personer med svært slette menneskelige egenskaper - er en fare for rettssikkerheten. Fordi dommene de etterlater seg i kjølvannet av en mekling ikke er noe annet enn en ren vilkårlighet. Når en mekling skal gjøres unna på 15 minutter så sier det seg selv at det må bli overfladisk. Og skal du gjøre en god jobb som megler bør du i det minste være en god menneskekjenner. Er du en manipulerende person med utpregede kontrollbehov, er du også en person som utstråler dette i møte med andre. Og som FR' medlem bør du i allefall ikke lede selve meklingen.

I min sak ble jeg konfrontert med en leder som er noe av det mest usympatiske menneske jeg har truffet på i en slik sammenheng. Der poenget er å «skremme» folk fra å gå videre i rettssystemet. Noe som i så fall koster samfunnet enorme summer hver dag. Riktignok er en slik megling gratis for alle parter. Men hva hjelper det når det hele svinner hen til å bli en forestilling for galleriet.

Jeg har siden jeg startet denne bloggen blitt kjent med andre personer som har møtt til mekling i FR. Og de sier alle som en at de opplevde denne s.k. meglingen som totalt meningsløs. Bortkastet tid! Og alle har de den samme historien å fortelle; arroganse, frekke kommentarer, følelsen av å bli overkjørt (av en bulldozer) - total mangel på empati!

Det må kunne sies at det er en u-kultur i Forliksrådene i Oslo. Og antagelig også i resten av landet. Og selv om vi har muligheten til å henvende oss til diverse råd og nemder i ettertid med klage, så har disse kun veiledningsrett. Også de ombud og råd som besitter juridisk kompetanse. Men det eneste vi som enkeltpersoner kan oppnå i møte med disse, er at de sier seg enig i at noe er galt. Det er alt de kan gjøre. De syndige går fri uansett!

FR's leder, den usympatiske Anne M Oudmayer's oppførsel under mekling, er av statsadvokaten karakterisert som «grov uforstand i tjenesten». Domstolloven sier klart at dette kan straffes med bøter og ved gjentagelse kan hun miste stillingen. Men det tiltross så går hun fri. Vi andre har kastet bort verdifull tid og fått en vilkårlig dom og har bare ett alternativ om vi ikke er fornøyd; anke og betale skyhøye gebyrer for i det hele tatt å få saken tatt opp i Tingretten i første instans. Og selvsagt der møte med advokat som koster en formue.

Jeg er ikke den eneste som er opprørt!

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/09/forliksradet-lyver-fylkesmannen.html

torsdag 10. september 2009

Partiets talsmenn er drittlei

Fremskrittspartiets talsmenn er kanskje slitne nå? På Facebook-siden til Siv Jensen stilles det uttallige spørsmål fra potensielle velgere. Mange har knapt hørt om Frp kan det virke som; de stiller spørsmål som om de er totalt uvitende om partiets politiske ideologi. Men at de spør er positivt. At de ikke alltid får svar må de vel regne med. Det er visst stor pågang hver eneste dag. Og partiet har satt sine «rådgivere» på post og svarer som regel etter noen dager.

Et spørsmål som jeg har regisrert er stilt et par-tre ganger er hvordan partiet ser på temaet homofili . Som de fleste vet var det stor interesse rundt den nye ekteskapsloven som ble vedtatt med få stemmer. Og siden vi vet at de homofile kun er representert av en promille i befolkningen var det mange som ble såra og vonbråten over å bli rævkjørt på dette viset.

To partier utmerket seg og var aktive pådrivere mot at den loven som har eksistert siden tidenens morgen mer eller mindre, ble endret til en simpel lov der alle og enhver kan gifte seg med hverandre. Krf og Frp sa klart fra at de ikke støttet dette lovforslaget og at deres talsmenn var 100% imot. Dette og det faktum at selv kristne, som ikke ønsker at landet skal overflømmes av muslimer har av disse to grunner funnet veien over til Frp. Det er det ingen som har betvilt. Spesielt ikke det faktum at Krf's kjernevelgere har skiftet partitilhørighet.

Det faktum at potensielle velgere har stilt spørsmål til Siv&co om hvilke synspunkter de har på de homofiles rettigheter og det faktum at ingen i partiet av deres rådgivere har svart på dette, har jeg funnet tankevekkende. Jeg bestemte meg derfor for å svare utfra partiets eget ståsted med at Frp og velgerne er 100% imot den nye ekteskapsloven. Innlegget ble slettet. Jeg la det inn på nytt. Ingen utlegninger om homofile; kun det faktum jeg nevner her som er partiets politikk på det området.

Rådgiver Liljeroth ser seg nødt til å slette nok en gang og sender meg en mail. Den lyder som følger:

«FrP er et parti for alle og har programfestet at vi ikke vil diskriminere på bagrunn av kjønn, etnisitet eller religion. Det betyr at vi heller ikke gjør det mot de homofile eller lesbiske.At vi stemte mot ekteskapsloven, og er i mot adopsjon og assistert befruktning for homofile er av hensyn til barna. Noe vi også har redegjort for tidligere på Sivs side, og som står omtalt i vårt program.»

«At vi stemte mot ekteskapsloven» betyr retorisk at Frp stemte mot ny ekteskapslov og at vi dessuten dengang kunne notere oss at 100% var imot; enkelt og greit. Det som blir motstridende her for Liljeroth - er tydeligvis det faktum - at hun ikke er villig til å se at den korte setningen «at de stemte imot» er et signal til spørsmålstillere på Facebook om at ekteskapsloven og det faktum at partiet er - «i mot adopsjon og assistert befruktning for homofile» er relatert til ett og samme tema.

Her mener jeg vi ser en bevisst eller ubevisst fornekting av det faktum vi velgere tror på, nemlig at Frp er villig til å bidra til å få satt en strek over denne perverse loven sammen med Krf. De er imidlertid ikke enige seg imellom hvordan de skal formidle dette til spørsmålstillerne nå før valget. Alle blir «invitert» inn i varmen til Frp. Derfor uteblir svaret. Og derfor ønsker de ikke at jeg taler deres sak, les: velgernes, - formulert med min retorikk.

Uærlig? Eller bevisst omgåelse av sannheten!

onsdag 9. september 2009

Novasol, del 3 - "Kjeltringer"

Ja så var det Novasol, da! Som tidligere sagt i mitt møte med Novasol i Forliksrådet, endte dette med en dom mot meg. Novasol oppførte seg skammelig og det skulle bli enda verre. Meklingen i Forliksrådet opplevde jeg som «brød og sirkus». Jeg ble tiet ihjel og da motparten, Novasol som ble møtt med blide smil og uvanlig stor forståelse av FR's leder, hevdet at de aldri hadde hatt til hensikt å betale meg for det omtalte hotel-oppholdet – se «Novasol feriehusutleie». Så hevdet deres advokat Stefanie Sørensen med tyngde at dette skulle jeg værsågo få betale tilbake! Min protest og opplysning om at jeg hadde skriftlig bekreftelse på at de var villig til å betale og at beløpet forlengst var overført til min konto, ble møtt med hissige protester fra Novasols advokat og en enda hissigere FR's leder som ba meg tie. Hvilket jeg faktisk gjorde etter dette.

Jeg fikk altså en dom mot meg tiltross for at jeg kunne legge frem beviser på at dette var feilaktig dømt. Det første jeg gjorde var å lete frem mailen/bekreftelsen på min lap-top. Kopierte den og sendte den avgårde, denne gangen pr post, til henholdsvis Novasols advokat, og Novasols daglige leder i Oslo, Grete Sexe. Idet jeg henviste til dommen og det faktum at den var fattet på feil grunnlag, samt vedlegg som skriftlig bekreftet forholdet.

Mao skulle man jo da tro at saken burde kunne løses på en sivilisert og en fornuftig og minnelig måte. Nei, med all tydelighet kan jeg konstatere for leserne - ikke med Novasol som motpart. Siden jeg ikke har en scanner skal jeg skrive ned bokstav for bokstav ordlyden i svaret fra Grete Sexe, daglig leder i Novasol, Norge:

«Kjære Sidsel Dahl. Vi viser til ditt brev datert 1.7.2009, hvor du ber om at vi trekker kravet om tilbakeføring av summen NOK 474,-. På bakgrunn av ovennevnte og i takt med Forliksrådets dom, ser vi oss dessverre ikke istand til å imøtekomme Deres krav. Vi håper allikevel at saken er blitt belyst på en akseptabel måte, og vi ser fram til på et senere tidspunkt og igjen ønske dem velkommen som vår gjest».

At frk Sexe ikke makter å forholde seg til høflighetsformen; De, Dem og Dere skal jeg se mellom fingrene med. Men det burde si noe om seriøsiteten til dette firmaet som gjør seg til kjeltringer for skarve 474 kroner! At Novasol ødela min 6 ukers ferie og at jeg aldri fikk gjennomslag for erstatning for s.k. tort og svie, det er så. Men at de er så arrogante at de ønsker meg «som gjest tilbake ved en senere anledning»; se det oppleves ikke som noe annet enn en oppfordring til – ja hvordan skal jeg uttrykke det? Hva med denne underliggende lille trussel: «en aldri så liten hevn»?

tirsdag 8. september 2009

Novasol, del 2

Da fortsetter jeg like godt på historien om Novasols skammelige oppførsel mot meg som kunde. Etter en natt på hotel kunne jeg låse meg inn gatedøren midt i Cannes; bare noen meter fra den berømte Croisetten og filmfestivalpalasset der berømtheter i mange år har tråkket på en rød løper foran uttalige papparazier. Min første erfaring med oppholdet ble heisen som sto, og mitt slit med å bære mer enn 20 kg bagasje i en koffert opp hele 5 etasjer. Er ingen ung hingst så hjertet banket uvanlig fort og illevarslende. Møtet med rommet innerst i en lang korridor var ikke hva jeg hadde forventet meg så skuffelsen var til å ta og føle på. Litt som dengang jeg befant meg selv i møte med rommet i Magaluf der heller ingenting stemte.

Det sies at man skal være rask med å reklamere så jeg tok kontakt med den unge Gillet mandag morgen. Straks etter var han på pletten; dundrende på min dør. Banet seg vei inn i leiligheten og trykket seg opp - sier og skriver 5 cm fra meg, og sa med all den forrakt han vel kunne oppdrive: «what is your problem, madam». Siden madamen ikke er spesielt lettskremt; spesielt i forhold til unge jyplinger fra Middelhavsområdet fikk han ingen respons annet enn at «det er noe alt vesentlig som mangler her». Jeg skal ikke trette leserne med detaljer men klagen lignet svært mye på det jeg opplevde i Vingsaken som jeg her har beskrevet.

Den truende adferden og det som senere skulle oppleves som usedvanlig uoppdragen oppførsel var ikke overraskende; jeg hadde her å gjøre med det vi, som har reist i Frankrike ofte treffer på; en arrogant drittsekk. Jeg ser ikke bort fra at mye av dette kan tilskrives det velkjente macho-fenomenet som vi single også fremdeles kan møte i vårt eget land. Men i Norge tør jeg påstå at oppførselen som regel er mer kamuflert. Franskmenn er bare ufine; rett frem uten skrupler!

Nå hadde det seg sånn at ingen heller hadde informert meg om at hele bygget og spesielt den delen som lå rett under min leilighet var under renovering. Med dertil boring, hamring og snekring fra tidlig morgen til sent på kveld 6 dager i uken. Etter 3 uker var jeg mildt sagt sliten og bestemte meg for at nok måtte være nok for denne gang. Legeattest ble fremskaffet og flybillet bestilt i løpet av 1 uke.

Depositumet på 200 euro ble underslått på følgende måte: dagen før jeg skulle sjekke ut ble jeg bedt om å sette nøklen i døren når jeg forlot rommet. Ansvarsfull som jeg anser meg for å være var det ikke i mine tanker å sette nøklen i døren på utsiden noe som fremsto som en invitasjon for hvem som helst til å låse seg inn. Låsesmed måtte derfor innhentes og iflg Gillet kom den regningen på ca 900 kroner. - Skal si de tar seg godt betalt; låsesmedene i Frankrike, forresten!

At det var første gang at noen hadde blitt bedt om å sette nøklen i døren var udiskutabelt men ansvaret var og ble mitt iflg Novasol. Tja, mon det?

Denne historien utspant seg senhøstes 2008; jeg har til dags dato fremdeles ikke fått tilbakebetalt det innbetalte depositumet. Dette kaller jeg skammelig av et verdensomspennende firma som Novasol! Men hvis du tror at deres skammelig oppførsel ender her tar du feil. Saken havnet i Forliksrådet som kjent; med en frist på 1 måned til å anke til Tingretten.


Fortsettelse følger!

mandag 7. september 2009

Bilder fra Cannes - stranden langs Croisetten

I disse mørke september-dager kan man tillate seg å drømme om varme dager med sol fra klar, blå himmel. Tatt i november 2008.

Forliksrådet lyver – Fylkesmannen trenerer

Forliksrådet har svart Fylkesmannen hva gjelder min klage, jfr http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/08/saken-min-erfaring-med-forliksradet.html

Ikke uventet trenerer arkivansvarlig Kluften hos Fylkesmannen etthvert forsøk fra meg på å få saken min overført på mail. Jeg har bestilt den for flere dager siden. Også via saksbehandler Åshild Moi, men fremdeles mandag den 7.september har jeg ikke mottatt noe som helst. Saken min ble journalført den 27.8. og er mottatt av andre som har bestilt den i hht prosedyre om dette!

Svaret er til tross for denne treneringen gjennomgått - fordi «andre» har vært velvillige og oversendt den via sin egen mail.

Svaret fra Forliksrådet er løgn! Er ikke stort mer å si om det.

Imidlertid kan jeg opplyse om at saken min ikke lenger blir behandlet av rådgiver/fylkesmann Moi, men av Kluften som er ansvarlig for arkivet.

Dette virker ureglementert men jeg jobber med saken som vil bli belyst i sin fulle bredde.

Novasol - feriehusutleie

Novasol http://www.novasol.no/
er et verdensomspennende utleiefirma som startet opp for en del år siden, antagelig da jeg selv sørget for å selge hus og bondegårdsferier i Danmark, i min ungdom her i Oslo via et lite firma. Idag leier Novasol ut hytter i Norge og i Frankrike blant annet, og idag og noen dag(er) fremover skal jeg sette søkelyset på deres skammelige oppførsel mot sine kunder.

Som man kan lese i et av mine andre innlegg her, har jeg personlig vært utsatt for deres arroganse. Som altså endte med en klage til Forliksrådet. Denne klagen er interessant sett i lys av at jeg igår ved gjennomgang av Fylkesmannens offentlige journal oppdaget en temmelig nøyaktig beskrivelse av min egen surrealistiske opplevelse med disse, som under Domstoladministrasjonen skal utføre oppgaver som Tingretten helst vil slippe å se høyere opp i systemet. Svært interessant - og en sak som kan bli tatt opp i sin fulle bredde så fort jeg får tak i vedkommende som har forfattet sin klage til fylkesmannen - med bakgrunn i den samme erfaringen jeg selv gjorde. Dette poenget bør derfor ligge inntil videre. Men en sak som kan bli avgjørende for min egen anmeldelse av FR's leder, som ennå ikke er nevnt med navn.

Novasol driver altså med utleie av hus og leiligheter. Mao er nøkkelutlevering et viktig poeng om avtalen skal kunne gjennomføres. Forunderlig nok har de ingen god kontroll på den biten. Historien kort fortalt: Jeg hadde informert om min ankomst pr fly til Nice flyplass, som hvis flyet var i rute skulle lande kl 18.30. Tidspunktet burde i og for seg være irrelevant, fordi fly kan jo være innstilt, forsinket og det ene med det andre! Jeg ble bedt om å gjøre representanten i Cannes, der min leilighet skulle stå til disposisjon i 6 uker - oppmerksom på ankomstid. Til dette trakk han den slutning om når jeg da «burde» være fremme for å få utlevert nøkler. Nøkkelutlevering var fast på lørdager hvilket kan by på flere probemer enn de som Novasol satte meg i.

La meg forklare: Mr Gillet i Cannes kom på at jeg allikevel ikke ville nå frem til kontorets stengetid – kl 19.00 og ga således beskjed om at «sorry, jeg kunne ikke forvente at han skulle være tilgjengelig etter dette». Mitt forslag til at nøkler kunne hentes på stedets lokale bar, ble først nedstemt men senere innvilget. Imidlertid ble dialogen mellom Novasol og meg drøy og langtekkelig av flere grunner, innen jeg dro fra Norge, noe som jeg kan komme tilbake til en annen gang. Og det endte med at Novasol i Norge innrømmet meg å betale for det hotelloppholdet jeg var nødt til å bestille den første natten - og egentlig den andre også, siden Mr Gillet ikke ville være på kontoret før mandagen etter. Men siden jeg omsider fikk medhold i å hente nøklene i en bar, kan de takke meg for at deres utgifter ikke ble større enn 474 kroner for en natt på hotell.

Jeg regner med at siden du har lest så langt, er du også nyssgjerrig på slutten av denne historien, som jeg skal fortsette på imorgen. Du vil antagelig ikke tro på historien. Men som historien med Forliksrådet er den faktisk sann!

http://miaculpa2009.blogspot.com/2009/07/min-egen-surrealistiske-historie.html

søndag 6. september 2009

Norge - tilbake til middelalderen

Å lytte til en av de sjeldne debattene på NRK nylig var en underlig opplevelse av hvilket kaos som hersker i Norge, som et av de rikeste land i verden. En kakofoni av stemmer i munnen på hverandre avbrutt av en programleder som med styrke avslår å ta hijab-debatten i vinter til nye høyder. Stemmer som ikke snakker norsk etter mange år i Norge, men en bablende forsamling som det tiltross har klare meninger om hva de forventer av det landet de visstnok har flyktet til.

Vi aner at debatten er holdt i en moske på Grønland, en bydel i Oslo besatt av muslimer som av muslimer forventer at det skal være slik. «Grønland er vår bydel», som en muslim uttalte her forleden da han frustrert måtte innse at så ikke var tilfelle. Idag leser vi da også at homsene - bevisst målet eller ikke, har bestemt seg for at dette skal de ikke ha noe av. Demonstrasjonen igår og signalet om at deres gay-parade skal gå over Grønland neste år, var i allefall ikke et signal om å gå på ski der nede - der kvinner flakser rundt i fugleskremselslignende gevanter og skremmer hvite etniske småbarn som spør seg om det er hekser fra de norske, gamle eventyr de bivåner; klyngende til sine mødre og fedre på handleturer i bydelen som for ikke altfor mange år siden var en idyllisk, eldre bydel i Oslo. Som Grorud; som Rodeløkka der jeg selv kjøpte leilighet på 70-tallet, dengang da det var hipt å investere der.

Når det er sagt så hørte man også norske stemmer fra unge menn og kvinner som har vokst opp med foreldre som har vært seg sitt ansvar bevisst og integrert seg i det norske samfunn. Eks-advokaten som har funnet seg et yrke som politiker, er ikke helt på jordet; han har faktisk mange viktige poeng og gjør det han kan for å sette sine egne landsmenn på plass. Vi aner at disse hovedsaklig er pakistanere. En folkegruppe som har markert seg i politikken i – underlig nok – så forskjellige partier som Venstre, Høyre og SV. Endog i partiet Frp - mennesker som ofte forstås er høyt utdannede personer fra Iran. Som ikke har flyktet til Norge for at deres land's undertrykkende regime skal påvirke hverdagen deres i et fritt land.

Representanter fra andre land i Asia er selvsagt ikke del i dette kaoset, som råder i altfor mange innvandrergrupperinger i Norge, det er de altfor intelligente til. Riktignok har de skjevere øyne enn oss mange av dem, men de jobber og betaler sin skatt og vi deler gjerne tanker og ideer med disse, som respekterer det landet som har tatt imot dem som medmennesker – og mennesker som vi gjerne trykker til våre hjerter, uansett ytre atributter.

fredag 4. september 2009

Trenger vi et homse-politikorps?

Politihøyskolen har nå - med tullebukken og justisministeren Knut Storberget åpnet for at «alt mulig rart» glatt går gjennom de tidligere strenge opptakskriteriene. Nå trenger de ikke engang snakke norsk, forstår jeg. For man «snakker» ikke norsk bare fordi man har lært seg å gjøre seg forstått. Selv «snakker» jeg ikke verken spansk, fransk eller italiensk selv om jeg kan gjøre meg godt forstått på disse språkene når jeg ferierer i disse landene. Spansk «snakker» jeg aller best på grunn av lange opphold i landet.

Klart vi bør ha politifolk som identifiserer seg med sine egne landsmenn og omvendt, men når vi har så mange ulike nasjoner i landet, blir det vel snart en såpass stor utskiftning at vi snart ikke møter på en eneste etnisk nordmann - om døgenikten Storberget får fortsette sitt harakiri på det norske folk!

Selv har jeg møtt på små, spinkle spjælinger i politiuniform; kvinnelige sådann. Hvor skal hun kunne gjøre en forsvarlig tjeneste? Som utsendt representant når A/B-gjengene stikker hverandre til døde? Forresten er det ikke lenge siden jeg møtte på en annen asiatisk kvinne i uniform. Hun tok på seg oppgaven å sørge for at min klage på et medlem av Forliksrådet, som jeg har omtalt her tidligere - ble effektuert. Når henleggelsen etter få dager var et faktum så var begrunnelsen at «politiet ikke fant grunnlag for» annet enn å henlegge denne som var «kodet» som en «underslagsak». Tiltross for at denne anmeldelsen overhode ikke gjaldt en «underslagsak». Kvinnen snakket et forståelig norsk, men hun har altså ikke maktet å sile min sak inn der den burde ha vært etterforsket. Tilfeldig? Jeg vet at når man «snakker» et annet språk så er det fristende å være slepphendt når man leser et dokument; man feier lett over med harelabb. Kan dette ha medvirket til at den asiatiske politikvinnen «kodet» min sak under feil tema?

Forresten siden vi nå har noen håpløse sosialister som styrer landet vårt, så er det vel bare et tidsspørsmål innen Knute-gutten nå får homsene inn på ro-og-orden-skolen? Så kan de sendes ned på Grønland for å patruljere når homsene bestemmer seg for en bit kebab? Så de slipper bli trakassert av muslimer som finner det ekkelt å bivåne menn som kliner med menn!

Mange muligheter nå om dagen!

torsdag 3. september 2009

Tiden er for lengst inne!

Nå er det bare et tidsspørsmål innen vi får vite hvilke politikere vi skal forholde oss til de neste fire årene. Det er tid for forandringer en masse! Partiledere fra de aktuelle partiene har mest hånet oss for de valgene vi allerede har gjort og virker svært lite troverdige. Men vi aner hva som driver de fleste – og det er å få kjøre svarte limousiner med egen sjåfør.

Denne kranglingen om hvem som skal regjere sammen med hvem, er uverdig men lite vi som befolkning kan gjøre noe med, annet enn å drive våre egne valgkamper. Selv har jeg gjort mitt beste for å informere om ideologien sosialisme. Denne ideen om at alle er vi like både utenpå og inni; selvsagt er vi ikke det. Våre evner til kognitiv resonnering er forskjellig. Noen er faktisk mer intelligente enn andre. Noen er mer praktisk anlagt enn andre, og noen har kanskje en sosial intelligens som overgår andre igjen. Så hvorfor skal noen, les: sosialistene oppnevne seg til spesialister på hva «som er best for befolkningen» - med dertil infame reguleringer!

At vi er født med hver vår personlighet er noe jeg har vært overbevist om i mange år. Og at miljøet vi vokser opp i er medvirkende årsak til hvordan vi forholder oss til våre medmennesker på godt og ondt. Noen faller utenfor på grunn av foreldre som ikke strekker til fordi de selv har hatt en problematisk oppvekst. Andre igjen har kanskje blitt dullet litt for mye med? Å oppdra barn er en utfordring fordi vi ikke er nok informert om det faktum jeg selv tror på; det å vite nok om barnets personlighet ved fødselen – slik at vi kan ta vare på dets egenart.

At vi har inkompetente politikere både i nåværende regjering og i opposisjon, er jeg ikke i tvil om. Det er bare å lytte til retorikken de forholder seg til i debatter og intervjuer. Knut Storberget høres svært pinglete ut og «er enig med alle i debatter», som Per Sandberg, Frp uttrykte igår i en av kanalenes valg-program. Jens Stoltenberg høres ut som om han går på auto-pilot; og lever i en annen verden; de harde 30-åra? Kristin Halvorsen, uten relevant utdannelse sto på krava og fikk Finansminister-posten og har problemer med å gjøre seg troverdig med sine insisterende påstander om hvor flink hun har vært; dårlig samvittighet har hun i hvertfall ikke. Åslaug Haga er jo ute av bildet og dialekten til hennes etterfølger får hårene til å reise seg i nakken. Uff, kan hun ikke legge om til bokmål!

Siv Jensen har utviklet seg de siste årene fra å være ei jente med lang, blond hestehale til å bli en verdig representant for folket. Hvem kan vel takke nei til hennes lovnader om å bruke penger? Og spør meg hvilken nordmann som ikke ønsker muslimer tilbake til langtvekkistan! Det er flere av dem enn de selv vil innrømme; stakkars mennesker som frykter sine naboer fordi de oppfattes som politisk ukorrekte! Så derfor går vi til stemmeurnene om få dager, finner frem til riktig stemmeseddel og krysser av på listen over personer vi ikke ønsker skal styre oss – verken nå eller i fremtiden!

Godt valg!

onsdag 2. september 2009

Sosialismen – verdens undergang

Det kan ikke lenger være noen tvil om hva budskapet til Jens statsminister er. Han skal skattlegge oss - og denne skattleggingen vil måtte eskalere. Han er en ektefødt sosialist og bruker oljefondet som et gambling-fond. Dette er allerede bekreftet da vi vet at vi bare det siste året har tapt «milliarder». Milliarder vi burde ha investert i fremtiden. På utdannelse, på forskning, på omsorg for eldre og syke, på veier.

Alle bør ha lagt merke til at argumentet til Jens har vært at vi må spare av oljefondet for dårligere tider. Spørsmålet er da: hvilke dårlige tider er det han sikter til? Her kan det jo bli med rene gjetninger, men mange fakta ligger i dagen.

Eksempelvis det faktum at oljen kan ta slutt. Men vi produserer gass og noe som har overtatt for oljen allerede. Han har ikke svart klart på om han vil tillate boring i Lofoten; symptomatisk for Jens som aldri svarer direkte på et spørsmål.

Nok et eksempel er at Jens har bidratt til avtaler som åpner for at «hele verden» kan flytte hit og/eller at oljefondet skal fordeles på «resten av verden». La det bli med disse to gjetningene. Og prøve forstå hvorfor han heller skattlegger og raner folks eiendom og inntekt enn å bruke av de milliardene som allerede står på oljefond-boka - og ikke minst de milliardene som Norge har i overskudd hvert år.

Forstår vi de nevnte forutsetningene så blir det snart enklere å fatte retorikken til Jens og sosialistene. Det er og blir mer og mer innlysende at Norge ved den sosialistiske regjering har til hensikt å skatte folk ihjel for å dekke de utgifter vi har og vil få i fremtiden - ved at befolkningsøkningen vil stige drastisk de neste 10-30 år. Og det ikke fordi Ola og Kari føder «nok» barn. Ikke engang SSB legger skjul på dette. Selvom de forsøker skjule de relle fakta så godt de kan.

Islam er her for godt og med den muslimenes vilje til å føde unger som kaniner. Vi kan nå bare gjøre vårt for å stoppe denne mentalt forstyrrede ideologien og det er bare kreativiteten som setter grenser. Frp er et parti som er kreative i så henseende og vi kan håpe at de blir istand til å frigjøre oss fra avtaler sosialistene har inngått uten å spørre oss. Symptomatisk for sosialismen; det tres reguleringer og infame lover over oss uten å spørre!

Det siste er nå hva USA opplever i disse dager via den tidligere organisatoren Hussein B Obama. Nå USA's president – en brikke i spillet om «slutten på kapitalismen i Amerika».

tirsdag 1. september 2009

Bilder fra Mougins i Provence

Høstbilder fra den sjarmerende lille byen en kort buss-tur fra Cannes.

Sosialisme – del 2

Dr Lyle H. Rossiter jr., M.D. «The Liberal Mind: the psychological causes of political madness»

«In the course of this analysis, The Liberal Mind asks and answers the following critical question: Why would anyone want a political system that restricts personal freedom instead of enhancing it; denounces personal responsibility instead of promoting it; surrenders personal sovereignty instead of honoring it; attacks the philosophical foundations of liberty instead of defending them; encourages government dependency instead of self-reliance; and undermines the character of the people by making them wards of the state?»

Dr Lyle H. Rossiter, en anerkjent amerikansk spesialist i psykiatri, har skrevet denne boken med titelen «The Liberal Mind». Den handler om mennesker som gradvis utvikler traumer som starter allerede i barndommen. Og senere får disse til å handle mot bedre vitende; mildt sagt. Sosialisme er ren skjær misunnelse over at andre ikke har det like vondt eller dårlig som dem. Det starter med at barnet ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten som det har behov for. Min egen oppfatning er i tillegg den at vi som forskjellige personligheter fra fødselen av, reagerer forskjellig på dette. Andre er mer ressurssterke enn noen og takler livet rimlig godt; alt tiltross.

Kompetente mennesker vet at de kan styre sine egne liv gjennom et frivillig samarbeid med sine medmennesker. Og siden de elsker en verden med frihet til å velge å leve sine liv som de ønsker, har de ikke behov for - og nekter - å underordne seg et regime som undertrykker disse valgene - som sosialismen er en ekte eksponent for. Vi er født med en fri vilje men ønsker et strukturert samfunn der lov og orden står i første rekke. Med en ansvarlig regjering som respekterer folkets vilje og ikke begrenser dets frihet ved å pålegge oss regler som er undertrykkende i sin form - og som fratar oss retten til å rå over egen eiendom. Eller med andre ord en konstant strøm av krav om å underordne oss en kollektivistisk samfunnsorden, der staten skal bestemme over oss fra vugge til grav.

Oppskriften på et samfunn med muligheter for alle mennesker blir kontinuerlig satt under press fra sosialistene, som gjennom sin ideologi overfører ideene sine på et folk som blir stadig mer undertrykket. Sosialisten har et ekstremt behov for trygghet. Den trygghet de savnet i oppveksten da de trengte den som mest. Deres behov for at staten skal tre inn som et betryggende alternativ til familien - med sine endeløse garantier og reguleringer. Dette syklige behovet er sosialisten forberedt på å forholde seg til for å få gjennomført sin ideologi, via sin rolle som part i en regjering og dette om så måtte være på bekostning av et sivilisert og fritt samfunn. Han/hun søker via den for ham trygge og klamme staten - et liv som garanterer ham oppreising for urettferdighet, traumer, hjelpesløshet og ydmykelser han erfarte i oppveksten av sin egen familie.

Han/hun tror dette er gjennomførbart ved at han foreslår - samt får gjennomført lover og regler som fratar ham et ansvar han selv ikke ønsker i sitt voksne liv. Han ønsker gjøre staten om til en - etter hans oppfattelse en ideell familie. Og måtene han ønsker gjennomføre denne syklige trangen, er å tvinge kompetente mennesker til å underordne seg - på bekostning av friheten vi alle er født inn i denne verden med.

«The liberal agenda’s basic principles are not only antithetical to our most cherished liberties; they are also directly contrary to all that is good and noble in the human enterprise. The Liberal Mind is the first work to explain why modern liberalism appeals to the irrational tendencies of the human mind».